Hopp til hovedinnholdet

Nytt innen arbeidsrett - Q3 2025: Oppdateringer fra rettspraksis

03.10.2025

I dette nyhetsbrevet gir vårt arbeidsrettsteam en oversikt over de mest sentrale utviklingstrekkene innen arbeidsrett i årets tredje kvartal, inkludert en prinsipiell avklaring fra Høyesterett og sentrale rettsavgjørelser fra lagmannsrettene. I tillegg omtales kommende saker i Høyesterett som vil gi viktige avklaringer på sentrale arbeidsrettslige problemstillinger.

Lesetid 4 minutter

Prinsipiell avklaring fra Høyesterett: Ingen omplasseringsplikt ved avskjed 

Høyesterett slo 5. september 2025 fast at arbeidsgiver ikke har plikt til å vurdere eller tilby omplassering i avskjedssaker.

Saken gjaldt en sykepleier som fikk avskjed etter å ha slått en psykisk utviklingshemmet bruker med flat hånd i ansiktet. Spørsmålet for Høyesterett var om arbeidsgiver hadde en plikt til å vurdere omplassering av arbeidstakeren, noe Høyesterett besvarte avkreftende. Retten viste til Helsefagarbeiderdommen (HR-2024-1188-A), der det ble uttalt at omplasseringsplikten ved oppsigelse ikke gjelder ved alvorlige pliktbrudd som bryter tilliten mellom partene. Avskjedssaker kjennetegnes av alvorlige pliktbrudd, og når slike forhold ikke utløser omplasseringsplikt ved oppsigelse, kan en slik plikt heller ikke gjelde ved avskjed.

Kommende arbeidsrettssaker i Høyesterett: 

Det er også berammet to spennende arbeidsrettssaker i Høyesterett fremover, som forhåpentligvis vil gi viktige avklaringer. Dette gjelder: 

  • Den arbeidsrettslige klassifiseringen av beredskapshjem – arbeidstaker eller oppdragstaker? Den 25. og 26. november 2025 skal Høyesterett behandle spørsmålet om beredskapshjem (akutt fosterhjem) skal regnes som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven § 1-8, eller som oppdragstakere. Rettstilstanden frem til nå har vært at beredskapshjem anses som oppdragstakere, ikke arbeidstakere. Høyesteretts kommende behandling vil avklare om denne rettsforståelsen fortsatt står seg, i lys av senere lovendringer, EU/EØS-retten og øvrig rettsutvikling. Dommen vil også kunne ha betydning for den generelle grensedragningen mellom arbeidstakere og oppdragstakere, ikke bare for beredskapshjem.
  • Fraskrivelse av stillingsvern – hvilke rettslige skranker gjelder ved avslutningen av arbeidsforholdet? Høyesterett skal den 13. og 14. januar 2026 behandle en sak der hovedspørsmålet er hvilke rettslige skranker som gjelder ved avslutning av arbeidsforholdet til en arbeidstaker som i forhåndsavtale har fraskrevet seg sitt stillingsvern mot etterlønn. Spørsmålet har ikke tidligere vært behandlet i Høyesterett, og den kommende avgjørelsen vil dermed gi viktige avklaringer.

Avgjørelser fra lagmannsrettene:

Avskjed grunnet tyveri utført under arbeid for annen arbeidsgiver (LF-2025-15689-2): Frostating lagmannsrett har nylig avsagt dom i en sak om rettmessigheten av avskjed av en ansatt i et renholdsfirma. Avskjeden var begrunnet i at renholdsarbeideren hadde begått tyveri fra en dagligvarebutikk mens hun var på jobb for en annen arbeidsgiver i renholdsbransjen. Avskjeden ble opprettholdt som gyldig.

Tyveriene hadde klar sammenheng med arbeidsoppgavene, rammet en kundegruppe arbeidsgiver selv betjente, og brøt den grunnleggende tilliten som renholdsarbeidet forutsetter. Retten la vekt på at arbeidsgivers kunder kan bli rammet dersom slike handlinger gjentar seg, og at dette innebærer risiko for omdømmetap.

Dommen illustrerer at selv om terskelen for avskjed ved handlinger på fritiden er høy, kan den nås når det er klar og saklig sammenheng mellom handlingene og arbeidstakerens stilling, særlig når handlingene utgjør en risiko for arbeidsgivers kunder og omdømme.

Fratreden under behandling av saken, ved oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold (LE-2025-115618): Eidsivating lagmannsrett har nylig behandlet et krav om at en arbeidstaker skulle fratre mens en oppsigelsessak begrunnet i virksomhetens forhold pågikk. Til tross for at terskelen for fratreden er høy når oppsigelsen skyldes virksomhetens forhold, konkluderte retten med at vilkårene var oppfylt

Lagmannsretten la særlig vekt på:

  • Reell nedgang i oppdragsmengde og dokumentert behov for nedbemanning basert på bedriftsøkonomiske forhold
  • Varslede innsparinger som ville ramme flere stillinger
  • Betryggende saksbehandling i forkant, blant annet enighet med tillitsvalgte
  • At arbeidstakeren hadde avslått hjelp til å finne ny jobb, fremmet beskyldninger som forverret samarbeidsklimaet, og at det uansett var få relevante oppgaver

Oppsigelse grunnet uberettigede journaloppslag (LF-2024-198112): Frostating lagmannsrett behandlet nylig en oppsigelse av en helsesekretær som uten tjenstlig grunn hadde gjort omfattende oppslag i pasientjournaler, inkludert egne, sine barns og en kollegas journaler. Retten fant at oppsigelsen var saklig, og la særlig vekt på at handlingene undergravde tilliten til helsevesenet, at arbeidstakeren utviste alvorlig svikt i rolleforståelsen på et sentralt område, og at oppslagene i egen og barnas journaler var brudd på helsepersonelloven § 21 a. Retten la også vekt på at arbeidstakeren først benektet oppslag i sønnens journal, gjorde nye uberettigede innsyn etter å ha blitt konfrontert, og unnlot å informere om innsyn i datterens og egen journal. Tilliten var så skadet at arbeidsgiver ikke var forpliktet til å tilby omplassering. Dommen illustrerer at gjenstående tillit er avgjørende for om omplassering må vurderes.
 

Fraskrivelse av fortrinnsrett i sluttavtale (LG-2024-160104)
Gulating lagmannsrett har nylig behandlet en sak om hvorvidt en arbeidstaker, som hadde inngått sluttavtale på grunn av virksomhetens forhold, hadde fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet etter arbeidsmiljøloven § 14-2, til tross for at arbeidstakeren uttrykkelig hadde fraskrevet seg fortrinnsretten. 

Lagmannsretten la til grunn at fortrinnsretten etter arbeidsmiljøloven § 14-2 kun gjelder ved formell oppsigelse. Verken forarbeidene eller senere lovendringer støtter en utvidet tolkning. En arbeidstaker kan altså gyldig avtale bort fortrinnsretten, også når opphøret skyldes virksomhetens forhold. 

Resultatet er i tråd med etablert praksis om at klausuler i sluttavtaler der fortrinnsretten fraskrives, er gyldige. Saken er anket til Høyesterett.

Forfattere
Profile image of Jenny Aasland Erlandsen
Jenny Aasland Erlandsen
Advokatfullmektig
Profile image of Ine Osland Søvik
Ine Osland Søvik
Senioradvokat

Abonner på nyhetsbrev og invitasjoner