Nyheter fra Høyesterett, nye artikler og ny norsk voldgiftsforening

Nytt fra domstolene 

HR-2025-1945-A. Høyesterett i avdeling opphever kjennelse om bevistilgang til advokatbetroelser

• Under saksforberedelsen til den pågående Solstad-saken, hadde en av partene krevd å få tilgang til et lydopptak fra et forhandlingsmøte som bevis. Begge parter deltok i møtet med sine advokater, og spørsmålet var om lydopptaket var omfattet av bevisforbudet i tvisteloven § 22-5 om advokatbetroelser. Høyesterett kom til at det i slike tilfeller må gjøres en konkret vurdering av om den som har krav på hemmelighold må anses for å ha oppgitt retten til fortrolighet. Underinstansenes kjennelser ble opphevet, og saken ble sendt til ny behandling i tingretten. I Oslo tingretts kjennelse 28. oktober 2025 (TOSL-2024-78937) ble kravet om bevistilgang ikke tatt til følge, etter en konkret vurdering basert på retningslinjene fra Høyesterett. 

HR-2025-2146-U. Høyesteretts ankeutvalg: Ingen frist for stevning etter forliksrådets innstilling

• Elleve måneder etter at forliksrådet innstilte behandlingen av en sak, tok Skatteetaten ut stevning. Saksøkte anførte at søksmålet måtte avvises etter tvisteloven § 18-2 annet ledd, annet punktum. Bestemmelsen, som ble tilføyd ved en lovendring i 2024, regulerer hvor lenge litispendensvirkningen varer etter at forliksrådet har innstilt en sak. Høyesteretts ankeutvalg konkluderte med at bestemmelsen ikke kunne forstås som noen søksmålsfrist etter innstilling i forliksrådet, kun som en frist for å bevare litispendensvirkningen. Søksmålet ble derfor fremmet. Vår partner Jørgen Vangsnes var prosessfullmektig for Skatteetaten. 

HR-2025-921-A – Høyesterett i avdeling: Ikke grunnlag for tilsidesettelse av voldgiftsdom grunnet inhabilitet på bakgrunn av at tidligere klientrelasjon mellom en av partene og en av voldgiftsdommernes advokatfirma

• Aksjonærene som utgjorde part i en voldgiftsdom i tilknytning til eiendomsselskapet tidligere kjent som Norsk Jernverk AS krevde en voldgiftsdom satt til side som ugyldig, med henvisning til at en av voldgiftsdommerne hadde vært inhabil. Bakgrunnen var at advokatfirmaet hvor den aktuelle voldgiftsdommeren er partner, hadde bistått en av partene med juridisk rådgivning i et annet spørsmål mens voldgiftsbehandlingen pågikk. Rådgivningen var uten tilknytning til den aktuelle tvisten, og det var heller ikke omtvistet at voldgiftsdommeren selv ikke hadde bistått parten eller kjente til rådgivningen.  Høyesterett kom – som begge de foregående rettsinstansene – etter en helhetsvurdering til at dommeren ikke var inhabil i saken, og at det dermed ikke var grunnlag for å sette voldgiftsdommen til side som ugyldig.
• Dommen inneholder viktige avklaringer av at terskelen for inhabilitet, og presiserer at behovet for allmenhetens tillit er den samme i voldgift som for alminnelige dommere. I den konkrete vurderingen av hvorvidt dommeren var inhabil, uttalte Høyesterett at selv om advokater i sin alminnelighet identifiseres med firmaet de arbeider for, gjelder dette kun i saker hvor oppdraget har hatt en ikke ubetydelig størrelse.

Nye lover og regler

Ny voldgiftslov i England og Wales 

• Den nye voldgiftsloven i England og Wales, The Arbitration Act,  trådte i kraft 1. august 2025. Loven innebærer en oppdatering av det eksisterende lovverket, samt kodifisering av nye utviklingstrekk i internasjonal voldgift med mål om å bevare og styrke Englands posisjon som et attraktivt sted for internasjonal voldgift.
• Du kan lese mer om de viktigste endringen loven medfører her: The 2025 Arbitration Act becomes law

Nye SIAC-regler

• Singapore International Arbitration Centre lanserte i år den 7. utgaven av sine voldgiftsregler. Reglene inneholder justeringer i blant annet avvisning av grunnløse krav, håndtering av finansiering av tredjeparter og sikkerhetsstillelse for kostnader, samt retningslinjer for kunstig intelligens i voldgiftsprosesser.
• Du kan lese mer om SIAC-reglene på deres nettsider

Publikasjoner

«For mange er kalt, men få er utvalgt. En analyse av innstillingen av dommere til Norges Høyesterett 2004–2025», Lov og Rett

• Gunnar Grendstad, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, har analysert rekrutteringen av dommere til Norges Høyesterett i perioden 2005-2024. Artikkelen diskuterer hvordan ulike faktorer påvirker hvilke søkere som innstilles, og avdekker typiske kjennetegn ved søkerne som lykkes. Et av artikkelens hovedfunn er at rekrutteringsprosessen åpner for et stort rom for skjønn ved vurderingen av kandidatene.

«Lovdatas nye KI-søk», Lov og rett 

• Bruk av KI-teknologi har allerede inntatt advokatbransjen for fullt. I juni lanserte Lovdata et nytt søkesystem basert på KI, for å gjøre lettere å finne relevant innhold. Artikkelen gir en innføring i Lovdatas nye system, og gjør oppmerksom på svakheter som brukere bør være oppmerksomme på.

