Nytt innen arbeidsrett – Q1 2025

I dette nyhetsbrevet gir vi en oppsummering av de siste endringene og siste nytt fra relevant rettspraksis. 

Forslag til endringer i aldersgrenser i arbeidslivet

Regjeringen fremmet i mars i år lovforslag om endringer i arbeidsmiljøloven og aldersgrenseloven. Det foreslås for det første at adgangen til å ha bedriftsinterne aldersgrenser etter arbeidsmiljøloven avvikles helt. I dag er det slik at aldersgrensen i privat sektor i utgangspunktet er 72 år, men det er adgang til å ha såkalt bedriftsintern aldersgrense på 70 år. Det er det mange bedrifter som har. Denne 70-årsgrensen er blant annet betinget av at den praktiseres konsekvent, noe som har vist seg å ha noen negative effekter. Nå foreslås det å fjerne denne adgangen. Dermed blir aldersgrensen kort og godt 72 år. Det vil fortsatt være en viss adgang til å ha en lavere aldersgrense når hensynet til helse og sikkerhet kan begrunne det.

Siden Solbergregjeringen i sin tid foreslo det samme, er det grunn til å regne med at forslagene blir vedtatt, antagelig nå i vår med virkning fra 1. januar 2026.

For det andre foreslås det at aldersgrenseloven endres slik at også aldersgrensen i staten settes til 72 år. Det opprettholdes en viss adgang for ansettelsesorganet til å la ansatte i staten fortsette utover 72 år, men foreløpig ikke lenger enn til 75 år.

Kommunene følger formelt arbeidsmiljøloven, men har tradisjonelt hatt samme aldersgrense som i staten, altså 70 år. Da arbeidsmiljøloven hevet den generelle grensen til 72 år (fra 2015), ble den kommunale aldersgrensen tariffestet til 70 år. Disse tariffavtalene vil nå bli utfaset over noen år.

Etter dette blir da den alminnelige aldersgrensen i arbeidslivet 72 år både i privat og offentlig sektor.

Ny AFP i offentlig sektor

AFP i offentlig sektor har så langt vært en førtidspensjonsordning. Man må altså trappe ned eller slutte helt for å få AFP. Imidlertid er det vedtatt endringer i de offentlige pensjonsordningene som akkurat nå – fra og med 2025 – har begynt å virke. For dem som er født i 1963 og senere, er offentlig AFP nå blitt et tillegg til alderspensjonen og varer livet ut, slik som i privat sektor. Man kan fortsette å jobbe og ta ut AFP. Det betyr at 1963-kullet, som fyller 62 år i 2025, nå har kunnet starte å ta ut den moderniserte AFP-pensjonen eller vil kunne starte en gang i inneværende år.

Enighet om ny IA-avtale

I februar 2025 ble partene i arbeidslivet enige om en ny og forsterket avtale for et inkluderende arbeidsliv. Bedre oppfølging av sykemeldte arbeidstakere og mer innsats for arbeidsmiljøet er blant tiltakene partene er enige om.

Den nye avtalen har hatt en litt komplisert tilblivelse. Det var en nokså opphetet diskusjon mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden før inngåelsen. Fra arbeidsgiversiden var det et ønske om at avtalen ikke skulle utelukke såkalte karensdager, altså en ordning hvor arbeidstakerne må godta tapt inntekt for en eller flere sykedager før sykepengene slår inn. Det viste seg at det for øyeblikket ikke er tilstrekkelig politisk støtte for dette.

I den nye avtalen inngår at partene vil bruke 2025 og 2026 til bred kunnskapsinnhenting om sykefravær. Deretter vil de i 2027 og 2028 bruke denne kunnskapen til å diskutere behov for justeringer og iverksetting av eventuelle nye tiltak. Flere virkemidler fra den forrige IA-avtalen blir videreført, for eksempel bransjeprogrammene og arbeidsmiljøsatsingen som retter seg mot forebyggende arbeid og gode arbeidsmiljø.

Den nye IA-avtalen legger opp til:

• Mer arbeid med arbeidsmiljø for å forebygge sykdom.
• Bedre oppfølging av sykemeldte arbeidstakere og mer vekt på pliktene alle har.
• Forsterket innsats på den enkelte arbeidsplass.
• Innhenting av mer kunnskap om sykefravær og tiltak som kan forhindre at så mange faller ut av arbeidslivet.

Enighet om nye regler for tidligpensjon for yrkesgrupper med særaldersgrenser

Regjeringen og partene i offentlig sektor har kommet til enighet om nye regler for tidligpensjon for yrkesgrupper med særaldersgrenser. Dette innebærer at plikten til å fratre ved særaldersgrenser for forsvarsansatte oppheves, samt at fribeløpet økes fra 1G til 2,7 G for alle med tidligpensjon. Avtalen omhandler også grupper som tidligere har fått plikten til å fratre ved særaldersgrensen fjernet, slik som politiet og kriminalomsorgen.

Regjeringen har meldt at de snarlig vil fremme lovforslag om å oppheve plikten til å fratre ved særaldersgrensen, og at målet er at denne plikten oppleves fra 1. juli 2025.

Lønnsoppgjøret 2025: LO og NHO enige om lønnstillegget for 2025

Lønnsoppgjøret i 2025 er et mellomoppgjør, noe som betyr at det bare er lønn, og ikke hele tariffavtalen, som var oppe til forhandling. 

NHO og LO ble 31. mars 2025 enige om et generelt lønnstillegg på 5 kroner i timen til alle fra 1. april 2025. For ansatte på overenskomster med et gjennomsnittlig lønnsnivå under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, gis det i tillegg 2 kroner for overenskomster med lokal forhandlingsrett, og ytterligere 2 kroner (totalt 4 kroner) for overenskomster uten lokal forhandlingsrett.

