Hvordan håndtere usikkerheten rundt økte tollsatser i kontraktsforhold?

I dette nyhetsbrevet diskuterer vi hvordan dette handelspolitiske landskapet kan påvirke eksisterende og fremtidige kontraktsforhold, og hva næringsdrivende kan og bør foreta seg.

Som diskutert i våre Tariff and Trade Alerts fra april og mai 2025, har Trumps økte tollsatser ført til en rekke mottiltak og spenninger. En økning i tollsatser vil påvirke de aller fleste næringsdrivende i større eller mindre grad. Mens det for noen kan være snakk om små endringer som nokså enkelt kan overvinnes, kan det for andre være dramatisk og i verste fall eksistenstruende. Alle næringsdrivende bør derfor benytte pausen til å gjøre grundige vurderinger av hvordan ulike tollscenarioer vil påvirke virksomheten, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere konsekvensene. 

En viktig del av slike analyser, er å kartlegge hvordan nye og endrede tollsatser påvirker virksomhetens avtaleforhold. Hvilke konsekvenser kan (og bør) økte tollsatser få for eksisterende og fremtidige avtaleforhold? Hvordan påvirker endringer egne kontraktsforpliktelser? Vil en økning i tollsatser skape en risiko for at kontraktsmotparten ikke lenger vil oppfylle i henhold til avtalen? Er det risiko for at din egen virksomhet ikke vil klare å oppfylle sine forpliktelser?

Når betingelser og forutsetninger brått kan endre seg, vil en klar forståelse av det juridiske spillerommet kunne være viktig.

Eksisterende kontraktsforhold

Et første spørsmål er hvilken innvirkning endrete tollsatser kan få for eksisterende kontraktsforhold. 

Hvem av kontraktspartene som bærer risikoen og ansvaret for økte tollsatser, vil bero på en tolkning av den enkelte avtale. Det første en bør gjøre, er derfor å gå gjennom alle avtaler med dette for øye. 

Det er ikke uvanlig at avtalen regulerer eksplisitt hvem som har ansvaret for fortolling av leveransen. Partene kan for eksempel ha benyttet standardkontrakter eller avtalt standardbetingelser som angir hvem som har ansvaret. Der det ikke er benyttet standardvilkår, kan partene likevel ha tatt uttrykkelig stilling til spørsmålet om toll. Er avtalen taus, vil de avtalte leveringsbetingelsene eller den avtalte prismekanismen kunne være relevante. 

Uavhengig av avtalens risikoregulering, vil en økning i aktuelle tollsatser kunne endre forutsetningene for oppfyllelse av en avtale. Det vil enten bli dyrere å levere eller å motta varen eller tjenesten. Spørsmålet som oppstår er derfor om det finnes mekanismer man kan benytte for å justere eller endre avtalen, enten for å redusere de negative konsekvensene eller sørge for at balansen i avtalen forblir den samme. Slike mekanismer kan finnes både i selve avtalen og i de generelle reglene som utfyller denne. 

Force majeure

Force majeure-klausuler er noe man finner i de fleste avtaler. Det avtales mange ulike varianter av slike klausuler, både med tanke på vilkår og virkninger. Kort sagt vil en force majeure-klausul typisk gi en part anledning til å suspendere egne kontraktsforpliktelser dersom det oppstår en ekstraordinær hendelse utenfor partens kontroll som hindrer kontraktsmessig oppfyllelse, og som ikke med rimelighet kunne vært unngått. 

Uforutsette økninger i tolltariffer er ikke en typisk force majeure-hendelse. Det vil fortsatt være fullt mulig å levere og motta en vare; de økte tolltariffene gjør det bare dyrere. I ekstraordinære situasjoner kan likevel den økonomiske byrden i seg selv utgjøre en force majeure-hindring (såkalt økonomisk force majeure), men terskelen for å kunne påberope dette som grunnlag for å suspendere kontraktsforpliktelsen ligger høyt (se nærmere Hagstrøm m.fl., Obligasjonsrett, 2021, 3. utgave, s. 228-293).

Kontrakter inngått etter 2. april er inngått med visshet om usikkerhet og risiko for økte tollsatser. Slike avtaler vil av samme grunn stå i en noe annen stilling ved en eventuell force majeure-vurdering.

Reforhandlingsklausuler

En annen mekanisme som kan være aktuell er såkalte hardship- eller reforhandlings-klausuler. Slike bestemmelser vil ofte uttrykkelig definere hvilke omstendigheter som gir rett til å kreve reforhandling av kontrakten. Når retten påberopes, gir det en reforhandlingsplikt for begge parter. 

