Skattekommisjonens rapport

Forslagene har lite preg av en skattereform, og rapporten vil etter vårt syn neppe påvirke Norges konkurransekraft mot våre naboland.

Det var knyttet store forventninger til dagens rapport fra Skattekommisjonen – kanskje særlig knyttet til hvilke forslag som vil ha et bredt politisk flertall og som vil endre dagens skattesystem. Skattekommisjonen skulle anbefale en helhetlig skattereform som bidrag til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. 

Det meste er imidlertid kun en reversering av de mest negative effektene av exit-skatten, kombinert med økt formuesskatt for boligeiere i sentrale strøk og mulig redusert formuesskatt for de aller rikeste kapitaleiere. Endringene som foreslås synes å ha et bredt politisk flertall og de fleste dissenser er tatt av de eksterne ikke-politiske medlemmene. Mange av forslagene har vært foreslått før, og flere har vært forventet. 

De største endringene er knyttet til formuesskatt hvor grunnlaget foreslås økt mens satsen reduseres. Dette vil i det alt vesentlige dekkes inn ved økt merverdiavgift. I tillegg er det justeringer på lønnsbeskatningen. Forslagene er nå kun på tegnebrettet og er overlatt til Finansdepartementet, og senere Stortinget, for å utvikle de videre. 

Formuesskatt 

Skattekommisjonen foreslår å redusere satsen fra dagens to satser på 1 % og 1,1 % til en sats på mellom 0,25 % til 0,75 %. Satsen bør etter kommisjonens syn ikke variere mellom dette intervallet, men ligge fast over tid av hensyn til stabilitet. Med unntak av ett kommisjonsmedlem, ønsker kommisjonen også én felles sats. Enkelte medlemmer foreslår at inntektsskatt betalt samme år, herunder skatt på aksjeinntekter, skal kunne trekkes fra i formuesskatten. Formuesskatten vil da i større grad fungere som en minimumsskatt for de mest formuende.

Samtidig foreslår kommisjonen å fjerne alle verdsettelsesrabatter, herunder rabattene for aksjer, næringseiendom, akvakulturtillatelser og primærbolig. Til gjengjeld foreslås det å øke det generelle bunnfradraget til 2 millioner kroner (fra dagens 1,9 millioner kroner), samt å innføre et eget bunnfradrag for primærbolig. Sistnevnte skal avhenge av den endelige skattesatsen, men foreslås å være minst 7 millioner kroner dersom satsen legges i øvre del av intervallet.

Videre foreslår kommisjonen å innføre en mer treffsikker verdsettelse av fritidsboliger, uten at den tar stilling til en konkret modell. Det presiseres likevel at endringene bør bidra til en mer lik verdsettelse av fritidsboliger i Norge og i utlandet. Kommisjonen foreslår også at aksjer notert på NOTC-listen eller Euronext Growth verdsettes til kursverdi, fordi dagens praksis med formuesverdi ikke reflekterer goodwill, knowhow og immaterielle eiendeler. For unoterte selskaper foreslås ingen endringer.

Kommisjonen foreslår også at det utredes om offentligrettslige tillatelser, som fiskeritillatelser, i større grad bør inngå i formuesgrunnlaget. Slike tillatelser verdsettes i dag ofte i praksis til en svært lav verdi. Dette vil i så fall primært være aktuelt for ikke-børsnoterte selskaper, ettersom verdien for børsnoterte selskaper vil være reflektert i aksjens kursverdi.

Beskatning av selskap og aksjonærer

Generelt 

Selskapsskattesatsen foreslås holdt uendret på 22 % og fritaksmetoden bevares. Aksjonærmodellen foreslås også beholdt uendret – kun med en justering knyttet til skjermingsfradrag. Skattekommisjonen anbefaler imidlertid at man følger satsene og de generelle reglene tett, inkludert eventuelle endringer i våre naboland. 

For skjermingsfradrag foreslår flertallet at det ikke skal gå tapt ved realisasjon men inngå fullt ut i en gevinst- og tapsberegning. For å motvirke insentiv til handler rundt årsskiftet, kan det vurderes å stille krav om eiertid. For det andre mener flertallet at skjermingsrenten bør baseres på en langsiktig statsobligasjonsrente, i tråd med forslaget fra Torvik-utvalget. Skjermingsrenten bør fastsettes til gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med ti års løpetid uten påslag.

