Revisjon av anskaffelsesregelverket

Hovedformålet med revisjonen er å forenkle og tilgjengeliggjøre regelverket, samtidig som samfunnsmessige hensyn skal styrkes og det skal tilrettelegges for aktivitet og verdiskapning på tvers av landet.

NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser

Anskaffelsesutvalgets arbeid skjer i to omganger, og første delutredning, NOU 2023:26 Ny Lov om offentlige anskaffelser, ble overrukket Næringsministeren fredag 10. november 2023. Utvalget skal levere sin andre delutredning innen 4. mai 2024.

Det er mange utviklinger i horisonten, både på nasjonalt og EU-nivå, som er av betydning for både oppdragsgivere og leverandører som konkurrerer om kontrakter med det offentlige. Samtidig skjer anskaffelsesutvalgets arbeid parallelt med allerede vedtatte endringer om skjerping av kravene til å ivareta klima- og miljøhensyn, samt styrkede virkemidler mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Forslagene til utvalget kan oppsummeres slik:

• Strukturelle endringer i anskaffelsesregelverket, hvor mesteparten av regelverket flyttes fra forskrift til lov
• Vesentlige forenklinger for anskaffelser under EØS-terskelverdi, hvor oppdragsgivere er foreslått en betydelig større frihet og fleksibilitet
• Ny formålsbestemmelse og reviderte regler om ulike samfunnshensyn (klima og miljø, innovasjon, lønns – og arbeidsvilkår, og lærlinger mv.)
• Oppdatert gjennomføring av anskaffelsesdirektivet

Vi vil i denne artikkelen oppsummere hovedlinjene i de foreslåtte endringene. Formålet er å gi en kortfattet oversikt over enkelte endringer. Dette er ikke ment som en uttømmende oversikt. Vi ser frem til å gjennomgå utredningen i detalj, og bidra til debatten om hvilke endringer som bør foretas i regelverket. Høringsfristen for første delutredning er 10. februar 2024.

Delutredningen kan leses i sin helhet her.

Strukturelle endringer i anskaffelsesregelverket, hvor mesteparten av regelverket flyttes fra forskrift til lov

Dagens regelverk

I dag består anskaffelsesregelverket av lov om offentlige anskaffelser, som inneholder et fåtall materielle og prosessuelle bestemmelser.

I tillegg til er det gitt følgende forskrifter i medhold av loven:

• anskaffelsesforskriften
• forsyningsforskriften
• konsesjonskontraktforskriften
• forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser

En utfordring med dagens regelverk er at de nærmere reglene om gjennomføring av anskaffelser for det vesentligste fremkommer av de enkelte forskriftene. Regelverket kan derfor fremstå som noe utilgjengelig for brukerne.

Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at anskaffelsesdirektivet, forsyningsdirektivet og konsesjonskontraktsdirektivet skal gjennomføres hver for seg i egne lover. Dette vil resultere i følgende lover:

• lov om offentlige anskaffelser
• lov om forsyningsanskaffelser
• lov om konsesjonskontrakter
• lov om forsvarsanskaffelser

Formålet er at lovene skal bli de sentrale kildene for oppdragsgiveres forpliktelser og leverandørenes rettigheter i de ulike sektorene. Det vil tas utgangspunkt i en mer direktivnær gjennomføring. Hovedvekten av de regler som i dag finnes i særforskriftene er foreslått at skal plasseres i lov.

Lov om offentlige anskaffelser skal inneholde en nasjonal del for alle anskaffelser under EØS-terskelverdi som ikke er særregulert av de andre direktivene.

Regler av mer teknisk karakter plasseres i forskrift.

Vesentlig forenklinger for anskaffelser under EØS-terskelverdi

Dagens regelverk

Etter gjeldende regelverk kommer anskaffelsesloven til anvendelse for anskaffelser med en kontraktsverdi som er lik eller overstiger 100.000 NOK.

Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at innslagspunktet for at ny anskaffelseslov kommer til anvendelse heves til 300.000 NOK.