For at slike klausuler skal kunne anvendes ved økte tollsatser, må ordlyden i klausulen åpne for nettopp dette. Om den først skulle gjøre det, er det ikke sikkert at bestemmelsen utgjør veldig effektiv sikkerhetsmekanisme. Den spesifikke ordlyden vil naturligvis være avgjørende for hvilke spesifikke forpliktelser den pålegger partene, men i alminnelighet vil en reforhandlingsplikt primært pålegge partene en plikt til å sette seg ned og lojalt forhandle om endrete kontraktsbetingelser. Den innebærer regulært ikke noen enighetsplikt. Tvert imot vil det generelle utgangspunktet for kontraktsforhold ligge fast også i en reforhandlingssituasjon: Partene må ivareta sine egne interesser, og reforhandlingsplikten innebærer ingen særskilt omsorgsforpliktelse for den andre parten. Har man lojalt medvirket i forsøket på å finne en reforhandlet løsning, har man som regel oppfylt sin forpliktelse (se nærmere Hagstrøm m.fl., Obligasjonsrett, 2021, 3. utgave, s. 339-341).

Prisjusteringsklausuler

Mange avtaler inneholder egne klausuler om justering av vederlaget for en ytelse. Dette er noe som typisk avtales i kontrakter hvor betaling skal skje løpende over en lengre periode, eller hvor betaling skal skje langt frem i tid. 

Slike prisjusteringsklausuler har typisk et annet hovedformål enn å bøte på plutselige endringer i forutsetningene for å gjøre opp en avtalt betalingsforpliktelse. Formålet er snarere å sørge for at avtalens vederlagsnivå opprettholdes, til tross for at det generelle prisnivået endrer seg over tid. 

Prisjusteringsklausulen er gjerne knyttet til utviklingen i en relevant prisindeks (for eksempel konsumprisindeksen). En plutselig økning i tollsatser vil ikke vise seg umiddelbart i slike indekser, og hvordan de vil vise seg er også uklart. Det er derfor ikke gitt at en adgang til prisregulering vil fange opp priskonsekvensen av økte tollsatser fullt ut, og uansett ikke så raskt som det gjerne vil være behov for.

Oppsigelses- og avbestillingsklausuler

Bestemmelser som gir rett til oppsigelse eller avbestilling vil selvfølgelig kunne være relevante om økte tollsatser endrer forutsetningene for oppfyllelse. Oppsigelsesklausuler er ofte å finne i løpende kontraktsforhold, hvor oppfyllelse skjer flere ganger. Avbestillingsklausuler er på sin side mer vanlig ved såkalte engangs- og rateytelser, altså i kontraktsforhold hvor oppfyllelseshandlingen skal skje på et bestemt tidspunkt.

Slike bestemmelser er ofte generelle i sin ordlyd, og kan gjerne anvendes uten nærmere begrunnelse. I så fall kan de selvfølgelig også anvendes dersom det er blitt økonomisk mer byrdefullt å oppfylle kontrakten som følge av økte tollsatser. De kan imidlertid også tjene et annet viktig formål, nemlig som et middel for å presse frem forhandlinger og som «ris bak speilet» for å styrke forhandlingsposisjonen. 

Bristende forutsetninger/ugyldighet 

Til sist kan man spørre seg om ulovfestede regler om tilsidesettelse/revisjon av avtaler kan tenkes å være anvendelige ved økte tollsatser. 

En avtale inngås alltid på grunnlag av visse forutsetninger. Dersom disse forutsetningene ikke slår til, vil parten som rammes i noen tilfeller kunne kreve avtalen endret eller satt til side med grunnlag i læren om bristende forutsetninger. 

Et beslektet og til dels overlappende rettslig grunnlag for revisjon/ugyldighet er avtaleloven § 36. Bestemmelsen betegnes ofte som en «sikkerhetsventil» i tilfeller der hel eller delvis opprettholdelse av en kontraktsforpliktelse vil være «urimelig».

Terskelen for å kreve avtalerevisjon er på generelt grunnlag høy, spesielt for avtaler mellom næringsdrivende. Det klare utgangspunktet er at hver part bærer risikoen for egne forutsetninger og egen oppfyllelse av sine kontraktsforpliktelser, også dersom verden utvikler seg annerledes enn partene kunne ha forestilt seg. Skulle det oppstå en helt ekstraordinær situasjon som følge av de økte tolltariffene, som for eksempel en handelskrig mellom USA og EU der Norge havner utenfor det indre europeiske markedet, kan det imidlertid reise spørsmål om revisjonsgrunnlagene kan anvendes. På samme måte som for force majeure, vil imidlertid vurderingen for avtaler inngått etter 2. april 2025 stå i en noe annen stilling.

Fremtidige kontraktsforhold

Den rådende usikkerheten rundt tolltariffer er noe alle næringsdrivende bør ha for øye ved inngåelse av nye avtaler. Man bør ha et bevisst forhold til hvilken risiko man er villig/har mulighet til å påta seg, og søke å innta reguleringer som sikrer at man holder seg innenfor disse rammene. 

Dette kan gjøres på forskjellige måter, for eksempel å angi uttrykkelig hvordan en økning av relevante tollsatser skal påvirke kontraktsforpliktelsene, eller avtale en generell oppsigelsesadgang. Hva slags reguleringer man bør/kan innta vil imidlertid avhenge av avtalens art, forpliktelsenes omfang og varighet, styrkeforholdet mellom partene, mv. 

Før signering er det uansett viktig å vurdere hvilken risiko man faktisk påtar seg i og med det fremforhandlete resultatet.