Viktige skatteendringer i statsbudsjettet for 2024

Det var flere konkrete regler det var knyttet spenning til i årets statsbudsjett, herunder knyttet til grunnrenteskatt. Dette gjennomgås nærmere nedenfor.

Grunnrenteskatt på vindkraft

Beskatning av vindkraftverk har vært diskutert i mange år, og Regjeringen foreslår nå å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024.

I desember 2022 sendte regjeringen et forslag om grunnrenteskatt på vindkraft på høring. I høringsnotatet ble det lagt opp til ikrafttredelse fra 2023, men dette ble utsatt etter høringsrunden. Flere av innspillene påpekte at det ikke er en grunnrente i vindkraftnæringen. Forslaget som nå presenteres bygger på hovedtrekkene i forslaget som har vært på høring, men med noen endringer. Effektiv skattesats foreslås satt til 35 %, ned fra 40 % i høringsforslaget. Det foreslås også mer omfattende overgangsregler for eksisterende vindkraftanlegg.

Den foreslåtte grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbare fradrag for nye investeringer. Skatten vil omfatte vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner, eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Dette er samme grense som for dagens konsesjonsplikt etter energilovforskriften § 3-1.

De skattepliktige inntektene fra kraftproduksjon skal som hovedregel verdsettes til spotmarkedspris fastsatt av Nord Pool AS, multiplisert med den faktiske produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, det vil si per time, men med visse unntak. Inntekter fra salg av elsertifikater, opprinnelsesgarantier og eventuell annen driftsstøtte skal også inngå i grunnrenteinntekten på landbasert vindkraft. Til fradrag kommer kostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen. Tilsvarende som i grunnrenteskatten for vannkraft kan en grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnrenteinntekten.

Et av unntakene fra hovedregelen om spotmarkedspris er avtaler om fysisk levering av kraft til forhåndsbestemt pris som er inngått før 28. september 2022, og for avtaler om finansiell sikring av volum som selges i spotmarkedet og som er inngått før 28. september 2022.

I tillegg foreslås det et tidsbegrenset unntak for årene 2024-2030. Unntaket innebærer en overgangsordning slik at inntekt fra fremtidige langsiktige, fysiske fastprisavtaler mellom uavhengige parter for prosjekter som etableres i denne tidsperioden, beregnes etter avtalt pris. Med prosjekter som er etablert i perioden 2024-2030 menes prosjekter der det er inngått en langsiktig fastprisavtale, og der det er tatt en investeringsbeslutning som gjør at eieren av vindkraftanlegget kommer inn under bestemmelsene om grunnrenteskatt.

Departementet viderefører også forslaget i høringsnotatet om å innføre et kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler i sluttbrukerleddet, tilsvarende unntaket i grunnrenteskatten på vannkraft.

Det foreslås, bl.a. ut fra kontrollhensyn, ikke en utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt. I stedet kan negativ grunnrenteinntekt fremføres med risikofri rente og komme til fradrag i fremtidig positiv grunnrenteinntekt for det enkelte vindkraftanlegg. Ved opphør av virksomhet vil staten utbetale skatteverdien av eventuell negativ grunnrenteinntekt.

Et av temaene som har vært særlig omstridt i høringsrunden er hvordan eksisterende vindkraftverk skal behandles. Dette har blant annet en side til spørsmålet om tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven. For eksisterende vindkraftverk foreslås det at det til en viss grad skal gis fradrag for historiske investeringer. Inngangsverdien for historiske investeringer skal kunne beregnes etter ordinære saldoavskrivningsregler for alle eksisterende vindkraftanlegg. Dette innebærer at vindkraftanlegg som har nyt godt av den særlige ordningen for forserte avskrivninger, vil kunne beregne en inngangsverdi basert på de ordinære reglene. Regjeringen mener dessuten det er rimelig at eksisterende vindkraftanlegg kompenseres for at inngangsverdien av historiske investeringer avskrives over tid, gjennom fradrag for en venterente.

