Revisjon av EUs anskaffelsesdirektiver

Kommisjonen lanserte den 13. desember 2024 en såkalt «call for evidence» for å evaluere de mest sentrale anskaffelsesdirektivene:

• Direktivet 2014/24/EU om offentlige anskaffelser
• Direktivet 2014/25/EU om anskaffelser innen vann, energi, transport- og posttjenester
• Direktivet 2014/23/EU om tildeling av konsesjonskontrakter

En «call for evidence» er en form for høring, men som indikerer at prosessen er helt i starten av en utredningsfase. Høringen er åpen for innspill fra offentlige oppdragsgivere, selskaper og privatpersoner i EØS-landene, og pågår fra 13. desember 2024 til 7. mars 2025. Tilbakemeldinger kan gis ved å følge lenken her.

Selve høringsdokumentet er kort, og har kun en kort omtale av hva som vil bli det sentrale ved en revisjon. Kommisjonen oppsummerer i en punktliste hva de særlig ønsker å legge vekt på ved evalueringen:

• Vurdere om direktivene har vært effektive i å nå sine mål. Her nevnes bl.a. at direktivene skal:
  • bidra til et høyt konkurransenivå i det indre marked,
  • gi økt deltakelse av små og mellomstore bedrifter i anskaffelsesprosedyrer,
  • gi forenkling og fleksibilitet i anskaffelsesprosedyrer,
  • gi åpenhet og integritet, samt effektiv bruk, av offentlige midler, og 
  • gjøre EU til en mer grønn, sosial og innovativ økonomi.
• Vurdere kostnadene og fordelene som direktivene medfører for både offentlige innkjøpere og økonomiske aktører, inkludert for små og mellomstore bedrifter.
• Vurdere om direktivene fortsatt er tilpasset den skiftende konteksten og behovene til innkjøpere, leverandører og brukere. innkjøpernes, leverandørenes og brukernes behov.
• Vurdere om direktivene står i en logisk sammenheng med andre EU-tiltak. 
• Vurdere hvordan direktivene har bidratt til å harmonisere nasjonal lovgivning og praksis på anskaffelsesområdet, og om de har gitt forventede fordeler (f.eks. i form av rettferdig konkurranse på tvers av det indre markedet, implementering av EUs politikk, åpenhet osv.).

Kommisjonen varsler også en rekke andre høringsinitiativ, herunder en større offentlig høring og konsultasjoner med utvalgte ekspertorganer. 

Høringsinitiativet må ses i lys av at det de siste årene har kommet flere rapporter fra EU som har vist at anskaffelsesdirektivene ikke har nådd sine formål. Særlig vakte det oppsikt da EUs Revisjonsrett den 4. desember 2023 fremla sin spesialrapport om offentlige anskaffelser i EU (PDF). Rapporten viste at konkurransen om offentlige kontrakter i EU de siste ti år var gått ned. I tillegg ble en lav andel kontrakter tildelt SMBer, og det var få anskaffelser på tvers av landegrensene. Overordnet konkluderte rapporten med at anskaffelsesdirektivene fra 2014 i liten grad hadde oppnådd sine formål.

Rapporten ble behandlet av Rådet, som den 24. mai 2024 vedtok et sett med rådskonklusjoner (PDF) knyttet til spesialrapporten. Rådskonklusjonene foreslo en EU-omfattende strategisk handlingsplan for offentlige anskaffelser og oppfordret Kommisjonen til å vurdere en revisjon av EUs anskaffelsesregelverk i løpet av den kommende 2024-2029-perioden. Dette ble raskt tatt tak i av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som i sitt politiske program varslet at hun vil foreslå nødvendige endringer av direktivene (PDF). 

Basert på signalene fra EU, både i spesialrapporten fra EUs Revisjonsrett og høringsdokumentet, kan vi derfor anta at de fremtidige EU-reglene vil fokusere sterkt på forenkling og effektivisering av anskaffelsesprosedyrene. Trolig vil regelverket på enkelte områder også søke å beskytte EU-produkter. Et av elementene von der Leyen eksplisitt nevnte i sitt program, var å sikre fortrinnsrett for europeiske produkter i strategiske sektorer. 

Selv om det bare antydes vagt i høringsdokumentet, antar vi også at sikkerhet og beredskap vil være viktig hensyn ved en revisjon av anskaffelsesreglene. Dette kan vi allerede se i en rapport fra Finlands tidligere president (PDF), Sauli Niinistö. Niinistö har vært oppnevnt som spesialrådgiver til Kommisjonspresidenten, hvor han har vurdere hvordan sivil og militær beredskap i EU kan forbedres. Rapporten omtaler direkte den foreslåtte revideringen av anskaffelsesregelverket, og argumenterer for at sikkerhets- og beredskapshensyn og såkalt "preparedness-by-design" må sikres, særlig i strategiske sektorer. Eksakt hvordan dette skal skje, er ikke omtalt. Rapporten viser imidlertid til at denne form for hensyn nylig er reflektert i artikkel 136 i forordning 2024/2509 om de finansielle reglene for EU-budsjettet (PDF). 

Arbeidet på EU-nivå foregår parallelt med det pågående regelutviklingsarbeidet i Norge. Vi har tidligere omtalt anskaffelsesutvalgets arbeid med regelverksutvikling. Se blant annet denne artikkelen: Revisjon av anskaffelsesregelverket.