Avskogingsforordningen – hva norske selskaper bør vite nå
Foto: Getty Images
EUs avskogingsforordning (EU) 2023/1115 setter nye spilleregler for norske virksomheter i berørte verdikjeder. Fra 30. desember 2026 må store selskaper bevise at råvarer og produkter ikke har bidratt til avskoging og er lovlig produsert for at varene skal komme inn på det europeiske markedet. Seks måneder etter, fra 30. juni 2027, utvides kravene til også å gjelde SMB og mikroforetak.
Lesetid 4 minutter
Forordningen (EU) 2023/1115 er EØS-relevant og norsk ikrafttredelse er ventet i løpet av 2026. Å etablere et tilfredsstillende due diligence-system er en krevende prosess som krever sporbarhet gjennom hele forsyningskjeden, geolokalisering av produksjonsarealer og løpende dialog med leverandører. Virksomheter som ikke er i rute risikerer å miste tilgangen til det europeiske markedet når fristene inntreffer.
Bakgrunn og formål
Formålet med regelverket er å redusere avskoging, skogforringelse, klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold globalt. Dette skal gjøres gjennom å stille krav til å vise at visse varer og produkter ikke har bidratt til avskoging eller skogforringelse, og at de er produsert i samsvar med gjeldende lovgivning i produsentlandet. Forordningen regulerer så langt følgende råvarer, samt produkter som inneholder eller er avledet av disse: storfe, kakao, kaffe, palmeolje, gummi, soya og tre (herunder trebaserte produkter som papir og papp).
Det er viktig å merke seg at Forordningen rekker langt inn i verdikjeden og etablerer plikter også for virksomheter som ikke selv importerer råvarer. En sjokoladeprodusent, et kosmetikkselskap som benytter palmeolje eller en møbelprodusent som kjøper trelast kan alle ha forpliktelser etter forordningen.
Kjerneforpliktelsene – due diligence i praksis
Forordningen oppstiller en tredelt due diligence-prosess som skal gjennomføres før produktene eksporteres, importeres eller gjøres tilgjengelig på EU-markedet:
Innsamling av informasjon og dokumentasjon
Virksomheten skal samle inn informasjon, dokumenter og data som godtgjør at de aktuelle produktene er avskogingsfrie og lovlig produsert. Dette inkluderer krav om sporbarhet til produksjonsstedet, herunder geolokalisering (koordinater) for alle arealer der råvarene er produsert. Formålet er å kunne slå fast at produksjonen ikke har skjedd på areal som er avskoget etter 31. desember 2020.
Risikovurdering
Virksomheter skal gjennomføre en risikovurdering. Hvor omfattende denne risikovurderingen skal være er både avhengig av hvilken rolle virksomheten har i verdikjeden, samt risikoklassifisering som opprinnelseslandet har fått av EU.
Risikoreduserende tiltak
Dersom risikovurderingen avdekker risiko for manglende etterlevelse, og denne risikoen ikke er ubetydelig, skal virksomheten iverksette risikoreduserende tiltak. Dette kan for eksempel innebære å innhente ytterligere dokumentasjon fra leverandører, gjennomføre inspeksjoner eller revisjoner, eller avvikle leverandørforhold som ikke kan tilfredsstille kravene.
I tillegg til selve due diligence-prosessen kommer en rekke tilknyttede plikter. Virksomheten må avgi en aktsomhetserklæring med referansenummer som skal fremgå av tolldeklarasjonen – uten dette slipper ikke varen igjennom grensen. Erklæringen og underliggende dokumentasjon skal oppbevares i minst fem år. Due diligence-systemet skal dessuten gjennomgås minst én gang i året, og virksomheten skal rapportere offentlig om systemet og iverksatte tiltak.
Hvem er forpliktet?
Forordningen skiller mellom ulike pliktsubjekter:
| Primæroperatør – stor/mellomstor | Primæroperatør – mikro/liten | Nedstrøms aktør og forhandler | |
| Hvem | Den som bringer et relevant produkt til omsetning på EU-markedet for første gang, eller eksporterer det fra EU/EØS. | Den som i næringsvirksomhet, som mikro- eller lite foretak eller fysisk person etablert i et lavrisikoland, bringer til omsetning på EU-markedet for første gang, eller eksporterer, relevante produkter vedkommende selv har dyrket, høstet, hentet fra eller oppdrettet på egne arealer, eller, for storfe, på egne anlegg i opprinnelseslandet. | Alle som videreforedler, videreselger eller tilgjengeliggjør et relevant produkt som allerede er brakt i omsetning av en primæroperatør og er underlagt en aktsomhetserklæring eller forenklet erklæring. |
| Full due diligence? | Ja – tre-trinns aktsomhetsvurdering | Nei – én forenklet engangserklæring erstatter full aktsomhetsvurdering. | Nei. Ikke-SMB må likevel verifisere at aktsomhetsvurderingen er gjennomført og risikoen ubetydelig, dersom de får kjennskap til mulig manglende samsvar før omsetning. |
| Levere Aktsomhetserklæring i EUs informasjonssystem | Ja | Ja – forenklet engangserklæring registreres i EUs informasjonssystem. | Nei – men ikke-SMB virksomheter skal registrere seg i EUs informasjonssystem før de bringer relevante produkter til omsetning eller eksporterer dem. |
| Interkontroll og dokumentasjon | Opprette og vedlikeholde et tre-trinns aktsomhetssystem. Dokumentasjon oppbevares i minst 5 år. Systemet gjennomgås minst én gang i året. Store operatører må offentliggjøre rapport om aktsomhetssystemet | Dokumentasjon som understøtter den forenklede erklæringen oppbevares i minst 5 år. | Innhente, oppbevare (i minst 5 år) og videreformidle referansenummer fra primæroperatørens aktsomhetserklæring. Ved kjennskap til at et omsatt produkt kan være i strid med forordningen, skal myndigheter og nedstrøms mottakere varsles umiddelbart. |
Sanksjoner og håndhevelse
Brudd på forordningen kan få alvorlige følger. Myndighetene kan beslaglegge varer, stanse import og salg, og kreve korrigerende tiltak. Foretaket kan også ilegges bøter på inntil 4 % av samlet EU-omsetning og stenges ute fra offentlige anskaffelser og tilskuddsordninger i inntil 12 måneder.
Hva bør norske selskaper gjøre nå?
Overgangsperiodene er korte og globale verdikjeder er komplekse. Norske virksomheter bør starte forberedelsene tidlig. Følgende steg er relevante å vurdere:
- Kartlegg forsyningskjeden og identifiser hvilke råvarer og produkter virksomheten omsetter som er omfattet av forordningen.
- Vurder eksponering og avklar om virksomheten kvalifiserer som operatør eller forhandler.
- Etabler et due diligence-system og gjør deg kjent med EU sitt digitale informasjonssystem.
- Følg med på norsk implementering.
- Start dialogen med leverandørene.
Virksomheter som er usikre på om de er omfattet, eller som ønsker bistand til å etablere et velfungerende due diligence-system, er velkomne til å ta kontakt med oss for en innledende vurdering.