SFDR og Taksonomien trer i kraft i Norge 1. januar 2023

Tirsdag 20. desember 2022 ble det i statsråd vedtatt at lov om bærekraftig finans, som gjennomfører EU forordning 2019/2088 Sustainable Finance Disclosure Regulation ("SFDR") og forordning 2020/852 Taksonomiforordningen ("Taksonomien"), skal settes i kraft 1. januar 2023.

Det innebærer at norske kapitalforvaltere og andre finansmarkedsdeltakere ved årsskiftet vil bli pålagt å etterleve opplysningskravene i de respektive EU forordningene fra og med 1. januar 2023. I dette nyhetsbrevet vil vi oppsummere hva ikrafttredelsen innebærer for norske kapitalforvaltere.

Hva innebærer SFDRs ikrafttredelse for norske kapitalforvaltere?

SFDR stiller krav til hvordan finansmarkedsdeltakere, deriblant kapitalforvaltere av UCITS-fond og alternative investeringsfond (AIF), herunder EuVECA, EuSEF og ELTIF, formidler bærekraftsopplysninger på foretaksnivå og på produktnivå. Forordningen har vært gjeldende i EU siden 30. mars 2021, herunder for norske kapitalforvaltere som markedsfører investeringsprodukter i EU, men vil nå også omfatte norske kapitalforvaltere som markedsfører investeringsprodukter i Norge fra og med 1. januar 2023.

Hvordan SFDRs opplysning- og rapporteringskrav skal etterleves utdypes i et detaljert nivå II-regelverk (regulatoriske tekniske standarder), som trer i kraft i EU 1. januar 2023. Nivå II-regelverket har enda ikke blitt implementert i EØS-avtalen, med den konsekvens at regelverket i motsetning til EU ikke trer i kraft i Norge samtidig som SFDR 1. januar 2023. Kapitalforvaltere som markedsfører investeringsprodukter i Norge vil derfor ikke være pålagt å etterleve det detaljerte nivå II-regelverket etter norsk rett, selv om de overordnete opplysningskravene i SFDR kommer til anvendelse.

Opplysningskrav på forvalternivå

Ikrafttredelsen av SFDR innebærer at norske kapitalforvaltere på deres nettsider må opplyse om:

  • Bærekraftsrisiko: Kapitalforvalterens policy for hvordan bærekraftsrisiko integreres i deres prosesser for investeringsbeslutninger.
  • PAI-indikatorer: Hvorvidt og eventuelt hvordan kapitalforvalteren tar i betraktning "principal adverse impacts". Dersom kapitalforvalteren ikke tar i betraktning "principal adverse impacts", må det gis en klar forklaring på hvorfor det er tilfellet.
  • Godtgjørelse: Informasjon om hvordan selskapets godtgjørelsespolitikk samsvarer med integrering av bærekraftsrisiko.

Opplysningskrav for artikkel 6-, artikkel 8- og artikkel 9-produkter

På produktnivå innebærer ikrafttredelsen av SFDR at alle investeringsprodukter som markedsføres i Norge, herunder UCITS-fond og AIF-fond, må etterleve opplysningskrav i SFDR, uavhengig av om investeringsproduktet hensyntar bærekraft. Hvilke konkrete opplysningskrav som kommer til anvendelse avhenger av hvorvidt investeringsproduktet anses for å være et artikkel 6-, artikkel 8- eller artikkel 9-produkt. Skillet mellom disse kategoriene blir dermed viktig, og kapitalforvaltere må forstå innholdet i og forskjellen mellom kategoriene for å kunne identifisere hvilke investeringsprodukter som må følge hvilke opplysningskrav.

Artikkel 9-produkter omfatter investeringsprodukter som har bærekraftig investering som formål. Slike produkter må fra og med 1. januar 2023 fremlegge:

  • opplysninger som underbygger hvordan fondet oppnår det bærekraftige investeringsmålet, før avtaleinngåelse og på kapitalforvalterens nettsider;
  • opplysninger om investeringsproduktets taksonomietterlevelse før avtaleinngåelse;
  • dersom investeringsproduktet identifiserer "principal adverse impacts"; opplysninger om hvordan "principal adverse impacts" hensyntas; og
  • en vurdering og beskrivelse av hvordan produktet det forutgående året har oppnådd dets bærekraftige investeringsmål i investeringsproduktets årsrapport, herunder produktets angitte taksonomietterlevelse.

Artikkel 8-produkter omfatter investeringsprodukter som fremmer miljømessige og/eller sosiale karakteristikker. Slike produkter må fra og med 1. januar 2023 fremlegge:

  • opplysninger som underbygger hvordan fondet oppnår de miljømessige og/eller sosiale karakteristikkene, før avtaleinngåelse og på kapitalforvalterens nettsider;
  • opplysninger om investeringsproduktets taksonomietterlevelse før avtaleinngåelse;
  • dersom investeringsproduktet identifiserer "principal adverse impacts"; opplysninger om hvordan "principal adverse impacts" hensyntas; og
  • en vurdering og beskrivelse av hvordan produktet har møtt de relevante miljømessige og/eller sosiale karakteristikkene i investeringsproduktets årsrapport, herunder produktets angitte taksonomietterlevelse.

Opplysningskravene som gjelder for investeringsprodukters årsrapport vil først bli aktuelle for årsrapporter som fremlegges i Q2 2024 for investeringsåret 2023. Finansdepartementet har likevel oppfordret kapitalforvaltere til å inkludere denne informasjonen i sine årsrapporter for 2022 på frivillig basis. For kapitalforvaltere som ønsker å etterfølge Finansdepartementets oppfordring, innebærer det at kapitalforvaltere må se tilbake på og vurdere investeringsåret 2022 i lys av SFDRs krav.

