Hopp til hovedinnholdet

Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk

28.03.2023

Regjeringen la i dag frem sin proposisjon om grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Som forventet er forslaget relativt uendret fra høringsutkastet for et halvt år siden, selv om det er noen justeringer.

I sum medfører forslaget en dramatisk økt skattlegging av kommersiell oppdrettsvirksomhet i sjø, og forslaget skal justeres ytterligere gjennom politiske drakamper i Stortinget. Det er fremdeles en god del praktiske forhold som forslagsgiver ikke synes å ha tenkt nøye igjennom, og som vil kunne få stor betydning dersom det blir vedtatt.

Wikborg Rein Advokatfirma har gjennomgått proposisjonen og vil i det følgende oppsummere innholdet og fremheve enkelte konkrete sider av ordningen som det er fokusert litt mindre på i det offentlige ordskiftet.

Virkeområde

Grunnrenteskatten foreslås avgrenset til kommersielle akvakulturtillatelser til laks, ørret og regnbueørret i sjø som er omfattet av trafikklyssystemet. Dette innebærer at særtillatelser ikke er omfattet. Særtillatelser er f.eks. forskningstillatelser, visningstillatelser, undervisningstillatelser, stamfisktillatelser og slaktemerder. Når det gjelder utviklingstillatelser fremhever regjeringen at disse i liten grad gir grunnlag for grunnrente, og derfor ikke foreslås omfattet. Imidlertid vil utviklingstillatelser som senere blir konvertert til kommersielle tillatelser omfattes.

Videre fremheves det eksplisitt at oppdrett på land og til havs ikke er omfattet av grunnrenteskatten, bl.a. fordi det ikke er påvist grunnrente for landbasert og fordi det er usikkert om det vil oppstå noen grunnrente for havbruk til havs. Det var i høringsforslaget uklart om havbruk til havs er omfattet eller ikke, men det har regjeringen nå vært tydelig på. Det geografiske virkeområdet for grunnrenteskatten er innsnevret i lovproposisjonen sammenliknet med høringsforslaget. I høringsforslaget var det foreslåtte virkeområde ut til 200 nautiske mil fra grunnlinjen, og regjeringen foreslår nå at virkeområdet begrenses til sjøterritoriet, altså 12 nautiske mil fra grunnlinjen. Bakgrunnen for dette er å få samsvar med skattelovens virkeområde. I praksis kan dette muligens innebære en viss barriere for senere å utvide grunnrenteskatten til å omfatte havbruk til havs.

Fastsettelse av grunnrenteinntekten

Fastsettelse av hvilken inntekt som skal grunnrentebeskattes var et av de store diskusjonspunktene under høringen. Forslaget til regjeringen innebærer i stor grad at det opprinnelige høringsforslaget videreføres, men at det skal etableres et Prisråd som fra 2024 skal fastsette verdien av fisken. Det er imidlertid foreslått å justere verdsettelsespunktet til verdien ved merdkant. Verdien ved merdkant skal så multipliseres med slaktevolumet. Den nærmere definisjonen av hva slaktevolumet er, fremgår ikke men vi antar det er slaktevolumet som losses fra brønnbåt til slakteriet i rund vekt, og ikke sløyd vekt. Det er ikke kun fisk som selges for slakt som skal inngå i grunnrenteskatten, men også salg av levende fisk. Dette var ikke inkludert i det opprinnelige forslaget.

For 2023 skal selskapene selv fastsette inntekten basert på realiserte priser, men fra 2024 vil det etableres et eget Prisråd, etter inspirasjon fra Petroleumsprisrådet. De nærmere detaljer vil bli fastsatt i forskrift etter en høringsrunde. Alle selskaper vil bli pålagt å rapportere inn blant annet oppnådde priser, kvalitet og volum, som Prisrådet skal fastsette en normpris basert på. Det vil da også åpnes for at visse langsiktige avtaler mellom uavhengige parter blir akseptert – uten at det foreløpig er klart hvilke kriterier slike avtaler må oppfylle.

I tillegg til salg av biomasse, vil også salg av driftsmidler tilknyttet sjøfasen inngå i grunnrenteskatten. Ved et samlet salg av virksomheten, dvs. ikke som et salg av selskapet, vil det imidlertid være et fritak hvor kjøperen overtar skatteposisjonene til selger.

Fradrag

Fradragene i grunnrenteinntekten vil være basert på det alminnelige tilknytningskravet i skatteretten. Riktignok er dette en kjent avgrensning innen skatteretten, men de nærmere detaljer i forslaget vil ganske sikkert lede til en del uklarheter og potensielle tvister.

De aller fleste driftskostnadene vil imidlertid være ukontroversielle, og omfatter innkjøp og produksjon av settefisk, fôr, røkting, arbeid med sykdommer, personalkostnader, vedlikehold osv. Det skal også gis fradrag for kjøp av levende fisk i sjøfasen. I tillegg er også forskning og utvikling knyttet til sjøfasen fradragsberettiget. Øvrige kostnader, og da særlig kostnader etter merdkanten, slik som slakting, prosessering og markedsføring, er ikke fradragsberettiget.