For å sikre at lokalsamfunn skal få en andel av inntektene fra vindkraften, foreslår det at produksjonsavgiften som ble innført 1. juli 2022 økes til 2,3 øre/kWh. Derimot innføres det ikke naturressursskatten. Med regjeringens forslag vil minst halvparten av grunnrenteskatteinntektene gå til kommunene gjennom produksjonsavgiften og en ekstra bevilgning i år med høy grunnrente. I tillegg har vertskommunene mulighet til å skrive ut eiendomsskatt for vindkraftanlegg.

Skatteplikt for utlendinger til sjøs – fornybare energiressurser, mineralvirksomhet og karbonhåndtering

Norge skattlegger ikke utlendinger som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser (inkludert havvind) eller utøver karbonhåndtering utenfor territorialgrensen (som ligger som et smalt belte rundt fastlandet). Norske skattepliktige skattlegges imidlertid fullt ut.

Nå skal også utlendinger skattlegges for slik virksomhet. Mer konkret skal utlendinger være skattepliktig for (a) mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, (b) utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene, og (c) utøvelse av karbonhåndtering i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen.

Skatteplikten vil også omfatte utlendinger som utfører virksomhet i tilknytning til kjerneaktivitetene (som kontraktør eller underentreprenør). Enkelte typer sjøtransport relatert til kjerneaktivitetene foreslås unntatt fra skatteplikten (gjennom forskrift), herunder skipstransport av mineraler og CO2. Det er påpekt at det i fremtiden også forventes å bli behov for en avgrensning av rederiskatteordningen mot virksomhet som får skatteplikt etter denne nye regelen.

Skatteplikten vil følge det ordinære skatteregimet i Norge (dette er med andre ord ingen form for grunnrenteskatt eller annen særskatt). Som ellers vil skatteplikten kunne begrenses av skatteavtale inngått mellom Norge og andre land, men det er lagt til grunn at mange av skatteavtalene ikke vil forhindre slik beskatning.

Forslaget er i det vesentlige det samme som i høringsrunden om reglene. I høringsforslaget ble det imidlertid også foreslått at utenlandske arbeidstakere i slik virksomhet også skulle bli skattepliktig for sin lønnsinntekt til Norge. Slik skatteplikt foreslår man nå å utsette til 2025.

Rentebegrensningsreglene – tiltak mot tilpasninger

Departementet følger opp et høringsforslag som ble sendt ut tidligere i 2023 som foreslo følgende:

1. Utvidelse av rentebegrensingsreglene til å omfatte kostnader ved finansielle leasingavtaler.
2. Justering av hvilke typer konsernbidrag som skal trekkes fra i fradragsrammen etter skatteloven § 6-41 annet ledd.
3. Justering av hvilke rentekostnader som omfattes av EBITDA-regelen mellom nærstående i skatteloven § 6-41 niende ledd.

Forslaget i nr. 1 om å utvide rentebegrensningsreglene vil departementet arbeide videre med og foreslås derfor ikke innført med virkning for 2024.

Forslag nr. 2 og 3 følges opp med endringsforslag som får virkning fra 2024. Disse endringene har som formål å unngå uønskede tilpasninger og vil bidra til økt kompleksitet for de som skal praktisere reglene.

Det foreslås at konsernbidrag mottatt fra finansforetak og petroleumsforetak som er unntatt fra rentebegrensningsreglene skal ikke medregnes ved beregning av fradragsrammen.

Videre innføres en regel som medfører omklassifisering av konsernbidrag. Formålet er å unngå at enkeltselskap som benytter den balanseførte unntaksregelen skal kunne avgi fradragskapasitet i form av konsernbidrag til enkeltselskap som ikke kan bruke unntaksregelen. Dette innebærer at konsernbidrag skal anses som mottatt fra selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen dersom avgivende selskap har mottatt konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen. Dette gjelder både i forhold til selskaper som benytter unntaksregelen på selskapsnivå og for den norske del av konsernet på nasjonalt nivå. Konsernbidrag kan bli omklassifisert i flere ledd, slik at når et selskap får omklassifisert sine mottatte konsernbidrag etter regelen, og selv avgir konsernbidrag, vil disse avgitte konsernbidragene for mottaker regnes som konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen.