Begrunnelsen for dette er at anskaffelser under terskelen i tilstrekkelig grad reguleres av alminnelige forvaltningsrettslige regler, og den enkelte oppdragsgivers interne retningslinjer.

Dagens regelverk

I gjeldende anskaffelsesforskrift del II er det inntatt nasjonale prosedyreregler for gjennomføring av anskaffelser under EØS-terskelverdi, men som er lik eller overstiger nasjonal terskelverdi.

Utvalgets forslag

For statlige vare- og tjenesteanskaffelser med en verdi mellom 300.000 NOK og 1,4 MNOK, og anskaffelser mellom en 300.000 NOK og 2,2 MNOK for andre oppdragsgivere, foreslår utvalget at oppdragsgivere skal få en betydelig større fleksibilitet.

Det er ikke foreslått nasjonale regler, slik vi finner i anskaffelsesforskriftens del II. Reglene i del II fjernes følgelig.

Skranken blir at oppdragsgivere har plikt til å sikre at anskaffelsen skjer på markedsmessige vilkår, og gjennomføres i tråd med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Dette medfører en betydelig frihet for oppdragsgivere til å bestemme hvordan anskaffelsene skal gjennomføres.

I tillegg er det foreslått at kontraktsinngåelse i vare- og tjenesteanskaffelser under EØS-terskelverdi skal offentliggjøres. Det er imidlertid ikke stilt krav om hvor det skal offentliggjøres. Eksemplene i utredningen er gjennom nyhetsoppslag på egen hjemmeside, lokal avisen eller frivillig kunngjøring på Doffin.

Dagens regelverk

Etter dagens regelverk skal bygge- og anleggskontrakter med en verdi mellom 1,3 MNOK og 56 MNOK følge anskaffelsesforskriftens del II.

Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at bygge- og anleggskontrakter med en verdi opp til 15 MNOK, skal følge de forenklede reglene for vare- og tjenestekontrakter under EØS-terskelverdi, som beskrevet over.

For anskaffelser med en verdi fra 3 MNOK til 15 MNOK er det også foreslått en forenklet kunngjøringsplikt.

For bygge- og anleggskontrakter over 15 MNOK skal EØS-regelverket komme til anvendelse, men med visse forenklinger som skaper større fleksibilitet. På dette punktet har utvalget imidlertid delt seg i et flertall og et mindretall.

Ny formålsbestemmelse og reviderte regler om ulike samfunnshensyn (klima og miljø, innovasjon, lønns – og arbeidsvilkår, og lærlinger mv.)

Dagens regelverk

Etter dagens regelverk skal anskaffelsesloven fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å endre lovens formålsbestemmelse. Dette for å bringe formålsbestemmelsen på linje med de formål som lovgiver mener offentlige anskaffelser skal ivareta.

Etter den nye formålsbestemmelsen skal loven fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser, blant annet gjennom å bidra til:

• at oppdragsgiver får dekket sine behov på en kostnadseffektiv måte
• omstilling til et lavutslippssamfunn
• at de miljømessige belastningene av offentlige anskaffelser reduseres
• innovasjon
• anstendige arbeidsforhold
• konkurranse om offentlige kontrakter, herunder for små og mellomstore leverandører
• at det offentlige opptrer på en tillitsvekkende måte
• at arbeidet med å gjennomføre en anskaffelse står i et rimelig forhold til anskaffelsens størrelse og betydning.

Dagens regelverk

I dagens anskaffelseslov og forskrifter er det ulike bestemmelser som søker å ivareta samfunnsmessige hensyn.

Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å samle bestemmelser om samfunnshensyn i et samordnet og forenklet nytt kapittel 2 i anskaffelsesloven. Av særlig interesse er:

• Ny bestemmelse om grønn omstilling (§ 2-2)
• Ny bestemmelse om innovasjon (§ 2-4)
• Generell plikt til å kontraktsfeste egnede sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår som ivaretas samfunnshensyn (§ 2-10)