Etterlengtet avklaring om EU-taksonomien og norske bygg
Norsk eiendomsbransje har lenge etterlyst avklaringer rundt hvordan kravene til bærekraftige bygg i EUs taksonomi skal forstås i Norge. Nå gir endelig Kommunal- og distriktsdepartementet viktig veiledning om begrepene primærenergibehov og nesten nullenergibygninger i Norge. Dermed går også startskuddet for jakten på taksonomigodkjenning i norsk eiendomssektor.
Det har lenge vært klart at EUs taksonomiforordning (EU/2020/852), også omtalt som klassifiseringsforordningen eller bare taksonomien, ville få betydning for norsk eiendomsbransje. Taksonomien, som trådte i kraft i Norge 1. januar 2023, definerer hva som er bærekraftige økonomiske aktiviteter for investeringsformål. Formålet med taksonomien er å flytte mest mulig kapital mot grønne investeringer.
For at et nybygg at defineres som bærekraftig, stiller EUs taksonomi krav om at byggets "primærenergibehov" skal være 30 % lavere enn "nullenergibygninger". For renoveringer kreves det at renoveringen resulterer i en reduksjon av "primærenergibehovet" på minst 30 prosent.
Norge har frem til nå manglet norske versjoner av disse begrepene. Årsaken til dette er at Norge aldri implementerte bygningsenergidirektivet av 19. mai 2010 (Direktiv 2010/31/EU). Det er disse begrepene veilederen klarlegger.
For primærenergibehov presiserer veilederen at det "skal det legges til grunn en faktor på 1,0 for alle energibærere" ettersom "energibruken i norske bygninger i all hovedsak er fornybar". Dette innebærer at alle energikilder likestilles, og at det heller ikke skilles mellom hvordan bygget varmes opp.
Kravene for Nesten nullenergibygninger angis å kunne måles basert på energirammene benyttet i TEK17, som da altså er levert energi målt i kWh/m2 oppvarmet BRA per år. Konsekvensen av dette er at en vil kunne regne inn egenprodusert energi ved f.eks. solceller.
| Type bygg | Minstesats |
|---|---|
| Småhus, inkl. fritidsboliger | 86 + 1600/m2 oppvarmet BRA |
| Boligblokk | 67 |
| Barnehage | 129 |
| Kontorbygning | 76 |
| Skolebygning | 91 |
| Universitet/høyskole | 84 |
| Sykehus | 165 (212 uten varmegjenvinning av ventilasjonsluft) |
| Sykehjem | 163 (204 uten varmegjenvinning av ventilasjonsluft) |
| Hotellbygning | 159 |
| Idrettsbygning | 142 |
| Forretningsbygning | 162 |
| Kulturbygning | 123 |
| Lett industri/verksteder | 113 (138) |
Fremdeles er imidlertid ikke alle uklarheter løst: For taksonomiens kriterier om «Anskaffelse og eierskap av bygninger», er det et krav om at bygget har energimerke A eller er blant de bygninger som har 15 og 30 prosent lavest primært energibehov.
Enovas energimerke samsvarer ikke med taksonomiens, og det eksisterer ikke noe oversikt over de beste byggene i Norge. Dette er utfordringer som fremdeles må løses for en fullstendig tilpasning av taksonomien til Norges eiendomsbransje.
Det er likevel ingen tvil om at kriteriene som er oppstilt bør og vil måtte hensyntas av utbyggere og entreprenører som bedriver aktiviteter som omfattes av taksonomien allerede nå.
Utbyggere bør rigge nye og eksisterende kontrakter for nybygg og rehabiliteringer etter kravene i taksonomien dersom en ønsker å oppnå taksonomiens varslede fordeler i form av billigere lån og større kapitaltilgang. Entreprenører bør inneha kompetansen til å prosjektere, utføre og dokumentere bygg i samsvar med kravene i taksonomien.