Artikkel 6 oppstiller generelle opplysningskrav som omfatter alle investeringsprodukter, også de som ikke anses for å være artikkel 8- eller artikkel 9-produkter. Fra og med 1. januar 2023 krever bestemmelsen at kapitalforvaltere fremlegger:

  • opplysninger om hvordan bærekraftsrisiko integreres i produktets investeringsbeslutninger før avtaleinngåelse og på kapitalforvalterens nettsider, herunder hvilken innvirkning den identifiserte bærekraftsrisiko kan få på avkastningen dersom den materialiserer seg; eller
  • dersom kapitalforvalteren ikke anser bærekraftsrisiko som relevant for det aktuelle investeringsproduktet, en klar og konsis begrunnelse for hvorfor det er tilfellet.

Hva innebærer Taksonomiens ikrafttredelsen for norske kapitalforvaltere?

Taksonomien etablerer et felles klassifiseringssystem for hvilke økonomiske aktiviteter som anses miljømessig bærekraftig, og blir dermed et viktig investeringsverktøy for å identifisere bærekraftige investeringsalternativer, særlig i lys av opplysningskravene som krever at artikkel 8- og 9-produkter informerer om hvilken andel av dets investeringer som oppfyller taksonomiens vilkår.

Taksonomien oppstiller videre rapporteringskrav for store foretak, som krever at selskapene i deres årsrapporter opplyser om i hvilken grad dets aktiviteter oppfyller taksonomiens vilkår og dermed anses miljømessig bærekraftig. Opplysningskravet utdypes i nivå II-regelverk til taksonomien, som Finansdepartementet 20. desember 2022 implementerte i norsk rett gjennom en ny forskrift som trer i kraft 1. Januar 2023. Kravene vil først gjelde for årsrapporter som inneholder årsregnskap med balansedag 31. desember 2023, men Finansdepartementet har oppfordret norske selskaper som omfattes av rapporteringsplikten til å frivillig inkludere opplysningene i sine årsrapporter for 2022.

Rapporteringskravene får betydning for kapitalforvaltere på to måter. For det første vil kapitalforvaltningsselskapet i seg selv være pliktig til å inkludere informasjon i henhold til taksonomien i selskapets årsrapport. For det andre vil rapporteringskravet sørge for at taksonomirelatert informasjon om andre selskaper blir tilgjengelig for kapitalforvalteren, som deretter kan legge informasjonen til grunn i sine investeringsbeslutninger og vurdere hvilken andel av investeringsproduktets investeringer oppfyller taksonomiens vilkår.

Hva kan Wikborg Rein bistå med?

Vedtakelsen av SFDRs og Taksonomiens ikrafttredelse gir kapitalforvaltere kort tid til å innrette seg etter regelverkets opplysningskrav før den trer i kraft 1. januar 2023. Skillet mellom artikkel 6- artikkel 8- og artikkel 9-produkter blir viktig, og norske kapitalforvaltere må identifisere hvilke opplysning- og rapporteringskrav alle deres respektive fond må etterleve.

Mange norske kapitalforvaltere er i gang med å tilpasse seg SFDRs opplysningskrav for artikkel 8- og artikkel 9-produkter, men ikrafttredelsen vil også kreve at kapitalforvalterens øvrige artikkel 6-produkter etterlever opplysningskrav i SFDR. Videre vil kapitalforvalteren bli pålagt å etterleve SFDRs opplysningskrav på foretaksnivå, samt rapporteringsplikter etter Taksonomien. For kapitalforvaltere som ikke har satt i gang arbeidet, er det mye som må gjøres, og det blir viktig å anvende artikkel 8- og 9-kategorien riktig for å minimere risikoen for grønnvasking. Finanstilsynet vil også føre tilsyn med regelverket, og har indikert at det særlig vil ha fokus på kapitalforvalterenes anvendelse av artikkel 8 og artikkel 9.

Wikborg Rein har et sterkt faglig kompetent bærekraftsteam, med spesialister innen kapitalforvaltning, som kan bistå kapitalforvaltere med å etterleve og anvende SFDR, herunder foreta vurderinger av investeringsproduktets kategorisering og utarbeide dokumentpakker i tråd med opplysningskravene som trer i kraft fra og med 1. januar 2023.Vi har utarbeidet en rekke pakkeløsninger for dette formål.

Les flere artikler om bærekraft

  • Bærekraft, Shipping Offshore, Teknologi og digitalisering, Fornybar energi og infrastruktur, Havindustrier, Arbeidsrett, Prosedyre

    2022

    Med One Ocean Expedition fra Singapore til Jakarta: – En opplevelse for livet!

    For våre medarbeidere Kamilla Hope Kleppenes og Ingrid Weltzien ble den eksotiske tokten med Statsraad Lehmkuhl i Sørøst-Asia noe de sent vil glemme. Les deres reisebrev og se de flotte bildene fra den fantastiske turen!

  • Bærekraft, Arbeidsrett, Prosedyre

    2022

    Klare for One Ocean Expedition

    Lørdag setter Kamilla Hope Kleppenes og Ingrid Weltzien kursen mot Singapore der de skal gå om bord i Statsraad Lehmkuhl og lære mer om havets viktige rolle for en bærekraftig fremtid.

  • Skatterett, Bærekraft

    2022

    Statsbudsjettets klimaeffekter

    Regjeringen Støre signaliserer i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 at de tar flere klimagrep for å kunne levere i henhold til sine klimaforpliktelser. For første gang legges det frem en Klimastatus- og plan, hvor blant annet klimaeffekten av budsjettet fremgår. Her legges det også frem hvordan Norge ligger an til å nå sine kortsiktige klimamål.