Videre vil kjøp av driftsmidler tilknyttet sjøfasen gi direkte fradragsrett i kontantstrømskatten, det vil skje med hele investeringsbeløpet. Eksisterende driftsmidler gir kun fradragsrett gjennom avskrivninger på gjenværende skattemessige verdier.

For driftsmidler med delvis tilknytning til sjøfasen er det foreslått en ny regulering hvor det gis delvis fradrag gjennom avskrivninger. Hvor stor andel som blir fradragsberettiget, vil avhenge en nærmere vurdering av hvor stor nytte det enkelte driftsmiddelet er for sjøfasen og øvrig virksomhet. Dette vil etter vår vurdering være et område hvor det vil kunne oppstå en del usikkerhet og tvister, og at det vil ta en del tid før den nærmere praktiseringen blir klarlagt. Det finnes imidlertid en del andre skatteregler hvor fordeling etter nytte er anvendt som et kriterium, og vi antar dette vil ha relevans for fordelingen av avskrivninger også. Driftsmidler fradragsføres, samt at driftsmidler med delvis tilknytning kan avskrives. Dette vil skape mange vanskelige avgrensninger.

Finansdepartementet beskriver settefiskanlegg som et typisk eksempel. Dersom et settefiskanlegg eies i samme selskap som driver kommersiell matfiskvirksomhet, vil kostnadene ved anlegget være fradragsberettiget i grunnrenteinntekten dersom det utelukkende brukes til egen virksomhet. Hvis settefiskanlegget også benyttes til eksternt salg av settefisk, så gis det ikke umiddelbart fradrag for investeringene i et slikt anlegg, men fradrag gjennom avskrivninger, og det må også gjøres en fordeling ut fra nytte. En naturlig vurdering av nytte vil da kunne være andelen av produsert settefisk som brukes internt eller selges eksternt.

Etter innspill i høringsrunden, er det nå også åpnet for fradrag for kostnaden til kjøp av tillatelser i 2018-2020, men kun 40 % av kostnaden og fordelt over 5 år.

Dersom fradragene resulterer i en negativ grunnrenteinntekt, kan denne fremføres med en risikofri rente og fradragsføres i senere års positiv grunnrente. Videre kan slik negativ grunnrenteinntekt også samordnes med et annet selskap i samme konsern som har positiv grunnrenteinntekt (ikke ulikt et konsernbidrag). Ved opphør av virksomhet vil skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten bli utbetalt.

Bunnfradrag

I høringsforslaget ble det foreslått et bunnfradrag i grunnrenteskatten for et kronebeløp tilsvarende gjennomsnittlig fortjeneste på 4000 eller 5000 tonn tillatelseskapasitet, noe som etter Finansdepartementets beregninger tilsvarte et bunnfradrag i kroner på hhv. MNOK 54 og 67,5. I forslaget som nå er lagt frem for Stortinget fjernes henvisningen til antall tonn tillatelseskapasitet og for inntektsåret 2023 foreslås et bunnfradrag på MNOK 70.

Dersom bunnfradraget ikke benyttes vil det ikke kunne fremføres til fradrag i fremtidig grunnrenteinntekt. I likhet med høringsforslaget kan bunnfradraget kun komme til fradrag én gang på konsernnivå slik det er definert i forslaget til § 19-3. Konserndefinisjonen omfatter de vanlige tilfellene av konsern, men er også utvidet til tilfeller hvor et selskap "på grunn av avtale" har "bestemmende innflytelse" over et annet foretak. Videre vil "bestemmende innflytelse" blant annet alltid anses å foreligge dersom personen eller foretaket har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre foretakets styre. Selv om dette innebærer en utvidelse av det som fremgikk av høringsnotatet, så gir dette en bedre sammenheng med reglene om konsernbiomasse i akvakulturdriftsforskriften, hvor definisjonen i regnskapsloven benyttes.

Utleie og samdrift

Etter akvakulturloven § 19, 3.ledd er utleie av akvakulturtillatelser ikke tillatt. Fiskeridirektoratet kan gi dispensasjon fra forbudet, men i praksis gis det kun dispensasjoner for videregående skoler med undervisningstillatelser. Forslaget legger opp til at det er utleieren som formelt sett er innehaveren av akvakulturtillatelsen som vil være skattesubjekt for grunnrenteskatten. Den praktiske betydningen av dette er likevel begrenset ettersom det kun vil være utleiere av kommersielle matfisktillatelser som vil kunne anses som skattesubjekt. De aktører som ved dispensasjon leier undervisningstillatelser fra undervisningsinstitusjoner vil ikke få fradrag for leiekostnader.