«Sivilprosess og EØS», Lov og rett 

• I denne artikkelen diskuterer Tonje Meinich, avdelingdirektør i Lovavdelingen, EØS-samarbeidets betydning for sivilprosessuelle regler. Artikkelen gir en kort – men viktig – påminnelse om hvordan EØS-retten setter grenser for Norges frihet på sivilprosessens område. Forfatteren reiser også spørsmålet om Norge bør ta initiativ til et tettere samarbeid med EU på sivilprosessens område, gitt det sivilrettslige samarbeidets betydning for det indre markeds funksjon.

«Sanksjoneres betydning for anerkjennelse, fullbyrdelse og gyldighet av sivile rettsavgjørelse», Tidsskrift for Rettsvitenskap 

• Amandus Sanden, advokatfullmektig i Wikborg Rein, har nylig publisert en artikkel om sanksjoners rolle som skranke for anerkjennelse, fullbyrdelse og gyldighet av sivile rettsavgjørelser. Artikkelen bygger videre på Sandens masteroppgave, og behandler rekkevidden av ordre public-reglene i tvisteloven og voldgiftsloven. Spenningsforholdet mellom EU-retten, folkeretten og prosessretten har blitt stadig mer aktuelt etter skjerpingen av sanksjonsregimet mot Russland etter invasjonen av Ukraina i 2022, men har hittil ikke vært gjenstand for inngående debatt i rettslitteraturen. 

«Oppnevnelse av voldgiftsretten etter dansk og norsk rett», Festskrift for voldgiftsloven 

• Tjueårsjubileet for den danske voldgiftsloven ble feiret med utgivelse av et festskrift, hvor partner og Co-Head of Disputes i Wikborg Rein, Marie Nesvik, har bidratt med en artikkel. Artikkelen redegjør for og sammenligner de norske og danske reglene for oppnevnelse av voldgiftsretten, og drøfter fordelene og ulempene ved den særnorske regelen om fellesoppnevnelse.

«Unilateral Party Appointment and Affiliation Bias – Is Joint Appointment the Solution?», Stockholm Arbitration Law Review 2025

• Marie Nesvik og Anne-Karin Nesdam, begge fra Wikborg Rein, har publisert en artikkel om oppnevnelse av voldgiftsdommere og hvordan oppnevnelsesprosessen potentielt kan påvirke – eller bidra til å reise tvil om – voldgiftsdommeres upartiskhet og uavhengighet. Artikkelen gjennomgår ulike alternativer til tradisjonell partsoppnevnelse, redegjør for flere studier som har sett nærmere på fordeler og ulemper ved partsoppnevnelse og diskuterer fordelene ved den norske voldgiftslovens løsning om felles oppnevnelse i denne sammenhengen.

QMUL Arbitration Survey

• For første gang siden 2022 har Queen Mary University i London utgitt en ny empirisk voldgiftsundersøkelse. 2025-undersøkelsen har tittelen «The Path Forward: Realities and opportunities in arbitration» og omhandler trender i utviklingen av internasjonal voldgift, spesielt betydning kunstig intelligens vil kunne ha i voldgiftsprosesser. Undersøkelsen viser at institusjonell voldgift fremdeles er den klart foretrukne tvisteløsningsmekanismen for grensekryssende tvister internasjonalt. 

Arrangementer 

Wikborg Rein og BAHRs voldgiftssamling

Wikborg Rein og BAHRs årlige voldgiftssamling ble avholdt 28. oktober 2025. Temaet for samlingen var bevistilgang. I anledning seminaret utførte firmaene en spørreundersøkelse i det norske voldgiftsmiljøet om bevistilgang, med spørsmål knyttet til blant annet bevisreglenes rolle i en forsvarlig og effektiv saksforberedelse. Seminaret ga anledning til en interessant panelsamtale om resultatene av spørreundersøkelsen og betydningen av internasjonale rammeverk for bevistilgang, og var en flott anledning for faglig og sosialt samvær i tvisteløsningsmiljøet.

Ny samling i Kvinner i skranken-forumet

Den 28. oktober arrangerte Wikborg Rein en ny samling i Kvinner i skranken-samling. Kvinner i skranken ble etablert høsten 2021 med mål om å arrangere jevnlige samlinger som skal være en faglig og sosial arena for kvinnelige advokater innen sivilrettslig tvisteløsning. Årets seminar hadde tittelen «Pionerer i skranken», hvor seks kvinnelige prosedyreadvokater ga sine syn på egne rollemodeller. Innlegget ble etterfulgt av en panelsamtale om optimalisering og effektivisering av saksforberedelse i større tvistesaker. Du kan følge datoen for neste seminar i rekken her: Kvinner i skranken – en samling for kvinnelige prosedyreadvokater

Åpningen av Norwegian Arbitration Association 

Norwegian Arbitration Association (NAA) ble etablert 25. september 2025 . NAA jobber med både de praktiske og de akademiske sidene av voldgift, og har som mål å samle det norske voldgiftsmiljøet til diskusjon og ideutveksling og styrke Norge og Nordens posisjon som arena for voldgift. Foreningen skal arrangere konferanser og seminarer, og utgi et tidsskrift hvert andre år. Du kan lese mer om foreningens arbeid og følge utviklingen på NAAs nettsider Norwegian Arbitration Association (NAA)