Skatt til besvær når arbeidsgiver gir ansatte økonomiske fordeler

Hvilke regler gjelder når arbeidsgiver ønsker å gi den ansatte økonomiske fordeler? I denne ukens tips ser vi nærmere på hva man bør være oppmerksom på dersom arbeidsgiver skal dekke kostnader for ansatte.

Den senere tids mediedekning tilknyttet Stortingets pendlerboligordning har vist at både statsråder og stortingspolitikere kan trå feil når det kommer til anvendelsen av skatteregelverket. Problemstillinger tilknyttet fordeler i arbeidsforhold og beskatning av disse er imidlertid ikke forbeholdt landets øverste politikere, men er dagsaktuelt også i ordinære arbeidsforhold.

Hovedregel: Det skal betales skatt av økonomiske fordeler

Pendlerboligsaken er illustrerende for at større kostnader som dekkes av arbeidsgiver i utgangspunktet vil være underlagt skatteplikt både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Mens arbeidsgiver normalt vil være forpliktet til å betale arbeidsgiveravgift for fordelen, skal arbeidstaker betale skatt av fordelen på samme måte som lønn. Dette vil eksempelvis være utgangspunktet både for dekning av utgifter til bosted og for mange fordelsordninger som knytter seg til arbeidstakers reise og bruk av bil.

Hvis arbeidsgiver eier firmabil, eller dekker leasingutgifter til bil den ansatte får bruke også privat, vil dette som utgangspunkt være skattepliktig for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Det samme gjelder der arbeidstaker gis en fast månedlig sum i bilgodtgjørelse.

Unntak for kjøregodtgjørelse etter statens satser

Et unntak fra skattepliktig dekning av bilfordel vil foreligge der arbeidstaker kompenseres for yrkesrelatert kjøring med egen bil i tråd med statens satser for skattefri kjøregodtgjørelse. Det er viktig å merke seg at yrkesrelatert kjøring ikke vil inkludere kjøring mellom en arbeidstakers hjem og faste arbeidssted (altså pendling), men snarere kjøring i yrkesøyemed som faller utenfor dette, eksempelvis i forbindelse med jobbreiser. Per i dag er satsen for hva arbeidsgiver skattefritt kan dekke i slike tilfeller satt til 3,5 NOK per kilometer, med 1 NOK tillegg per ekstra passasjer. Der arbeidstaker får en fast månedlig sum i bilgodtgjørelse er det verdt å merke seg at man kan gjøre fratrekk for det som er å regne som yrkesrelatert kjøring etter denne regelen – men da kreves at man er bevisst på å notere seg antallet kilometer dette utgjør.

Arbeidsgivers dekning av fordeler med lavere verdi

Skatteplikten for økonomiske fordeler gjelder også for fordeler som gjerne vil ha lavere økonomisk verdi, som arbeidsgivers dekning av mobiltelefon eller bredbånd. Det er likevel oppstilt en nedre grense i skatteregelverket, som tillater arbeidsgiver å gi den ansatte økonomiske ytelser inntil 5000 NOK skattefritt per år, så lenge det ikke er snakk om kontanter. Her må imidlertid alt regnes med – fra julegaver til dekning av mobilregning.

Vi har tidligere skrevet mer utførlig om hvilke skatteregler som gjelder for gaver i arbeidsforhold, og visse særkategorier av ytelser

Særregler for pendlere

For pendlere gjelder det enkelte særregler når det kommer til skatt, basert på at det ikke er ønskelig at pendlere skal skatte "dobbelt" der fast bosted og arbeidsplass befinner seg ulike steder. Av den grunn trenger verken arbeidstaker eller arbeidsgiver å skatte av kostnadene man måtte ha tilknyttet pendlerbolig. Som pendlerboligsaken på Stortinget har illustrert er imidlertid ikke reglene ment å sikre gevinst hos en arbeidstaker ved å gjøre det mulig å leie ut egen bolig, eller angi barndomshjemmet som hjemsted, men snarere å hindre at pendlere stilles i en svært ugunstig posisjon sammenlignet med andre skattebetalere.

Felles ansvar

Ansvaret for at skatt beregnes korrekt er delt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Begge parter plikter å rapportere inn økonomiske fordeler i arbeidsforholdet til skattemyndighetene, og deretter betale beregnet skatt på dette.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2021

    Tvisteløsningsnemndas rolle for tvister i arbeidslivet

    Du har kanskje hørt om Tvisteløsningsnemnda innenfor arbeidsrettens område. Men når skal en sak i arbeidslivet fremmes for tvisteløsningsnemnda, og hvilke frister gjelder for når disse tvistene må fremsettes for Tvisteløsningsnemnda?

  • Arbeidsrett

    2021

    Hvilken betydning får forbudet mot religiøs diskriminering for arbeidsgivere?

    Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr blant annet diskriminering på grunn av religion og livssyn, og dette forbudet har nær sammenheng med menneskerettigheter som beskytter religionsfrihet. Hvilken betydning har så dette i arbeidsforhold?

  • Arbeidsrett

    2021

    Nye regler om koronasertifikat: Hva betyr dette for arbeidsgiver?

    19. november trådte en endring i kraft i covid-19-forskriften om bruk av koronasertifikat, knyttet til kommunale smitteverntiltak. Bakgrunnen for disse reglene er at det er åpnet for at kommuner kan innføre lokale smitteverntiltak innenfor egne kommunegrenser for å avhjelpe økende smittetrykk lokalt. Som en del av adgangen til å vedta kommunale smitteverntiltak, har kommunene nå også fått myndighet til å vedta regler om bruk av koronasertifikat for visse virksomheter og arrangementer der besøkende er over 16 år.