Nye kapitaldekningsregler for verdipapirforetak – hva betyr IFR/IFD for deg?

For de aller fleste verdipapirforetakene vil det nye regelverket, med unntak av likviditetskravene, være lempeligere enn dagens regler. Alle verdipapirforetak vil imidlertid måtte tilpasse seg de nye reglene, blant annet ved at det må etableres systemer for å måle K-faktorer og klassifisere foretaket i en av tre klasser.

Hva innebærer IFR/IFD?

IFR/IFD etablerer et eget kapitaldekningsregelverket tilpasset verdipapirforetak, istedenfor at foretakene er underlagt kapitalkrav tilpasset banker. Hovedmålet med IFR/IFD er å etablere proporsjonale og risikofølsomme krav til kapital, likviditet, styring og godtgjørelse, spesielt for mindre og ikke-systemviktige verdipapirforetak.

Etter IFR/IFD vil alle verdipapirforetakene bli delt inn i tre klasser:

• Klasse 1: Store og systemviktige foretak som fortsatt vil være underlagt CRR/CRD IV.
• Klasse 2: Større, men ikke-systemviktige verdipapirforetak, som er underlagt de nye kapitalkravene i IFR/IFD.
• Klasse 3: Små og enkle verdipapirforetak med forenklede kapitalkrav.

Alle verdipapirforetak må innføre systemer for å klassifiseres foretaket i riktig klasse.  Klassifiseringen beror dels på hvilke tjenester som ytes og dels på størrelsen av ulike K-faktorvariabler (se nedenfor) i foretaket.

Avhengig av klasse, blir foretakene underlagt krav til kapital, likviditet og rapportering. Finanstilsynets kartlegging av verdipapirforetakene i Norge fra 2019 viste at foretakene vil fordeles noenlunde jevnt i klasse 2 og 3, men at det er ingen norske verdipapirforetak som vil havne i klasse 1. Nedenfor omtales de nye kravene for klasse 2- og klasse 3-foretak nærmere. 

Klasse 2-foretak – større verdipapirforetak

Klasse 2-foretak er verdipapirforetak som ikke er systemviktige, men som likevel må oppfylle de nye kapitalkravene i IFR/IFD. Disse foretakene må beregne sitt kapitalkrav etter den høyeste av følgende tre metoder:

• Minimum startkapital: Dette kravet varierer fra EUR 75 000 til EUR 750 000, avhengig av hvilke investeringstjenester foretaket yter. Foretak som driver med egenhandel eller driver multilaterale handelsfasiliteter, har de høyeste kravene.
• Fast minimumskrav (Fixed Overhead Requirement, FOR): Kapitalkrav på minst 25 % av foretakets faste kostnader foregående år.
• K-faktormodellen: En risikobasert beregningsmetode der kapitalkrav fastsettes ut fra forretningsmodellen og eksponeringen foretaket har mot kunder, markedet og egen virksomhet. Se nærmere omtale nedenfor.

Foretaket må kontinuerlig vurdere hvilken metode som gir høyest kapitalkrav, noe som innebærer at foretaket til enhver tid må måle K-faktorene. Trolig vil det være kravet om 25 % av faste kostnader som vil være det høyeste kravet for de fleste foretak i klasse 2. 

For foretak i klasse 2 er det på noen områder strengere regler dersom foretaket har balanseførte og ikke-balanseførte eiendeler på minst EUR 100 millioner, målt som et gjennomsnitt over de siste fire årene. Merk at foretak som overstiger denne terskelverdien uansett er klasse 2-foretak. Klasse 2-foretak er underlagt kvartalsvis rapportering til Finanstilsynet for å bekrefte at de fortsatt oppfyller kriteriene for å klassifiseres i sin klasse, samt for å overvåke kapitalkrav, konsentrasjonsrisiko og likviditetsrisiko i markedet. 

Klasse 2-foretak er underlagt omfattende offentliggjøringskrav på samme måte som pilar 3-krav for banker. De må offentliggjøre informasjon om:

Risikostyring (art. 47), inkludert mål og strategier for risikohåndtering. Kapital og likviditet (art. 48-50), herunder sammensetning av egenkapital og hvordan foretaket oppfyller kapitalkravene. Godtgjørelse (art. 51), med detaljer om godtgjørelsesordninger for nøkkelpersonell.

ESG-risiko (art. 53), for å gi markedet innsikt i bærekraftsrisikoer knyttet til foretakets virksomhet.

Klasse 3-foretak – små og enkle verdipapirforetak

Klasse 3-foretak er de minste verdipapirforetakene. Disse foretakene har lavere startkapitalkrav og trenger ikke å bruke K-faktormodellen. I stedet vil kapitalkravet deres være basert på FOR eller startkapitalkravet.

Foretakene i klasse 3 er også unntatt fra en rekke av kravene i det nye regelverket, herunder godtgjørelsesregler og flere andre krav knyttet til risiko- og virksomhetsstyring. Klasse 3-foretak kan også unntas fra en del konsolideringsregler og fra likviditetsregler.

