Statsbudsjettet for 2026 – skatte- og avgiftsmessige endringer

Mange forventet at dagens statsbudsjett ikke ville innebære så mye på skatteområdet, for å unngå at skatt ble et stort tema i tuttifrutti-koalisjonens første budsjett. Men noe kom likevel. For fondsbransjen foreslås lettelser for å sikre at Norge er konkurransedyktig med våre nærmeste naboer, for eiendomsbransjen foreslås det at borettslagsmodellen gjøres skattepliktig, for de som må betale formuesskatt skal det være mulig å utsette i inntil tre år mot å betale 9 % rente, og for de unge voksne foreslås det at skattelotteriet innføres! Andre kontroversielle endringer foreslås i høringer sendt ut i dag, med endringer for blant annet innbetalt kapital og utvidelse av virkeområdet for grunnrenteskatt på vannkraft. 

Selskapers investering i fondskonto 

Det var en dramatisk start på året for selskap som har investert i fondskonto da Finansdepartementet i slutten av januar foreslo å unnta investeringene fra fritaksmetoden - med umiddelbar virkning(!). Etter noen uker varslet departementet at man ville revurdere endringen, og nå er et nytt forslag presentert. Vi forventer at det blir vedtatt.

Forslaget innebærer for det første at investeringer som ikke er verdipapir (sjeldne tilfeller) skal skattlegges på linje med renter ved innløsning. Videre innebærer forslaget at investeringer på fondskontoen som faller utenfor fritaksmetoden også skal skattlegges som renter. Dermed blir reglene mer nøytrale mellom situasjoner hvor selskapene investerer direkte eller gjennom fondskonto. 

Endringen er foreslått å tre i kraft fra 2026 slik at eventuelle investeringer som faller utenfor fritaksmetoden kan realiseres før nyttår (etter dagens regler med videre skattefritak). 

Nye skatteregler for verdipapirfond

Norge har egne skatteregler for verdipapirfond. Disse reglene er ikke konkurransedyktige nok og har gjort at mange norske forvaltningsmiljøer har etablert fondene utenfor Norge (f.eks. i Sverige). Blant annet har skattereglene slått særs dårlig ut for norske akkumulerende rentefond og verdipapirfond som investerer i utbytteaksjer utenfor EØS. Finansdepartementet foreslo flere forbedringer i reglene i et høringsnotat i vinter. Forslaget inneholdt imidlertid også innstramminger som mange oppfatter som unødvendige. Det nye forslaget i statsbudsjettet retter opp mye av dette og er gjennomgående en håndsrekning for bedre konkurransevilkår for bransjen.

Her er forslagene slik de nå foreligger:

Skatteunntak i fondet

Verdipapirfondet fritas generelt for skatt på renteinntekter, aksjeinntekter og andre inntekter/gevinster på finansielle instrumenter både innenfor og utenfor EØS. Et slikt generelt unntak har bransjen etterlyst og er betydelig bedre enn dagens regler. Riktignok skal 1 % av brutto aksjeutbytte skattlegges, men forvaltningskostnader i fondet kan fradras i dette grunnlaget (og netto kostnader kan fremføres inntil fem år for fradrag i fremtidige års inntekter).

Høringen inneholdt forslag til flere begrensninger som nå er frafalt, blant annet på aksjeinvesteringer i lavskatteland utenfor EØS og investeringer via selskaper med deltakerfastsetting. Skatteunntaket gjelder nå også for slike investeringer.

Hvilke fond omfattes?

Skatteunntakene gjelder kun for UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond etablert i andre EØS-land som tilsvarer norske nasjonale fond. Alternative investeringsfond (AIF) som ikke er nasjonale fond, vil falle utenfor.

Departementet vil gi forskrift om hvilke utenlandske fond som anses å tilsvare norske nasjonale fond. Forskriftsteksten vil bli justert noe i forhold til høringsutkastet, men hovedtrekkene skal være like. Kriteriene i forskriften forventes å resultere i at enkelte fond etablert utenfor Norge vil gå fra å være klassifisert som verdipapirfond til ikke å være det. Forslaget inneholder overgangsregel for slike tilfelle som innebærer en oppjustering av aksjer som blir skattepliktige, slik at kun videre verdistigning rammes.