Ansatte får i gjennomsnitt en lønnsvekst på 4,4 prosent i år. Med en prisvekst på 2,7 prosent og lønnsvekst på 4,4 prosent, gir dette en reallønnsvekst på 1,7 prosent.

Lønnsoppgjøret mellom LO og NHO omfatter 190.000 LO-medlemmer, men resultatet får betydning for alle store lønnsoppgjør som følger resten av våren, også i offentlig sektor. Oppgjøret mellom LO og NHO danner en slags «mal» for de påfølgende lønnsoppgjørene og følges med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet. Lønnsveksten som LO og NHO blir enige om, blir også utgangspunktet for alle andres lønnsvekst.

Fafo-forsker Kristine Nergaard har anslått at enigheten mellom LO og NHO vil ha en innvirkning på hva rundt 1,8 millioner arbeidstakere kan vente seg i lønnstillegg.

Regjeringen styrker innsatsen for et seriøst arbeidsliv

I statsbudsjettet for 2025 besluttet Regjeringen å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet med 18 millioner kroner. Dette for å skjerpe innsatsen for et tryggere og mer rettferdig arbeidsliv. 

Fra 2024 ble den øvre grensen for hvor store overtredelsesgebyr Arbeidstilsynet kan ilegge, hevet. Den økte bevilgningen vil gjøre Arbeidstilsynet i stand til å gjennomføre flere og mer målrettede tilsyn, samt øke deres synlighet og tilstedeværelse i virksomheter med høy risiko.

For 2025 får Arbeidstilsynet en samlet bevilgning på over 900 millioner kroner og skal arbeide mot tre prioriterte hovedmål:

1. Forebygge arbeidsmiljøproblemer
2. Sikre seriøse og anstendige arbeidsvilkår
3. Bekjempe arbeidslivskriminalitet

Ny dom fra Høyesterett – Tillegg for fartøy- og vakttjeneste inngår ved fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget for ansatte i Kystvakten (HR-2025-625-A)

Både i private og offentlige pensjonsordninger er det bestemmelser om inntekter som varierer og er lite regelmessige. Slike inntekter kan være lite forutsigbare og unntas derfor ofte fra pensjonsgrunnlaget. Det har vært flere dommer om slike typer inntekter.

Den 2. april 2025 avsa Høyesterett en dom som avklarer forståelsen av reglene om fastsettelse av pensjonsgrunnlag i lov om Statens pensjonskasse og Hovedtariffavtalen i staten. To tidligere offiserer i Kystvakten mente at de har fått sin pensjon beregnet på uriktig grunnlag ved at betydelige fartøy- og vakttillegg som de har fått utbetalt i sin tjeneste, ikke var hensyntatt ved fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget.

Prinsipalt mente de to offiserene at det at fartøy- og vakttilleggene skulle inngå i pensjonsgrunnlaget, fulgte direkte av lov om Statens pensjonskasse § 11 første ledd. Subsidiært bygget offiserene kravet på § 11 andre ledd, der det heter at pensjonsgrunnlaget for dem som har varierende inntekter og tillegg, fastsettes ved tariffavtale. 

Høyesterett ga de ansatte et stykke på vei medhold i at de aktuelle tilleggene ble omfattet, men Hovedtariffavtalen i staten la likevel en begrensning på hvor mye som kunne medregnes. Dommen kan sies å følge en tendens i rettspraksis til å la varierende tillegg som kommer ofte, inngå i pensjonsgrunnlaget.

Ny dom fra lagmannsretten – oppdragstaker eller arbeidstaker? (LB-2024-85425)

I januar 2025 avsa lagmannsretten dom i en sak hvor en korsanger krevde fast ansettelse etter at hennes engasjement ikke ble forlenget. 

Sangeren hadde vært tilknyttet det aktuelle koret siden 2007 gjennom tidsbegrensede avtaler. Totalt var det 26 sangere som var fast tilknyttet koret gjennom kontrakter med en varighet på inntil tre år. I oktober 2022 fikk sangeren beskjed om at hennes engasjement ikke ville bli forlenget, og at dette skyldtes en endret klang i stemmen hennes.

Etter en samlet vurdering konkluderte lagmannsretten, i likhet med tingretten, med at sangeren var å anse som oppdragstaker. Lagmannsretten la avgjørende betydning på særlig to forhold: 

1. Sangerne i koret hadde frihet til å velge om de ville påta seg sangoppdrag. Koret hadde på sin side en forpliktelse til å gi sangerne oppdrag. Denne skjevheten var begrunnet i sangernes interesser, og innebar et avvik fra det avhengighets- og underordningsforhold som arbeidstakere normalt har.
2. Sangerne hadde mulighet til å bestemme over korets virksomhet, herunder sine egne rammebetingelser. Årsaken til dette var at koret var organisert som en stiftelse, og det fulgte av vedtektene at stiftelsens øverste organ er «Rådet», og at dette skal bestå av korets faste sangere. Gjennom Rådets myndighet til å endre vedtektene og å velge styret, hadde sangerne bestemmende innflytelse over korets virksomhet. Dette innebærer at sangerne – forutsatt to tredjedels flertall – kunne få endret sine rammebetingelser, herunder også sin tilknytningsform til koret.

Det ble også lagt vekt på at bare om lag én fjerdedel av sangerens inntekter kom fra det aktuelle koret.

Til tross for at sangeren – når hun først hadde påtatt seg oppdrag for koret – i stor utstrekning var underlagt korets ledelse og kontroll, konkluderte lagmannsretten med at det ikke forelå et slikt avhengighets- og underordningsforhold som ga behov for arbeidsmiljølovens verneregler.

Dommen er påanket.