Utflyttingsskatt

Kommisjonens medlemmer har ulike syn på hvordan regler om utflyttingsskatt bør innrettes. Etter gjeldende regler skal 70 % av utdelinger gå til avdrag på utflyttingsskattekravet. Dette innebærer i praksis at skattyter kan sitte igjen med lite, eventuelt ingen, midler etter samlede avdrag og skatt til Norge og utlandet er betalt. En samlet kommisjonen er enig om at avdragssatsen i denne såkalte utdelingsregelen bør settes ned fra 70 % til utbytteskattesatsen på aksjeinntekter (i dag 37,84 %), og at det gis fradrag for betalt kildeskatt til Norge. Forslaget sikrer likebehandling med skattytere bosatt i Norge og reduserer uheldige likviditetsutfordringer etter dagens regler. 

Kommisjonen påpeker at for personer som forventer gevinster ut over det eksisterende bunnfradraget på NOK 3 millioner, kan reglene om utflyttingsskatt redusere insentivene til å flytte til Norge. På bakgrunn av dette anbefaler kommisjonen at det bør innføres unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge. Kommisjonen mener at et botidsunntak bør ha samme tidsramme som ordningen i Danmark, der utflyttingsskatten ikke omfatter personer som har vært bosatt i Danmark i en eller flere perioder på til sammen 7 av de siste 10 årene. 

Kommisjonen mener videre at det bør vurderes å gi fradrag for etterfølgende verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting. Formålet er å dempe risikoen der skattyter flytter til et land der det heller ikke gis fradrag for etterfølgende verdifall. 

Kommisjonens flertall er også enige om at den såkalte 12 årsregelen bør videreføres, dvs. fristen for betaling av utflyttingskatten. Mindretallet mener at bunnfradraget bør økes betydelig for å redusere antall saker der beløpene er begrenset, og der den latente gevinsten ikke har vært avgjørende for beslutningen om å flytte utenlands. 

Kommisjonen viser for øvrig til prinsippet om at bare aksjegevinster og -tap som er opparbeidet mens personer bor i Norge, bør skattlegges her. Dette prinsippet ligger til grunn for dagens utflyttingsskatteregler. For aksjer som realiseres i Norge, skal inngangsverdien imidlertid normalt settes til historisk kostpris, slik at også gevinster og tap opparbeidet før eieren ble bosatt i Norge, blir skattlagt når aksjen realiseres her. Kommisjonen mener dette bør endres slik at det kun er aksjegevinster og -tap som er opparbeidet mens personer bor i Norge, som skattlegges her.

Realisasjonsbeskatning ved arv og gave

Etter dagens regler er det skattemessig kontinuitet ved arv og gave til personer, men ikke når det gis til selskaper (typisk selskaper eid av barn). Kommisjonen mener at det er behov for å utrede regler om realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring av eiendeler til selskaper. Flertallet mener at en slik realisasjonsbeskatning bør avgrenses til tilfeller der latente skatteforpliktelser ellers ville falt bort. Gaver til upersonlige skattytere som er hjemmehørende i utlandet, beskattes etter gjeldende regler om utflyttingsskatt og forslaget må samvirke med utflyttingsskatten. Dette forslaget innebærer at det i Norge fortsatt er en arveavgift, men som er mer skjult som følge av at arvinger må overta skattemessig kostpris på det som mottas. 

Opsjonsbeskatning for ansatte

Skattekommisjonen foreslår endringer i beskatningen av ansatteopsjoner. Det foreslås at dagens særordning for oppstarts- og vekstselskaper, hvor opsjoner kapitalbeskattes ved realisasjon av aksjene i stedet for lønnsbeskatning ved innløsning av opsjonene, erstattes med en generell ordning for alle selskaper. For å motvirke inntektsskift fra lønn til opsjoner foreslås det samtidig flere vilkår, blant annet krav om en minstetid mellom tildeling og innløsning, at innløsningskursen ikke kan være lavere enn markedsverdi, og at ordningen kan begrenses til ikke-børsnoterte selskaper. Kommisjonen peker også på at man kan avskjære selskapets fradragsrett for kostnader knyttet til opsjonsordningen, ettersom selskapet slipper arbeidsgiveravgift.

Dersom det ikke innføres en generell ordning, foreslås det justeringer i vilkårene til dagens særordning for oppstarts- og vekstselskaper. Det foreslås at terskel for balansesum og driftsinntekter økes til 280 millioner kroner, fra dagens terskler på henholdsvis 200 millioner og 80 millioner kroner, slik at nivåene harmoniseres med Sverige. Det foreslås også å åpne for at ansatte kan motta opsjoner på aksjer i andre selskaper i samme konsern. 

