Lovforslag om nye noteringsregler og bedre analysetilgang sendt på høring

Direktivet inngår i «Listing Act» – en regelverkspakke som skal gjøre verdipapirmarkedet i Europa mer attraktivt og forbedre tilgangen til kapital for små og mellomstore bedrifter (SMB). Du kan lese mer om øvrige endringer forbundet med Listing Act her. Etter planen skal endringsdirektivet gjennomføres i norsk rett innen 5. juni 2026.

Hva innebærer endringene i praksis?

• Krav til aksjespredning for notering på regulerte markeder reduseres fra 25 % til 10 %
• Økt tilgang til analyser, både gjennom enklere betaling for tredjepartsanalyser og mulighet for utstederfinansierte analyser
• Bedre beskyttelse mot fragmentering av likviditet for selskaper notert på SMB-vekstmarkeder
• Opphevelse av særreglene for børser – Euronext Oslo Børs blir et ordinært regulert marked

Spredningskravet reduseres til 10 % for alle regulerte markeder

Gjeldende lovkrav om at minst 25 prosent av aksjene som noteres på en børs må være spredt blant allmennheten, reduseres til 10 prosent og gis direkte anvendelse på alle regulerte markeder.

Oslo Børs stiller i dag krav om 25 % spredning for både Euronext Oslo Børs og Euronext Expand, og må antas å ville senke kravet til 10 % for begge markeder.

Samtidig endres beregningsgrunnlaget slik at spredningskravet heretter skal regnes av samtlige aksjer i selskapet, inkludert unoterte aksjeklasser, og ikke – som tidligere – av antallet aksjer i samme aksjeklasse. Dermed vil for eksempel aksjer i en preferanseklasse telle med i beregningsgrunnlaget, selv om kun ordinære aksjer noteres.

Minimumskravet til markedsverdi økes til 11,5 millioner kroner

Kravet til minste markedsverdi for opptak til handel, som nå vil gjelde for ethvert regulert marked, foreslås økt fra 8 millioner til 11,5 millioner kroner, i tråd med valutakursutviklingen mellom norske kroner og euro. 

Kravet til markedsverdi er i dag 300 millioner kroner for Euronext Oslo Børs og 8 millioner kroner for Euronext Expand. Kravet for Euronext Expand må følgelig økes til minst 11,5 millioner kroner. 

Euronext Oslo Børs mister særstatus og blir et ordinært regulert marked

Når opptaksdirektivet oppheves, bortfaller hjemmelen for særregler for børs som en egen kategori av regulerte markeder. Finanstilsynet foreslår derfor å oppheve egne regler og forskrifter for børser. Dette innebærer at Euronext Oslo Børs, som i dag har særskilt børsstatus, fremover vil være et ordinært regulert marked under MiFID II. Særskilte regler om eiergodkjenning for børser, herunder krav om søknad dersom eierandelen overstiger visse grenser, bortfaller også.

Små og mellomstore bedrifter får utvidet rett til å hindre handel på andre markedsplasser

Etter endringsdirektivet får utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked, en utvidet rett til å gjøre innsigelse mot at instrumentet tas opp til handel på en annen handelsplass. Tidligere gjaldt innsigelsesretten kun for handel på annet SMB-vekstmarked. Den nye regelen fastsetter at instrument ikke kan handles på en annen handelsplass med mindre utsteder er informert og ikke har innsigelser til dette.

Formålet er å forhindre at likviditeten på SMB-vekstmarkeder fragmenteres når samme aksje handles på flere markedsplasser samtidig. For mindre selskaper med lavt handelsvolum gjør dette det vanskeligere å finne motparter, svekker prisfastsettelsen og kan redusere aksjens attraktivitet. Den utvidede innsigelsesretten blir derfor et viktig virkemiddel for å beskytte likviditeten i slike selskapers aksjer.

Enklere å betale for tredjepartsanalyser

Etter dagens regler kan verdipapirforetak i utgangspunktet ikke motta vederlag fra, eller yte vederlag til, andre enn kunden for investeringstjenester. Unntak gjelder for tredjepartsanalyser under visse vilkår – blant annet at utstederens markedsverdi er under én milliard euro. Erfaringene viser at unntaket ikke har hatt ønsket effekt, og det foreslås derfor å fjerne markedsverdigrensen.

I stedet skal foretakene opplyse kundene om hvordan betaling for analyser håndteres, og årlig vurdere kvaliteten og nytteverdien av analysene de bruker. Avtalen med analyseleverandøren må inneholde en metode for beregning av vederlag som viser hvordan analysekostnadene inngår i det totale vederlaget.

Selskaper kan betale for analyse av egne aksjer

Videre innføres nye regler om utstederfinansierte analyser. Slike analyser må oppfylle særskilte krav. Formålet er å skape tillit til slike analyser og bidra til økt synlighet.

ESMA skal innen 5. desember 2025 utarbeide forslag til detaljerte regler om god analyseskikk for utstederfinansierte analyser som skal fastsettes i kommisjonsforordning. Verdipapirforetak må være organisert slik at utstederfinansiert analyse blir utarbeidet i tråd med kravene til god analyseskikk.

Dermed kan et selskap betale en analyseaktør for å utarbeide en analyse, forutsatt at analysen følger ESMAs regler og merkes tydelig som utstederfinansiert. Alt annet analysemateriale som helt eller delvis er betalt av utsteder, men som ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket, skal merkes som markedsføringsmateriale.