Skattlegging av investorene

Skattleggingen av investorer i verdipapirfond vil være lik som tidligere. Avhengig av fondets aksjeandel (den såkalte 80/20-sjablongregelen) vil inntekten skattlegges som renteinntekt eller aksjeinntekt. 

Skatteavtalebeskyttelse

I forslaget og høringen ble det drøftet om det nye skatteunntaket vil gi fondene problemer med å påberope seg skatteavtaler mellom Norge og ulike land, og dermed øker risikoen for større kildebeskatning av f.eks. utbytter. Forventningen er at dette i de fleste tilfeller vil gå fint, men det vil avhenge av den konkrete skatteavtalen og hvordan myndighetene i de ulike landene praktiserer regelverket.

Når gjelder de nye reglene fra?

De nye reglene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2026.

Avvikling av borettslagsmodellen 

Borettslagsmodellen (flertrinnsmodellen) er en etablert modell som gjør det mulig å unngå gevinstbeskatning på tomt og bygning ved å organisere eierskapet til bolig gjennom et borettslag. Departementet foreslår å stenge for bruk av borettslagsmodellen, ved at det ikke lenger skal være adgang til skattefri fusjon av aksjeselskap inn i borettslag. Dette er et sentralt trinn i borettslagsmodellen.  

Departementet foreslår at den nye bestemmelsen skal tre i kraft straks med virkning fra 15. oktober 2025. Avgjørende for om fusjoner kan gjennomføres vil være om beslutning om fusjon er sendt til Foretaksregisteret før 15. oktober. Det foreslås imidlertid overgangsbestemmelser for å ivareta forutberegneligheten i planlagte boligutviklingsprosjekter.

Endringene skal for det første ikke få virkning for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025 i) foreligger gyldig rammetillatelse eller igangsettingstillatelse for boligbygging; eller ii) er gjennomført forhåndssalg av en eller flere boligenheter etter bustadoppføringslova. 

For det andre foreslås det at adgangen til skattefri fusjon skal bestå til 1. april 2026 for aksjeselskap som eier tomt, hvor det per 15. oktober 2025 i) ikke foreligger midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg, eller ii) foreligger planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 pst. av eksisterende boliger på tomten. 

Borettslagsmodellen har blitt brukt i stort omfang, og den foreslåtte endringen antas å øke provenyet fra selskapsskatten med 900 mill. kroner årlig på sikt. Departementet antar at selv med et nokså uelastisk tilbud av boligtomter, kan det ikke kategorisk avvises at regelendringen vil påvirke boligbygging. De mener likevel at et mål om høyere boligbygging bør oppnås med andre mer presise virkemidler. 

Merverdiavgift – Fjernleverbare tjenester og internasjonale foretak

Det foreslås, med virkning fra 1. juli 2026, endringer i merverdiavgiftsloven §§3-30, 8-9 og 10-5 som 

1. utvider avgiftsplikt på tjenester kjøpt i utlandet som brukes i Norge og
2. utvider fradragsrett for merverdiavgift på tjenester kjøpt i Norge som brukes i utlandet.

Forslaget gjelder kun fjernleverbare tjenester, og omfatter selskaper som er etablert i flere land med hovedkontor i ett land og filialer i andre land. En fjernleverbar tjeneste som kjøpes inn av hovedkontoret i utlandet og som helt eller delvis overføres til en filial i Norge, vil ikke anses som en omsetning og vil etter gjeldende regler ikke gi  grunnlag for beregning av merverdiavgift i Norge slik som tjenesteyting til et datterselskap eller filialens direkte innkjøp av tilsvarende tjeneste fra ekstern leverandør i utlandet. Dette kan illustreres med følgende eksempel for et foretak med hovedkontor i Sverige og filialer i Norge, Danmark og Finland.

• Hovedkontoret kjøper tjenester for nytt IKT-system til bruk for hovedkontor og filialer.
• Kostnaden fordeles i henhold til bruk, hvorav 20% belastes filial i Norge.
• Hovedkontorets IT-avdeling gjør, i tillegg til innkjøpet, arbeid som tilfører IKT-systemet verdi.
• Etter gjeldende regler vil ingen del av kostnaden for IKT-systemet gi grunnlag for beregning av merverdiavgift i Norge.