Syntetiske aksjer

Syntetiske aksjer er finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt. Typisk er dette avtaler som gir samme avkastning som en aksjeinvestering, basert på kursutviklingen på en bestemt aksje, men uten at eieren blir aksjonær eller får eierrettigheter i selskapet. Slike instrumenter faller utenfor virkeområdet for aksjonærmodellen. Avkastningen beskattes derfor som kapitalinntekt med 22 %, mens inntekter på ordinære aksjer beskattes med 37,84 % under aksjonærmodellen. 

Kommisjonen anbefaler at departementet utreder nærmere om syntetiske aksjer bør omfattes av aksjonærmodellen, og dermed beskattes på lik linje med aksjer, dvs. med 37,84%.

Privat konsum i selskaper

Privat konsum i selskaper, typisk ved at aksjonæren bruker selskapets eiendeler privat uten å betale markedspris eller at selskapet selger eiendeler til aksjonæren til underpris, er skattepliktig etter gjeldende regler. Reglene er imidlertid vanskelig å håndheve for skatteetaten. Et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap var på høring i 2022, men forslaget har ikke blitt fulgt opp med et lovforslag. 

Kommisjonen foreslår at det bør vurderes på nytt å innføre særregler for privat konsum i selskap. Rapporten inneholder ikke konkrete forslag til hvordan reglene bør utformes, men særreglene bør ifølge kommisjonen være mer målrettet enn forslaget som var på høring i 2022.

Innbetalt kapital

Dagens regler for aksjonærbeskatning bygger på at verdier som er opptjent i et aksjeselskap skal skattlegges som utbytte når de deles ut til personlig aksjonær eller som gevinst når aksjonæren realiserer aksjen. Verdier som er skutt inn i selskapet, anses som innbetalt kapital og skattlegges ikke når de tilbakebetales. Etter dagens regler følger skatteposisjonen innbetalt kapital aksjen, og ikke aksjonæren. Kommisjonen anbefaler å følge opp regjeringens høringsforslag om endrede regler for tilbakebetaling av innbetalt kapital. Uavhengig av hvilken av de skisserte løsningene som velges, mener kommisjonen at tiltaket vil motvirke uønskede tilpasninger og gi økt proveny på sikt.

Kildeskatt ved likvidasjon

Etter gjeldende rett anses likvidasjon av aksjeselskap som realisasjon av aksjene i selskapet. Utbetalinger ved likvidasjon skattlegges derfor som gevinst, og ikke som utbytte, og utløser følgelig heller ikke kildeskatt for utenlandske aksjonærer. Kommisjonen anbefaler at det utredes nærmere om utbetalinger ved likvidasjon som utgjør opptjent egenkapital i selskapet bør klassifiseres som utbytte slik at det kan ilegges kildeskatt. En slik omklassifisering vil redusere tilpasningsmulighetene for utenlandske aksjonærer i norske selskap, og kan øke kildeskatteprovenyet.

Skatt på fordringsgevinster

Utenfor virksomhet er kreditors gevinst ved realisasjon av visse fordringer, unntatt fra skatteplikt. Unntaket medfører at en personlig aksjonær kan realisere en skattefri gevinst ved å kjøpe en fordring til en lavere verdi enn pålydende. Kommisjonen anbefaler at departementet utreder om det bør gjøres endringer i skattleggingen av slike fordringer, enten generelt eller mer målrettet mot gevinster på fordringer mot selskaper som kreditor kontrollerer. 

Skatt på bolig og fritidsbolig

Gevinst ved salg av egen bolig er skattefri dersom boligen har vært eid mer enn ett år og brukt som egen bolig i minst ett av de to siste årene før salget. Gevinst ved salg av pendlerbolig kan også være skattefri etter disse reglene. For fritidsbolig er gevinst ved salg skattefri dersom eieren har eid eiendommen i mer enn fem år og brukt den som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene.

Kommisjonen mener det er nødvendig å gjøre endringer i reglene for gevinstbeskatning for å redusere omgåelsesmuligheter etter dagens regelverk. Kommisjonen mener at et økt krav til bo- og eiertid til for eksempel tre år, eventuelt i kombinasjon med en forholdsmessig beskatning for perioder eieren ikke har bodd i boligen, vil kunne begrense muligheten for å gjøre hele gevinsten opptjent i sekundærboliger skattefri ved å flytte til boligen året før salget. Kommisjonen fremmer ikke et konkret forslag, men ber departementet vurdere utforming av en slik modell med vekt på enkle og praktikable løsninger. Kommisjonen mener det er behov for overgangsregler for skattytere som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak.