Akvakulturdriftsforskriften og laksetildelingsforskriften åpner for ulike samarbeidsformer mellom innehavere av akvakulturtillatelser gjennom samdrift og samlokalisering. Samdrift innebærer at to eller flere innehavere har akvakulturdyr i sameie på samme lokalitet. Regjeringen går imidlertid ikke inn for noen særregulering for samdrift og salg av levende fisk internt i en samdrift vil derfor inngå i den grunnrenteskattepliktige inntekten. Dette gjelder selv om samdriften oppfyller vilkårene for egen virksomhet med deltakerfastsetting. Videre vil salg av levende fisk mellom slike aktører bli skattepliktig (og fradragsberettiget for kjøper).

Redusert formuesverdsettelse av tillatelsene

Formuesverdien av akvakulturtillatelser er skattepliktig formue for eiere og aksjonærene, og skal verdsettes til omsetningsverdien. Etter Skatteetatens praksis skal oppnådde auksjonspriser i trafikklyssystemet være utgangspunktet for tillatelsenes omsetningsverdi. I forslaget til endringer i skatteloven kapittel 4 foreslår regjeringen å innføre en verdsettelsesrabatt i formuesskatten til 50 % av omsetningsverdien. Verdsettelsesrabatten på 50 % vil bare få betydning for ikke-børsnoterte aksjeselskaper og personlige eiere av tillatelser. Videre innføres det regler som begrenser fradraget for gjeld tilsvarende.

I tillegg til en verdsettelsesrabatt på 50 % opprettholdes den vanlige verdsettelsesrabatten på 20 % for ikke-børsnoterte selskaper.

Det er verdt å merke seg at Finansdepartementet gir uttrykk for at den reduserte verdsettelsen har en usikker side mot statsstøttereglene, og at den derfor må vurderes på nytt etter en fire års periode.

Produksjonsavgift

I høringsnotatet var det foreslått en naturressursskatt i tillegg til produksjonsavgiften (samlet 112 øre per kilo). Naturressursskatten skulle fordeles til kommuner og fylke, og komme til fratrekk direkte i grunnrenteskatten. Dette er ikke opprettholdt i dagens forslag fra regjeringen, da det i stedet er foreslått å øke produksjonsavgiften til 90 øre per kilo fra 1. juli 2023. Produksjonsavgiften går også til fradrag i grunnrenteskatten. Sammenlignet med høringsnotatet, gir dette økte inntekter til kommunene, samtidig som det reduserer skatten som betales for de selskapene som ikke er grunnrenteposisjon.

Virkningstidspunkt mv.

De nye reglene er som forventet foreslått å ha virkning fra 1. januar 2023. Dette innebærer at alt salg av fisk siden nyttår vil omfattes, men da basert på selskapenes egen fastsetting av inntekten ved merdkanten basert på oppnådd pris. Alle eksisterende investeringer i sjøanlegg vil selskapene måtte fradragsføre gjennom avskrivninger. Det gis ingen fradrag for allerede fradragsført andel av driftsmidlenes kostpris, til tross for at staten skal ha en andel av inntektene som disse genererer. Det har vært en betydelig kritikk mot dette i høringen, da det innebærer at staten ikke dekker sin andel av kostnadene. Etter mange innspill i høringen, fastholder Finansdepartementet i forslaget at det ikke gis fradrag for den nedskrevne delen av driftsmidlene.

Videre presiserer også Finansdepartementet at det ikke gis fradrag for verdien av biomassen på tidspunktet for ikrafttredelse av reglene. Det innebærer at tilvekst og verdiskapning i 2022 og tidligere blir skattlagt i 2023 og senere, uten at det gis fradrag for kostnadene som var pådratt før 2023. Det settes heller ikke en inngangsverdi på biomassen per 1. januar 2023. Dette har en betydelig negativ effekt, og vil gi et svært høyt skattegrunnlag i 2023. Hvorvidt kostpris ved kjøp av biomasse i 2022 skal legges til grunn er uklart.

Spørsmålet om de nye reglene innebærer en tilbakevirkning som er strid med Grunnloven er blitt vurdert av både Justisdepartementet og Finansdepartement. Konklusjonen er ikke overraskende at forslaget ikke er i Grunnlovsstridig. Det synes å ha blitt lagt stor vekt på at forslaget ble presentert høsten 2022 og at hovedelementene i forslaget ligger fast, samt at det ikke griper direkte inn i tidligere handlinger. Vi forventer imidlertid at dette spørsmålet kan bli nærmere utfordret, og da kanskje særlig knyttet til effekten for tidligere investeringer og verdi av biomasse som blir skattepliktige uten noen form for overgangsordning.

Proposisjonen vil nå sendes til behandling på Stortinget, og lovforslaget forventes vedtatt i løpet av vårsesjonen.

Forfattere
Profile image of Anders Myklebust
Anders Myklebust
Partner
E-post amy@wr.no
Profile image of Martin H. Bryde
Martin H. Bryde
Partner
E-post mbd@wr.no
Profile image of Heidi Ann Vestvik-Bruknapp
Heidi Ann Vestvik-Bruknapp
Fast advokat
E-post hbk@wr.no

Abonner på nyhetsbrev og invitasjoner