Hva betyr taksonomien for den norske kraftbransjen?
Onsdag 21. april arrangerte Wikborg Rein og Statkraft et webinar om betydningen av EUs taksonomi for den norske kraftindustrien. Få med deg de viktigste punktene her.
Lesetid 3 minutter
Elise Johansen, Specialist Counsel i Wikborg Rein, innledet webinaret med en introduksjon til taksonomien, hvilke rettslige plikter den medfører og hvordan taksonomien påvirker norsk kraftindustri.
– EU-taksonomien er et verktøy som investorer kan bruke til å forstå hvorvidt en økonomisk aktivitet er bærekraftig eller ikke. Ved å etablere en felles terminologi for hva som defineres som bærekraftig, ønsker EU å drive kapital til bærekraftige prosjekter eller aktiviteter. Men EU-taksonomien er også et måleverktøy og et politisk verktøy for å nå målene i EUs Green Deal, fortalte hun.
Taksonomien fra et markedsperspektiv
På webinaret holdt også Anya Bissessur i Statkraft et innlegg om taksonomien fra et markedsperspektiv. Anya er seniorrådgiver for compliance, og hun gikk nærmere inn på hvordan kraftbransjen må rette seg etter EUs nye regler.
– Som en produsent av vannkraft vil Statkraft åpenbart påvirkes av EUs taksonomi. Vi utsteder også obligasjoner og er dermed også påvirket av EUs Green Bond Standard. I tillegg er vi såpass store at vi også påvirkes av det såkalte Non Financial Reporting Directive (NFDR), forklarte hun.
Statkraft er i dag Europas største leverandør av fornybar energi og er i tillegg en global markedsaktør innen energihandel. Selskapet produserer både vannkraft, vindkraft, solkraft og gasskraft, leverer fjernvarme og kjøper og selger energi.
– Helt overordnet handler taksonomien for oss om at vi må gi informasjon om hvordan vi har integrert ESG eller bærekraft i forretningsdriften vår. Vannkraften kan som kjent gi et vesentlig bidrag til å oppnå målet om klimanøytralitet, men vi er veldig spente på om vi får de samme type kriteriene som andre fornybarkilder i taksonomien, uttalte hun.
– Å få et instrument som dreier oss i bærekraftig retning er viktig
Etter de to innleggene fulgte en paneldebatt der Birgitte Jourdan-Andersen, leder for Energi Norge sitt Brussel-kontor, Rønnaug Sægrov Mysterud som er VP Head of EU Affairs i Hydro, og Line Asker, Director i the Governance Group, deltok. Sammen diskuterte de både utfordringer og muligheter ved taksonomien.
– Energi Norge er veldig positive til taksonomien som sådan, fordi vi vet at den er nødvendig for å få det grønne skiftet til å skje. Jeg synes at Norge var litt sene med å komme på banen, men når vi først våknet har vi fått til mye bra, blant annet har vi klart å forhandle oss frem til at vannkraften ikke lenger vil defineres som ‘transitional’ men som bærekraftig, sa Jourdan-Andersen.
Dette var også Line Asker enig i:
– Problemet er jo at man har lagt på screeningkriterier for vannkraft, noe man ikke har gjort for sol og vind. Vannkraften har dermed fått noe strengere kriterier for hva som defineres som ‘vesentlig bidrag’, uttalte hun.
Fra publikum kom det også spørsmål om hvorvidt Hydro vil gjøre konkrete endringer som følge av taksonomiens inntreden i Norge og Europa.
–Taksonomien er et instrument i vår plattform, men Hydro har jobbet med bærekraft lenge, så jeg tror ikke at taksonomien i seg selv vil ha en veldig stor innvirkning, avsluttet Sægrov Mysterud.
Takk til dere som deltok og dere som så på! Gikk du glipp av webinaret? Se det i opptak her.