Forslaget innebærer at det i eksempelet ovenfor vil bli beregnet merverdiavgift av den eksterne kostnaden for IKT-tjenesten som brukes av filialen i Norge. Det skal likevel ikke beregnes avgift i følgende tilfeller.

1. Tjenesten er til bruk i virksomhet som har full fradragsrett for inngående merverdiavgift.
2. Det kan dokumenteres at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor merverdiavgiftsområdet og sannsynliggjøres at denne merverdiavgiften ikke kan fradragsføres.

Den utvidede fradrags-/refusjonsrett for merverdiavgift på tjenester kjøpt i Norge som brukes i utlandet følger i hovedsak de samme prinsipper som nevnt ovenfor. 

Endringene vil innebære komplekse vurderinger knyttet til bla. fastsettelse hvor stor andel av tjenesten som brukes i Norge / utenfor Norge og tidfesting. Det vil også være praktiske utfordringer med å innarbeide regelverket i regnskapssystemer og rapporteringsrutiner. Reglene vil presiseres i forskrift og det er varslet en særregel som skal demme opp for uønskede tilpasninger. Det er usikkert når og om en slik regel kommer. 

Øvrige endringer

Øvrige foreslåtte endringer i statsbudsjettet for 2026 omfatter blant annet utsatt betaling av formuesskatt, begrensninger av retten til tapsføring av utgående merverdiavgift på fordring på nærstående, oppdateringer i suppleringsskateloven, forsøksordning med arbeidsfradrag for unge, samt reduksjon av terskelen for merverdiavgiftsfritak for elektriske kjøretøy. 

Utsatt betaling av formuesskatt 

Departementet foreslår en ordning med utsatt betaling av formuesskatt når formuesskatten overstiger 30 000 kroner. Betalingsutsettelse gis i inntil tre år. Forslaget retter seg mot eiere av virksomhetsformue, dvs. formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto og driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak.

Ordningen er kun ment å gjelde for eiere med reelle likviditetsproblemer. For å hindre at ordningen brukes av andre, foreslår departementet en rente på 5 prosentpoeng over styringsrenten, som per i dag gir en rentesats på 9 %. Det er usikkert om dette vil anses som gunstigere enn et usikret forbrukslån, særlig tatt i betraktning at skattekravet har høyere prioritet. 

Tidspunkt for formuesskatteplikt til Norge

Etter skatteloven § 2-1 syvende ledd er plikten til å betale formuesskatt betinget av at skattyter "bor i riket 1. januar i det år skatten fastsettes". Dette har i langvarig praksis vært forstått slik at det er tilstrekkelig for skatteplikten at skattyter var bosatt i Norge ved utgangen av inntektsåret (31. desember). I en rekke nylige avgjørelser har Skatteklagenemnda imidlertid lagt til grunn at skattyter må være bosatt i Norge over årsskiftet for å ha full formuesskatteplikt til Norge. Departementet foreslår nå at skatteloven endres i tråd med hvordan bestemmelsen var praktisert før, slik at det avgjørende tidspunktet for global formuesskatteplikt til Norge vil være om skattyter var bosatt i Norge per 31. desember dette året.

Tapsføring av krav på nærstående

Det foreslås en endring av merverdiavgiftsloven § 4-7 som innebærer at man som hovedregel ikke skal kunne tapsføre utgående merverdiavgift på fordring på nærstående etter 24 måneder. Endringen trer i kraft 1. januar 2026 for merverdiavgift beregnet fra og med 1. termin 2026.

Suppleringsskatteloven

Reglene om global minimumsbeskatning/suppleringsskatt er basert på et rammeverk (pilar 2) utarbeidet av OECD/G20 Inclusive framework on BEPS. Reglene skal sikre at store konsern beskattes med en minimumssats på 15 %, uavhengig av hvor de utfører sin aktivitet. Reglene ble gjennomført i norsk rett gjennom suppleringsskatteloven, som ble vedtatt 1. januar 2024. Departementet foreslår nå endringer som først og fremst innebærer at det norske regelverket blir oppdatert i samsvar med to administrative veiledninger publisert i henholdsvis 2024 og 2025. Veiledningene er av teknisk karakter og inneholder avklaringer, endringer og utfyllinger av modellreglene. 

Ved implementering av modellreglene har landene som hovedregel ikke noe spillerom med hensyn til reglenes materielle innhold. Når det gjelder behandling av verdipapiriseringsenheter, gir imidlertid 2024-veiledningen anvisning på tre valgmuligheter. Departementet foreslår nå å gå inn for en løsning som går ut på at verdipapiriseringsenheter kan unntas fra plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt ved å overføre skatteplikten til en eventuell annen konsernenhet i samme jurisdiksjon. Hvis det ikke er andre konsernenheter i Norge, plikter verdipapiriseringsenheten å svare nasjonal suppleringsskatt.

Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge

Som et tiltak for få flere unge i arbeid foreslår regjeringen å innføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Formålet med ordningen er å opparbeide seg kunnskap om hvordan et slikt fradrag kan påvirke yrkesdeltagelse og hvor mye man jobber. Tiltaket skal rette seg mot en forsøksgruppe på om lag 100 000 personer født mellom 1991 og 2006. Grunnlaget for fradraget skal være arbeidsinntekt og næringsinntekt, men ikke trygdeinntekt. Fradragsbeløpet skal settes årlig av stortinget. For 2026 skal fradraget utgjøre inntil NOK 125 000. Fradraget skal reduseres med 40% av inntekt i bergningsgrunnlaget som overstiger NOK 345 000 og er helt utfaset ved 657 500 kroner. Ordningen er foreslått å skulle vare i 5 år. 

Fritaket for elektriske kjøretøy

Terskelen for merverdiavgiftsfritak senkes fra 500.000 kroner til 300 000 kroner. 

Høringer

Høring – endring i reglene om innbetalt kapital.

I tilknytning til statsbudsjettet sender departementet også ut en høring om endring i reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital. Gjeldende regler har i mange tiår vært forstått slik at posisjonen innbetalt kapital følger den enkelte aksje, og ikke den enkelte aksjonær. Det vil si at aksjer som er kjøpt i annenhåndsmarkedet, får med seg det som måtte være av innbetalt kapital fra tidligere aksjonærer. Da vil nesten alltid innbetalt avvike fra den enkelte aksjonærs inngangsverdi. Det kan være store praktiske problemer med å finne ut hva som er tidligere innbetalt kapital. I høringen foreslås to alternativer:

1. Beholde reglene om innbetalt kapital som i dag, men begrense mulige skattefrie utdelinger til den enkelte aksjonærs inngangsverdi.
2. Eller: Hver aksjonær kan ta ut et beløp tilsvarende inngangsverdien. 

Alternativ 2 er likt som reglene for sparing på aksjesparekonto, hvor innehaver anses å ha ta ut innskuddet først, uten skatt, og deretter skattepliktig avkastning. Ved alternativ 1 beholdes de praktiske problemene med å finne ut av historisk innbetalt kapital, noe som stort sett går ut over aksjonærene som ikke klarer å dokumentere tidligere innskudd. Begge alternativer fremstår imidlertid mer forutsigbare enn dagens regler. 

Ved utdelinger av innbetalt kapital/inngangsverdi, så nedsettes inngangsverdien. Skattefrihet ved utdelingen motsvares av lavere skjermingsfradrag og høyere gevinst ved salg. 

Hvis det er et mål om å ha en viss likhet i prinsipper for beskatning av ulike alternative investeringsformer inn i aksjer, så bør alternativ 2 velges. Dette er som sagt samme løsning som i dag gjelder ved investering i aksjer via aksjesparekonto. Men skattesystemet har mange eksempler på at prinsipper og konsistens i regelverket ikke alltid vinner frem.

Det er foreslått at nye regler skal gjelde fra 2027. Det foreslås ingen overgangsordninger, fordi det forutsettes at skattyterne tilpasser seg frem til 2027. Med andre ord blir 2026 jakten på fri egenkapital og utbyttekapasitet. Høringsfrist er satt til 15.01.2026. 

Høring – utvider virkeområdet for grunnrenteskatt på vannkraftverk

Departementet sender også ut en høring om å redusere innslagspunktet for grunnrenteskatt på vannkraft fra dagens 10 000 kVA til 1 500 kVA (omtrent 10 MW og 1,5 MW). Forslaget vil ramme det meste av norsk småkraft, og er anslått å gjelde ca 800 kraftverk. 

