Nye skatteregler for verdipapirfond og fondskonto

Finansdepartementet har sendt nye skatteregler for verdipapirfond og fondskonto på høring. Det er både gode og dårlige nyheter.
Lesetid 8 minutter
Finansministeren varslet nylig at det skulle bli bedre skatteregler for norske verdipapirfond fra 2026, for å demme opp for fondsflukten til Sverige. Nå er høringsnotatet her med forslag til slike regler. Disse innebærer særlig forbedringer for norske rentefond. Også for aksjefond foreslås det klare forbedringer, men ikke uten at det også strammes inn.
Det som virkelig satte kaffen i halsen for noen er at Finansdepartementet foreslår full skatteplikt for selskap som har investert i fondskonto, med umiddelbar virkning (faktisk fra dagen før høringsnotatet, dvs. 29. januar 2025). Fondskonto faller altså ut av fritaksmetoden, med 22 % skatt på all avkastning.
Skattereglene for verdipapirfond har tradisjonelt vært gunstige, ut fra konkurransehensyn. Reglene har likevel ikke vært gunstige nok, eller konsistente nok, til å hindre en fondsflukt fra Norge. Når Finansdepartementet nå ønsker å komme næringen i møte ved å gjøre den mer konkurransekraftig med større grad av skattefrihet, er det overraskende at man samtidig benytter anledningen til å ta et par omkamper og innføre skatteplikt på nye områder. Det gir blandede signaler overfor en næring som ber om likere regler med sine konkurrenter over kjølen. Man kan også spørre om hvorfor ikke skattelettelsene innføres med virkning fra 2025 når fondene akkurat nå står og teller på knappene.
Med oppløsningen av den rødgrønne regjeringen, kan det kanskje være bedre muligheter til å nå frem med eventuelle kommentarer i denne høringen. Ta gjerne kontakt med oss, høringsfristen er 30. april.
Hovedtrekkene i forslagene er som følger:
Rentefond og kombinasjonsfond får skattefritak for renteinntekter
Rentefond og kombinasjonsfond skattlegges i dag løpende for renteinntekter og får kun fradrag hvis og når rentene deles ut. Investorene skattlegges også for inntekter på sine andeler i fondet (de behandles som renter for investoren). For akkumulerende rentefond hvor rentene ikke deles ut, men det kun skjer innløsning av fondsandeler, oppstår det en svært uheldig dobbeltbeskatning (noe som i praksis tvinger norske rentefond til løpende utdelinger).
Finansdepartementets forslag innebærer at renteinntekt unntas fra beskatning i fondet. Det lanseres to alternative løsninger:
- Skattefritak for renteinntekter.
- Fondet skattlegges for renteinntekter som i dag, men får fradrag både for utdelinger og ved investors innløsning av fondsandeler.
Fordelen med modell 2) er at potensiell kildeskatt på renteinntekter i fondet kan fradras mot den skattepliktige inntekten. Dette mener Finansdepartementet er for komplisert å oppnå for modell 1). Modell 1) kan altså føre til en skatteopphopning for slik kildeskatt.
En annen fordel med modell 2) er at man lettere kan legge til rette for en overgangsordning hvor man gir fradrag for allerede dobbeltskattlagte renteinntekter i fondet.
Den åpenbare fordelen med modell 1) er at den er intuitiv og enkel å administrere for fondene. Man unngår effektivt den midlertidige dobbeltbeskatningen som kan oppstå etter modell 2). Finansdepartementet mener at modell 1) totalt sett er den beste løsningen, men ber om innspill i høringen.
En hake ved modell 1) er at Finansdepartementet mener det ikke kan gis fradrag for kostnader knyttet til å oppnå renteinntekter hvis de blir skattefrie. I så fall må det skilles mellom kostnader til aksjeinntekter (som kan fradras) og kostnader til renteinntekter i kombinasjonsfond.
Nektelse av fradragsrett handler imidlertid mer om manglende vilje enn hva som følger av skattesystemet: For aksjeinntekter gis det fradrag selv om gevinster er helt skattefrie og kun 3 % av utbytteinntekter skattlegges. Forskjellen mellom aksjer og renter er dermed så marginal at man fint kan hjemle fradragsrett for kostnader til renter også. Skal man skape konkurransedyktige regler kreves det pragmatisme og prioritering,
Finansdepartementet foreslår at skattefritaket for renteinntekter (og de andre endringene for verdipapirfond) først får virkning fra og med 2026. Etter vårt syn burde de gunstige endringene få virkning for hele 2025, da disse reglene innføres for å sikre bedre konkurranseevne for norske fond. Dette haster, noe som har preget avisoverskriftene i næringspressen i det siste.