For EBIDTA-regelen foreslås det at netto konserninterne renteinntekter ikke regnes med ved beregning av netto rentekostnader når EBITDA-regelen mellom nærstående kommer til anvendelse for selskaper i konsern. Dette får bare betydning for selskaper i konsern som har rentekostnader til nærstående som ikke er i konsern.

Grunnrenteskatt for havbruk – finansielle instrumenter

Flere aktører påpekte i høringen knyttet til grunnrenteskatt på havbruk høsten 2022 at finansielle sikringskontrakter bør inngå i grunnrenteskatten for å unngå situasjoner der fastsatt grunnrenteinntekt blir høyere enn selskapenes faktiske inntekter. Dette følges nå opp, og departementet foreslår at finansielle kontrakter ment for prissikring, ikke spekulasjon, inntas i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt for havbruk. Det blir opp til selskapene å foreta denne vurderingen når kontrakten innrapporteres til prisrådet som skal etableres. Slike gevinster og tap vil jevne seg ut over tid og forslaget ventes derfor ikke å ha noen effekt på skatteprovenyet fra grunnrenteskatten. Endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2024.

Utvidelse av industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft

Regjeringen foreslår å endre kontraktsunntaket for kraftintensiv industri i grunnrenteskatten for vannkraftverk, slik at det også skal gjelde for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og syv år. Forslaget skal legge til rette for bedre fastprisavtaler. Utgangspunktet er at grunnrenteskatten for vannkraft beregnes basert på spotpriser, men med visse unntak, blant annet for langsiktige avtaler med kraftkrevende industri. Industrikraftunntaket for kraftkrevende industri vil med dette åpne for avtaler ned mot tre år.

Formuesskatt – beregning for næringseiendom

Det foreslås å øke kalkulasjonsrenten for sjablongberegning av utleieverdi for næringseiendom med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette vil gi en reduksjon i beregnet utleieverdi anslått til 10%. Det vil fremdeles være mulig å velge dokumentert verdi som et alternativ til sjablongberegning.

Ekstra arbeidsgiveravgift – økning av innslagspunkt

I fjor ble det innført en økt arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over NOK 750.000. Innslagspunktet for denne ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % foreslås nå økt fra NOK 750.000 til NOK 850.000.

Direkte utgiftsføring av driftsmidler

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler og avskriving av restbeløp på saldo har vært uendret siden 1995. Den økes nå fra NOK 15.000 til NOK 30.000.

Regler som ikke blir foreslått nå

Skatt på privat konsum i selskap

Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring. Det ble senere varslet at et justert forslag ville bli lagt frem i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024. Basert på innspillene i høringen, må regjeringen arbeide videre med justeringer av det forslaget som ble sendt på høring. Det tas nå sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.

Delt virksomhet i rederiselskap

Det har tidligere vært på høring et forslag om å innføre adgang for selskaper innenfor rederiskatteordningen til å drive visse typer skipsfartsrelatert virksomhet som i dag ikke er tillatt innenfor ordningen (delt virksomhet). Regjeringen viser nå til at forslaget både ville være administrativt krevende og innebære en betydelig omlegging av ordningen. Videre vil forslaget om å tillate delt virksomhet kreve en egen notifikasjon til og godkjenning fra ESA. Som følge av dette konkluderer nå departementet med at forslag om å tillate delt virksomhet i rederiskatteordningen ikke innføres.

Grunnrenteskatt på havbruk til havs

I forbindelse med behandlingen av grunnrenteskatt på havbruk, ble det også bedt om en utredning av grunnrenteskatt på havbruk til havs. I dag foregår konvensjonelt havbruk i Norge i kystnære farvann, det vil si innenfor grunnlinjene, som trekkes mellom de ytterste skjær og holmer og avgrenser kysten mot havet. Havbruksvirksomhet utenfor disse grensene kalles gjerne offshore havbruk, havbasert oppdrett eller havbruk til havs.

Departementet viser til at det per i dag ikke er noe som tyder på at havbruk til havs vil generere grunnrente. Videre vil en grunnrenteskatt på havbruk til havs i Norge gjøre det mer attraktivt å flytte virksomheten ut av norsk beskatningsområde. Det foreslås derfor ikke nå å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs.