Norsk gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering

Direktiv 2022/ 2464/EU om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) ble vedtatt 14. desember og trådte i kraft i EU 5. januar 2023. Formålet med nye rapporteringskrav på bærekraft er å bidra til overgangen til et bærekraftig og inkluderende økonomisk og finansielt system i samsvar med European Green Deal gjennom å sikre offentliggjøring av informasjon som er sammenlignbar, relevant og har høyere kvalitet sammenlignet med tidligere. CSRD erstatter NFRD (Non-Financial Reporting Directive), som vi kjenner i norsk rett som redegjørelsen om samfunnsansvar (regnskapsloven § 3-3 c). Dagens krav er lite konkrete, og gir den enkelte virksomhet stor valgfrihet med hensyn til hva de velger å presentere og legge vekt på. EUs målsetting med det nye direktivet har vært at bærekraftinformasjon skal ha samme kvalitet som den finansielle rapporteringen.

Sammenlignet med dagens krav til bærekraftsrapportering (NFRD) er hovedendringene som kommer gjennom innføringen av CSRD at:

• Virkeområdet utvides – det blir flere selskaper som blir rapporteringspliktige
• Rapporteringen skjer ved bruk av obligatoriske standarder – EU ESRS
• Det stilles krav til mer detaljert innhold og bevissthet knyttet til metodikk
• Rapporteringen bygger på prinsippet om dobbelt vesentlighet – det skal altså både rapporteres på virksomhetens fotavtrykk på mennesker og miljø, men også finansiell rapportering i form av hvilken betydning ESG faktorer har for virksomhetens risikoer og muligheter.
• Det stilles krav om attestering fra revisor eller annet godkjent foretak
• All informasjon publiseres som en del av styrets årsberetning og offentliggjøres i maskinlesbart format

Tidslinjen for implementering og hvem som omfattes

De nye kravene vil ikke bare bli mye tydeligere og konkrete, de vil også omfatte langt flere virksomheter. I Norge er det anslått at ca. 2 100 foretak vil bli omfattet av de nye kravene. Kravene vil innføres trinnvis, for de største selskapene først. De første rapportene etter de nye reglene skal være klare i 2025, med rapportering for regnskapsåret 2024. Først ut er børsnoterte foretak og bank, forsikring og kredittforetak som har minst 500 ansatte, og som har enten en omsetning over 40 millioner euro, eller balansesum på over 20 millioner. Fra og med regnskapsåret 2025 utvides rapporteringsplikten til å gjelde alle store selskaper. Det vil si foretak som tilfredsstiller minst to av tre følgende størrelseskriterier: (i) mer enn 250 ansatte; (ii) omsetning på over 40 millioner euro, (iii) balansesum på over 20 millioner euro. Rapporteringsplikten utvides ytterligere fra regnskapsåret 2026 til å også omfatte små og mellomstore børsnoterte foretak.

Utvalgets anbefalinger om hvordan direktivet skal gjennomføres i Norge

Dagens kategorisering av foretak etter størrelse i regnskapsloven svarer ikke fullt ut til kategoriseringen i regnskapsdirektivet (NFRD). Utvalget foreslår å erstatte den gjeldende definisjonen av store foretak i regnskapsloven, som bygger på andre kriterier enn direktivets definisjon, med en definisjon av foretak av allmenn interesse i tråd med definisjonen i regnskapsdirektivet.

Når det gjelder hvilke foretakstyper som skal omfattes etter CSRD delte utvalget seg i et flertall og et mindretall. Flertallet foreslår at plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering lovfestes for de foretakstypene som omfattes av direktivforpliktelsene etter CSRD, mens mindretallet ønsket at plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering lovfestes for foretakstypene som er regnskapspliktige etter regnskapsloven, med mulighet til å fastsette unntak eller forenklinger i forskrift.

Utvalget foreslår at de nye lovreglene om bærekraftsrapportering tas inn i et eget kapittel i regnskapsloven i et nytt kapittel 2 hvor lovens bestemmelser om årsberetning, bærekraftsrapportering, redegjørelse om foretaksstyring og land-for-land-rapportering samles. I tråd med CSRD, foreslår utvalget at bærekraftsrapporteringen må tas inn i foretakets årsberetning.

Nærmere om hvordan kravene blir skjerpet

Direktivet innfører nye skjerpede krav til innholdet i bærekraftsrapporteringen som også må gjennomføres i Norge fullt ut på bakgrunn av krav om fullharmoniserte bestemmelser. Dette innebærer blant annet tydeligere rapportering om for eksempel klimarisiko og øvrig bærekraftsrisiko, samt sosiale forhold som hvordan det arbeides med mangfold og inkludering, tiltak for å bekjempe korrupsjon osv.

Direktivet stiller også tydelige krav til integrering av bærekraft i selskapenes langsiktige planer for omstilling. Eksempelvis må det i større grad redegjøres for virksomhetens syn på forretningsutvikling og lønnsomhet i et perspektiv der målsettingene etter Paris-avtalen nås.

Gjennom krav om felles standarder for rapportering som sørger for en likeartet måte å presentere informasjon på, blir det enklere for investorer og offentligheten både å sammenligne og ha tillit til det som rapporteres.

Utvalgets anbefalinger knyttet til nasjonale valg

Selv om direktivets bestemmelser i stor grad er fullharmoniserte med få nasjonale valg, gir enkelte bestemmelser likevel et nasjonalt handlingsrom. Det er for eksempel adgang til å gi reglene om bærekraftsrapportering et videre virkeområde enn minstekravene i direktivet, og medlemsstatene kan på visse vilkår tillate andre enn revisor å attestere bærekraftsrapporteringen. Når det gjelder direktivets virkeområdet legger som nevnt ovenfor flertallet seg på linje med CSRD.

Når det gjelder ekstern attestasjon foreslår utvalget at kravene som stilles til revisor ved revisjon av årsregnskap skal gjelde tilvarende ved attestasjon av bærekraftsrapportering. Dette innebærer at reglene om utførelse av oppdrag, uavhengighet og konfidensialitet, kvalitetsstyring, kvalifikasjonskrav, valg og avsetting av revisor og revisorregisteret, i det store og det hele vil være de samme.

Utvalget foreslår videre en ordning for godkjenning av bærekraftsrevisorer. For å få godkjenning som bærekraftsrevisor, må revisor dokumentere minst åtte måneder praktisk opplæring innenfor attestasjon av bærekraftsrapportering eller andre bærekraftsrelaterte tjenester. Videre foreslår utvalget å åpne for at også andre enn revisorforetak skal kunne foreta attestasjon. Kravet er da at alternative tilbydere av attestasjonstjenester skal underlegges krav som er likeverdige med kravene som gjelder for revisorers attestasjon av bærekraftsrapportering etter revisjonsdirektivet. Utvalget understreker at slike da må gjennom en godkjennings eller attesteringsprosess og underlegges tilsyn av Finanstilsynet på samme måte som revisjonsforetak.

– Dette er avgjørende for å dreie investeringer og utlån i en mer bærekraftig retning. Opplysninger må fremlegges i et standardisert og verifisert format som gjør at bærekraftsrapporteringen vil bli en sentral premiss for de fleste beslutningstakere i næringslivet, sier lovutvalgets leder Filip Truyen.

Utvalgets rapport skal nå sendes ut på høring med høringsfrist 4 september 2023