Det foreslås at den nye grensen gjelder grunnrenteskatt, og naturressursskatt. Det sies ingenting om eiendomsskatt. Det er endringen for grunnrenteskatt som vil være mest merkbar, med en økning fra dagens skattesats på 22 %, på nettoinntekt etter fradrag for rentekostnader, til en skattesats på 67 %, der det for 57 % ikke vil gis fradrag for rentekostnader. Småkraftverk med en viss andel rentekostnader risikerer derfor en svært høy skattekostnad, målt mot regnskapsmessig overskudd. 

Naturressursskatten betales stil kommunene og fylkene, men kan motregnes i skatt til staten. Denne vil derfor i begrenset grad merkes for kraftverkseierne.   

Det foreslås ingen gunstige overgangsordninger for foretatte investeringer, utover at det skal tillates å avskrive tidligere investeringer. For prissikringsavtaler inngått før 15.10.2025 foreslås det overgangsordninger, ved at disse kan tas hensyn til ved beregningen av grunnrenteinntekt. 

Reglene foreslås å trå i kraft fra 2027, men med virkning fra i dag på overdragelser av kraftverk. For overdragelser fra i dag, skal skattemessige verdier på kraftverkene holdes uendret. 

Innslagspunktet for beregning av grunnrenteskatt har blitt endret flere ganger fra reglene ble innført i 1997. De har tidligere vært på 1 500 KVA og 5 500 kVA. Innslagspunktet har ført til noen grad av tilpasning, slik at verk som kunne vært rett over 10 000 kVA, har blitt holdt under for å unngå grunnrenteskatt. Det har ført til litt lavere kraftproduksjon. På den annen side vil en endring være dramatisk for enkelte kraftverk.    

Høringsfrist er satt til 15.01.2026.     

Høring – endring grunnrente havbruk, justering av fradrag for produksjonsavgift. 

Det varsles også om en justering i grunnrentereglene for havbruk. I grunnrenteskatten gis det fradrag for betalt produksjonsavgift. Det er noen typer havbrukstillatelser gitt for særlige formål som ikke omfattes av grunnrenteskatten. Produksjonsavgift må likevel betales også ved tillatelser til særlige formål. Forslaget nå går ut på å holde produksjonsavgift fra disse tillatelsene utenfor den avgiften som kan føres mot grunnrenteskatt.   

Ikrafttredelse er foreslått i 2027, og høringsfrist er satt til 15.01.2026. 

De viktigste skattesatsendringene 

• Trinnskatt: Det foreslås økte innslagspunkter for hvert trinn. Satsene holdes uendret.
  • Trinn 1: Innslagspunkt 226 1 100 kroner (opp fra 217 400 kroner) – sats 1,7% (uendret)
  • Trinn 2: Innslagspunkt 318 300 kr (opp fra 306 050 kroner) – sats 4,0 %
  • Trinn 3: Innslagspunkt 725 050 kr (opp fra 697 150 kr) – sats 13,7 %
  • Trinn 4: Innslagspunkt 980 100 kr (opp fra 942 400 kr) – sats 16,7 %
  • Trinn 5: Innslagspunkt 1 467 200 kr (opp fra 1 410 750 kr) – sats 17,7%
• Formuesskatt: Bunnfradraget for formuesskatten økes fra 1,76 millioner kroner til 1,9 millioner kroner. For ektefeller samlet økes den fra 3,52 millioner kroner til 3,8 millioner kroner. Satsen forblir uendret på 1,0 % for formue under 2,7 millioner kroner og 1,1 prosent for formue over 2,7 millioner kroner. Med virkning for inntektsåret 2026 skal det tas i bruk en revidert modell for verdsettelse av formuesverdi av bolig, som skal gi mer treffsikre verdsettelser for dyre og billige eiendommer.
• Trygdeavgift: Nedre grense for å betale trygdeavgift beholdes uendret på NOK 99 650 kroner (fra 69 650 kroner). Satsen nedjusteres fra fra 7,7 til 7,6 på lønnsinntekt og fra til 10,8% for nøringsinntekt.
• Personfradraget: Økes fra 109 550 kroner til 114 210 kroner.
• Minstefradraget: Øvre grense for minstefradrag økes fra 73 150 kroner til 75 400.