Kommisjonens flertall, alle unntatt ett medlem, anbefaler at dagens unntaksregler for skattlegging av gevinst ved salg av egen fritidsbolig oppheves. Etter forslaget vil gevinst ved salg av fritidsbolig bli skattepliktig i tråd med skattelovens hovedregel, og tap fradragsberettiget. Kommisjonens flertall mener det er gode grunner til å vurdere overgangsregler og å innfase skatteplikten gradvis over flere år. Kommisjonens flertall mener det bør innføres overgangsregler for personer som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak etter gjeldende regler, ved at inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi for disse fritidsboligene.

For dokumentavgift foreslår kommisjonen at det ses på en justering knyttet til førstegangsoverføring av eiendom. Ved førstegangsoverføring av i sin helhet nyoppførte bygninger beregnes dokumentavgiften bare av tomteverdien. Dette innebærer at det for utbygger ofte vil være avgiftsmessig gunstigere å rive og bygge nytt, i stedet for å rehabilitere gjennom å bevare bygningen eller bærende konstruksjoner. Departementet bes derfor utrede hvordan skjevheten kan rettes opp.

Personskatt 

Kommisjonen foreslår en reduksjon i skatten på lønns-, trygde- og næringsinntekt gjennom redusert trygdeavgift på 0,5 %. Videre foreslår det at personfradraget økes med 10 000 kroner (som innebærer en skattelettelse på inntil 2 200 kroner for personer som betaler skatt på alminnelig inntekt). Kommisjonens flertall, alle unntatt ett medlem, foreslår i tillegg en innstramming ved å heve aldersgrensen for det særskilte personskattefradraget for pensjonister, for å styrke insentivene til å stå lenger i arbeid. Samlet gir forslagene en anslått skattelette på 18,5 milliarder kroner. 

Forslagene begrunnes i at aldringen av befolkningen vil øke utgiftene til pensjon, helse og omsorg, samtidig som veksten i den yrkesaktive befolkningen avtar. Dette bidrar til et økende inndekningsbehov. Utviklingen gjør det derfor særlig viktig å legge til rette for høy sysselsetting, at flere kan delta i arbeidsmarkedet.

Videre foreslår kommisjonen å la forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge virke før det tas stilling til eventuell videreføring eller utvidelse.

Merverdiavgift og andre avgifter

Det foreligger i dag tre satser for merverdiavgift – lav sats (12 %), redusert sats (15 %) og ordinær sats (25 %). Kommisjonen foreslår å redusere antall satser fra tre til to ved å øke den lave satsen til 15 %. Denne økningen vil særlig treffe transport og hotell.

Dagens avgiftsgrunnlaget foreslås utvidet for en rekke tjenester, slik som skadeforsikring, kommersielle idrettstilbud, kommersielle kurs og korttidsutleie av fast eiendom via delingsplattformer. Merverdiavgift på skadeforsikring skal erstatte dagens finansskatt for bransjen og anslås å øke provenyet med 2–3 mrd. kroner. I tillegg støtter kommisjonen innfasing av merverdiavgift på elbil i tråd med Stortingets anmodning, med et anslått proveny på 10 mrd. kroner. 

Kommisjonen mener registreringsgrensen i merverdiavgiftregisteret bør vurderes hevet, noe som vil gi administrative besparelser for næringsliv og skattemyndigheter. Videre viser kommisjonen til Torvik-utvalgets omtale av at unntaket for omsetning og utleie av fast eiendom har vesentlig negative virkninger, og at en obligatorisk merverdiavgiftsplikt for utleie av næringseiendom antas å kunne gi store administrative forenklinger både for utleiere og skattemyndighetene.  

Det anbefales også å utrede om reglene for forhåndsregistrering bør tilnærmes EU-reglene, slik at inngående merverdiavgift kan fradragsføres fra oppstart. Dette er særlig relevant for virksomheter som er avhengige av fremtidig konsesjon eller tillatelse, for eksempel innen havvind, landvind og karbonfangst. Dette har vært etterlyst av flere bransjer, og vil særlig være viktig for prosjekter hvor det tar mange år før man får konsesjon, samtidig som det pådras betydelige kostnader. 

Kommisjonen anbefaler videre å utrede erstatning av veibruksavgiften med en kilometeravgift som omfatter alle kjøretøy, herunder elbiler, som per i dag ikke rammes av veibruksavgiften. Kilometeravgiften anbefales som et første steg, hvor en posisjonsbasert veibruksavgift bør innføres på sikt.