Nye krav til lærlinger i offentlige kontrakter fra 1. august 2025

Den 1. august 2025 trådte skjerpede krav til bruk av lærlinger i offentlige kontrakter i kraft gjennom endringer i lærlingforskriften § 6. Endringene innebærer nye forpliktelser for både offentlige oppdragsgivere og leverandører, og skal bidra til å sikre flere læreplasser og motvirke økonomisk kriminalitet.

Hva er nytt?

Plikt til å stille krav 

Offentlige oppdragsgivere må nå stille strengere krav om bruk av lærlinger i relevante kontrakter. 

Når inntrer plikten?

Plikten inntrer når samtlige tre følgende vilkår er oppfylt:

1. Særlig behov for læreplasser: Det må være mer enn 10 % underdekning på læreplasser nasjonalt innenfor det aktuelle utdanningsprogrammet (basert på Utdanningsdirektoratets statistikk)
2. Relevans for faglært arbeidskraft: Kontraktens «hovedelement» må omfatte arbeid der fag- eller svennebrev er relevant. Det er ikke et krav om at lærlingen må kunne utføre alle deler av hovedelementet, men deler av hovedelementet
3. Forholdsmessighet: Kravet må være rimelig i forhold til kontraktens innhold, omfang og art

Konkrete krav som må stilles

Når plikten inntrer, skal oppdragsgiver stille følgende krav i kontrakten:

• Leverandøren skal være tilknyttet en lærlingordning (godkjent lærebedrift).
• Minst 10 % av arbeidet skal utføres av lærlinger (målt i arbeidede timer).
• Minst én person som deltar i kontraktsarbeidet skal være lærling.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at kravet om at minst 10 % av arbeidet skal utføres av lærlinger, innebærer at for de største kontraktene vil det kunne være nødvendig med mer enn én lærling. 

Betydning for offentlige oppdragsgivere

Kontraktsutforming

Kravene skal stilles som kontraktsvilkår, ikke som kvalifikasjonskrav. For anskaffelser over EØS-terskelverdi er det uttømmende regulert hvilke kvalifikasjonskrav er det i anskaffelsesforskriftens kapittel 16 uttømmende regulert hvilke krav som skal stilles. Det er derfor ikke adgang til å stille lærlingkrav som kvalifikasjonskrav.

Dette innebærer at leverandøren ikke trenger å være godkjent lærebedrift eller ha inngått lærekontrakt på tilbudstidspunktet, men leverandøren må oppfylle kravene når kontraktsarbeidet starter.

Oppdragsgiver bør:

• informere om kravene i anskaffelsesdokumentene
• inkludere tydelige kontraktsvilkår om bruk av lærlinger i de anskaffelsene der plikten gjelder
• fastsette egnede sanksjoner ved kontraktsbrudd

Plikt til kontroll

Oppdragsgiver har også plikt til å kontrollere at kravene overholdes. Dette innebærer blant annet å:

• kontrollere timelister eller tilsvarende dokumentasjon som viser at minst 10 % av arbeidet utføres av lærlinger
• verifisere at minst én lærling deltar i kontraktsarbeidet, evt. flere dersom nødvendig av hensyn til oppfyllelse av kravet om 10 % lærlingarbeid

Vi anbefaler, i likhet med DFØ, at kontrollen integreres i den generelle kontraktsoppfølgingen, og at bruk av lærlinger tas opp som fast tema i oppfølgingsmøter.

Sanksjoner

Kontrakten skal inneholde sanksjoner som:

• motiverer leverandøren til å oppfylle kravene
• står i rimelig forhold til alvorlighetsgraden av kontraktsbruddet

Ved mindre alvorlige brudd bør det kreves retting, mens alvorlige eller gjentatte brudd kan gi grunnlag for heving av kontrakten.

Betydning for leverandører

Leverandører som ønsker å delta i relevante offentlige anskaffelser må:

• være godkjent som lærebedrift i kontraktsperioden
• tilby relevante arbeidsoppgaver i tråd med læreplanen
• ha en faglig leder som har ansvar for opplæringen av lærlingen

Leverandøren må kunne dokumentere oppfyllelse av disse kravene i kontraktsperioden.

Bruk av underleverandører

Hovedleverandøren kan oppfylle lærlingkravene gjennom bruk av underleverandører. Dette gir fleksibilitet i gjennomføringen, men hovedleverandøren har fortsatt ansvaret for at kravene oppfylles.

Utenlandske leverandører

Forskriften gjelder også utenlandske leverandører for å sikre like konkurransevilkår. Kravene kan oppfylles ved å:

• knytte seg til en norsk lærlingordning og inngå lærekontrakt med norske lærlinger, eller
• bruke en tilsvarende opplæringsordning i hjemlandet.

Unntak ved reelle forsøk

Leverandører som kan dokumentere reelle forsøk på å inngå lærekontrakt uten å lykkes, skal anses for å ha oppfylt kravet. Dette forutsetter dokumentasjon på:

• kontakt med fylkeskommunen eller opplæringskontor
• kontakt med aktuelle lærlinger og eventuelle intervjuer
• annen dokumentasjon som viser hvorfor lærlingen ikke var egnet

KOFA-avgjørelse belyser tolkningen av regelverket

KOFA avsa i sak 2025/0931 en avgjørelse som belyser tolkningen av lærlingreglene. Selv om avgjørelsen gjelder forskriftens ordlyd før endringen 1. august 2025 – da kunngjøringen ble publisert i april 2024 – kaster den likevel viktig lys over hvordan vilkårene for plikten til å ha lærlinger skal tolkes.

Saken gjaldt en anskaffelse av utvikling og drift av nettside til 4,5 millioner kroner. Innklagede, Stiftelsen Design og arkitektur Norge («DOGA»), hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å unnlate å oppstille krav om bruk av lærlinger.

Nemnda vurderte at kontraktens hovedelement var utvikling og drift med kjerneoppgaver som «rådgivning, teknisk prosjektledelse, UX-design, CMS-utvikling, drift og videreutvikling», og at dette i stor grad samsvarte med kompetansemålene for IT-utviklerfaget. Det forelå også særlig behov for læreplasser, med 30 % underdekning innenfor utdanningsprogrammet IT-utviklerfaget.

KOFA konkluderte med at det faktum at valgte leverandør hadde levert et team på ti personer, tilsa at det ikke ville være uforholdsmessig å kreve at én av disse skulle være lærling. Kvaliteten på leveransen kunne sikres av de øvrige personene i teamet. Nemnda kunne ikke se at DOGA ville bli påført uforholdsmessig risiko knyttet til kvalitet eller leveransesikkerhet ved å stille lærlingkrav.

Avgjørelsen viser at terskelen for å påberope seg uforholdsmessighetsunntaket er høy, og at oppdragsgivere må foreta en grundig vurdering før de unnlater å stille lærlingkrav.