Aksjefond får skattefritak for utbytter fra selskaper utenfor EØS og derivatinntekter
Verdipapirfond har et ekstra unntak (utover fritaksmetoden) som fritar for skatt på aksjegevinster fra selskaper utenfor EØS. Dette ekstra unntaket gjelder ikke utbytter. Det gir noen kunstige utslag, for eksempel at gevinst ved salg av aksjer i selskaper som Apple er unntatt skatt, mens utbytte på de samme aksjene er skattepliktige.
Dagens skattefritak dekker heller ikke derivater som har aksjer i selskaper utenfor EØS som underliggende objekt. Dette til tross for at den vanlige fritaksmetoden dekker derivater med aksjer i selskaper innenfor EØS. Dette er negativt, da det i en del situasjoner kan være enklere og billigere for fondene å eie derivater fremfor de underliggende aksjene, mens man økonomisk sett oppnår samme eksponering.
Finansdepartementet foreslår nå at skattefritaket for verdipapirfond utvides til også å gjelde for utbytte på aksjer i selskaper utenfor EØS, og derivater av slike aksjer.
Disse endringene er klart positive, og bidrar til å bedre konkurranseevnen til norske fond sammenliknet med tilsvarende utenlandske fond. Se imidlertid innstrammingen nedenfor som slår motsatt vei.
Aksjefond mister skattefritak for aksjer i lavskatteland utenfor EØS
Finansdepartementet foreslår at verdipapirfond skal bli skattepliktige for aksjer i lavskatteland utenfor EØS. Slike gevinster er i dag dekket av det særlige skattefritaket nevnt ovenfor. Etter den foreslåtte lovteksten skal dette kun gjelde gevinster på slike aksjer, ikke utbytte. I høringsnotatet omtales det imidlertid at skatteplikten også skal gjelde utbytte fra aksjer i lavskatteland, så her kan det komme utvidelser av forslaget.
Med lavskatteland utenfor EØS menes land hvor skatten på overskudd er lavere enn 2/3 av den skatten et tilsvarende selskap ville fått i Norge. Dette er et klassisk tvils- og tvistetema, fordi man ikke kan basere seg på det aktuelle utlandets skattesatser. I stedet må man simulere hvilken skatt selskapet ville fått i Norge – over noen år. Noen land er riktignok definert som høyskatteland, f.eks. USA, men generelt er dette en type vurdering som skaper stor usikkerhet for en portefølje av selskaper.
Vår oppfatning er at dette unntaket fra skattefritaket skaper en unødig komplikasjon i reglene. Norge har levd med generelle skattefritak for verdipapirfond i mange år ut fra konkurransehensyn, og det virker litt kontraintuitivt hvorfor fritaket skal strammes inn akkurat nå. Praktisk sett vil et slikt komplisert vurderingstema (lavskatt) lede en unødig merbeskatning fordi fondene er nødt til å basere seg på forenklede bedømmelser av andre stater. Da velger man skatteplikt for sikkerhets skyld.
Motivasjonen bak regelendringene er å gjøre norsk fondsbeskatning mer konkurransedyktig. Da kan man ikke finregulere og komplisere reglene ut fra de skatteprinsippene som ellers gjelder.
Aksjefond blir fullt skattepliktige for indirekte investeringer i partnerships utenfor EØS
Skattemyndighetene har lenge lagt til grunn at verdipapirfond får benytte det særlige skattefritaket for gevinster på aksjer utenfor EØS også hvis aksjene eies via partnerships. Finansdepartementet foreslår at dette endres, slik at skattefritaket kun gjelder ved direkte investeringer.
Dette forslaget har ikke stor praktisk betydning for de fleste fond og investorer. Men for de det treffer oppstår spørsmålet om hvorfor Finansdepartementet prioriterer en slik innstramming nå. Den fremstår unødvendig. Her og for de andre innstrammingene savner vi en pragmatisk prioritering av økt konkurransekraft som formål for høringen.
Definisjonen av verdipapirfond justeres
Reglene ovenfor gjelder for «verdipapirfond». Andre fond (herunder alternative investeringsfond i form av aksjeselskaper, indre selskaper, mv. uten innløsningsrett) følger vanlige skatteregler. Det vil si fritaksmetoden og ordinær skatteplikt for renteinntekter.
Det er derfor viktig å klassifisere fondene riktig for skatteformål. Dette har vært relativt enkelt for norske fond som er regulert av verdipapirfondloven; disse regnes som verdipapirfond også for skatteformål. Klassifiseringen kan bli mer komplisert når man vurderer utenlandske fond som ikke reguleres av verdipapirfondloven, men som i større eller mindre grad tilsvarer norske verdipapirfond.
Finansdepartementet har nå foreslått at denne klassifiseringen reguleres i mer detalj gjennom forskrift. Man skal i større (eller tydeligere) grad vurdere utenlandske fond opp mot ulike materielle krav i verdipapirfondloven (og ikke bare legaldefinisjonen av et verdipapirfond). Forskriftens detaljregulering gjelder etter sin ordlyd kun for utenlandske fond som er skattepliktige til Norge, men man må legge til grunn at den også er ment å gjelde for utenlandske fond som ikke er skattepliktige til Norge (og dermed er førende for norske investorer som skal klassifisere sine investeringer i utenlandske fond).
Finansdepartementet foreslår å regulere at klassifiseringen av utenlandske fond blant annet skal bero på om fondet:
- retter seg mot en ubestemt krets av personer (tilsvarende vpfl. § 1-2 (1) nr. 1);
- gir investorene innløsningsrett av andeler (tilsvarende vpfl. § 4-12);
- gir investorene rådighet og ansvar (tilsvarende vpfl. § 4-16);
- er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering (tilsvarende vplf. kapittel 6 og 7);
- er underlagt informasjonsplikter til investorene (tilsvarende vpfl. kapittel 8);
- er underlagt kontroll av en depotmottaker eller tilsvarende (tilsvarende vpfl. kapittel 10); og
- er underlagt tilsyn i etableringsstaten (tilsvarende vpfl. § 11-2).
Fond diskvalifiserer formodentlig som verdipapirfond hvis det bryter ett eller flere av disse momentene. Dette er altså ikke noen helhetsvurdering. Det er imidlertid lagt opp til at man kan fravike kravene («unntak fra kravene godtas») i samme grad som etter tilsvarende norske bestemmelser i verdipapirfondloven.
Definisjonen av verdipapirfond foreslås også å skulle gjelde etter fritaksmetoden i skatteloven § 2-38.
Skattyter må dokumentere at kravene er oppfylt. Hvis skattyter ikke kan – eller vil – gjøre dette, blir formodentlig fondet ikke regnet som et verdipapirfond.
Antagelig får man i praksis en valgadgang for utenlandske fond som kunne vært klassifisert som verdipapirfond: En norsk investor kan få fondet klassifisert som verdipapirfond hvis investoren tar jobben med å dokumentere at vilkårene er oppfylt, men er ikke tvunget til det.
Departementets forslag kan fremstå som en ren omkamp etter den såkalte SIPE-dommen fra 2019, der skattyter vant frem med at det var tilstrekkelig å oppfylle vilkårene i vpfl. § 1-2 (1) nr. 1. SIPE-dommen gjaldt inntektsåret 2012, så problemstillingen har vært kjent for myndighetene i mer enn 10 år. Sett ut fra et hensyn om forutberegnelighet er det overraskende at man lar resultatet i dommen stå i 5 år, akkurat lenge nok til at bransjen oppfatter dommen som gjeldende og kan innrette seg etter den, før man nå endrer rettstilstanden.
Fondskonto eid av selskap skal ikke kvalifisere for fritaksmetoden
Den største rystelsen i høringsnotatet var at det foreslås full skatteplikt for selskap som har investert i fondskonto. Fondskonto faller i så fall helt ut av fritaksmetoden, med 22 % skatt for selskapsinvestorer. Dette skal gjelde uavhengig av om fondskontoen kun består av aksjer og uansett om de underliggende aksjene faller innenfor eller utenfor fritaksmetoden.
Regelen er foreslått å få umiddelbar virkning for å unngå spekulasjon, slik at det som frem til 29. januar 2025 (antagelig ment å være 30. januar) var skattefrie aksjegevinster, nå plutselig blir skattepliktige. Det blir en ubegripelig overraskelse for mange, og det meldes allerede om rabalder.
Det har fremstått som ukontroversielt at selskaper frem til nå har kunnet anvende fritaksmetoden ved fondskonto, noe det blant annet opplyses om på Skatteetatens nettsider. Endringen synes å være siktet inn mot at inntekter som ellers ville falt utenfor fritaksmetoden ikke skal kunne bli fritatt via en investering i fondskonto. Men det legitimerer etter vårt syn ikke at spillereglene for alle aksjeinntekter skal endres, uten mulighet for en overgangsordning. Nå omgjør man helt legitime fritatte investeringer gjort i god tro, til å bli skattepliktige. Vi mener at man må legge til rette for en overgangsregel, i alle fall ut 2026. Investering via fondskonto bør ikke virke som en felle.
Vi planlegger å gi høringsinnspill til forslagene. Ta kontakt hvis du ønsker å diskutere forslagene eller selv trenger bistand med høringsinnspill eller gode råd.