I tillegg er klasse 3-foretak underlagt lempeligere rapporteringskrav og skal kun rapportere til Finanstilsynet en gang i året (mot kvartalsvis rapportering for klasse 2-foretak). Verdipapirforetak i klasse 3 har også langt enklere offentliggjøringskrav. I henhold til IFR artikkel 46(2) er de kun forpliktet til å offentliggjøre grunnleggende informasjon om kapitalnivået sitt og hvorvidt de oppfyller minstekravene til kapital. De er fritatt fra de mer omfattende kravene om risikostyring, godtgjørelse og ESG-rapportering, med mindre Finanstilsynet krever mer informasjon i særlige tilfeller.

For å bli ansett som et lite verdipapirforetak i klasse 3, kan foretaket ikke:

• oppbevare og administrere finansielle instrumenter;
• håndtere klientmidler;
• utføre ordre;
• drive med egenhandel; eller
• overskride noen av følgende terskelverdier:
  • ha midler til porteføljeforvaltning og/eller investeringsrådgivning på over EUR 1,2 milliarder euro;
  • håndterte kundeordre i kontanthandler på over EUR 100 millioner per dag eller i derivater på over EUR 1 milliard per dag;
  • ha balanseførte og ikke-balanseførte eiendeler over EUR 100 millioner,
  • ha årlig bruttoinntekt fra ytelse av investeringstjenester over EUR 30 millioner, målt som et gjennomsnitt over de to foregående regnskapsårene.

Kapitaldekning basert på K-faktorer – et nytt risikobasert rammeverk

En av de største endringene med IFR/IFD er innføringen av K-faktorer som en ny metode for å beregne kapitalkrav. K-faktorvariablene kan også ha betydning for klassifiseringen av foretaket. 

I motsetning til de tidligere kapitaldekningsreglene, som i stor grad var basert på kapitalkravene for banker, CRR, tar K-faktormodellen utgangspunkt i risikoen verdipapirforetakene påfører kunder, markedet og seg selv.

I K-faktormodellen skal foretakene beregne forskjellige variabler (K-faktorer) som skal gi uttrykk for risikoen knyttet til virksomheten innen forskjellige områder. Disse K-faktorene skal så multipliseres med konstanter. Kapitalkravet etter K-faktormetoden er summen av alle K-faktorene multiplisert med den tilhørende konstanten.

K-faktorene deles inn i tre hovedkategorier:

• Risiko for kunder (RtC – Risks-to-Client): Kapitalkrav beregnes ut fra:
  • Forvaltede eiendeler (K-AUM)
  • Oppbevarte klientmidler og instrumenter (K-CMH og K-ASA)
  • Utførte kundetransaksjoner (K-COH)
• Risiko for markeder (RtM – Risks-to-Market): Gjelder foretak som driver egenhandel eller innehar markedsposisjoner. Det er to K-faktorer som skal beregnes for RtM:
  • K-faktoren (K-NPR) fastsettes basert på netto posisjonsrisiko i foretakets handelsportefølje, samt valuta og varerisiko, beregnet i samsvar med CRR-regelverket.
  • K-faktoren for marginer overfor et clearingmedlem (K-CMG) skal beregnes som det tredje høyeste beløpet som i løpet av de siste tre månedene daglig er stilt som margin/sikkerhet overfor et clearingmedlem, multiplisert med 1,3
• Risiko for foretaket selv (RtF – Risks-to-Firm): Risikoen som foretaket utgjør for foretaket selv omfatter tre K-faktorer:
  • Motpartsrisiko i derivatene mv. i foretakets handelsportefølje (K-TCD)
  • Konsentrasjonsrisiko i handelsporteføljen (K-CON)
  • Verdien av foretakets daglige ordreutførelse og egenhandel (K-DTF)

Formålet med K-faktorene er å sikre at kapitalkravene er proporsjonale med foretakenes faktiske risikoprofil. For enkelte foretak, særlig de med stor kundeeksponering eller handelsaktivitet, kan dette innebære høyere kapitalkrav, mens mindre foretak kan oppleve mer fleksible krav.

Likviditetskrav

IFR/IFD innfører for første gang eksplisitte likviditetskrav for verdipapirforetak. 

Alle verdipapirforetak skal til enhver tid ha tilstrekkelige likvide eiendeler til å dekke minst én tredjedel av sitt FOR. 

Dette innebærer at foretakene må opprettholde en solid likviditetsbuffer for å kunne håndtere uforutsette kontantstrømsbehov. I tillegg til dette pålegges foretakene strengere krav til likviditetsstyring og rapportering, noe som kan kreve tilpasninger i eksisterende likviditetsstrategier og kontrollmekanismer.

Finanstilsynet kan unnta klasse 3-foretak fra likviditetskrav. 

Godtgjørelsesregler i IFR/IFD

Klasse 1-foretak

Klasse 1-foretak vil fortsatt være underlagt godtgjørelsesreglene i finansforetaksforskriften. 

Klasse 2-foretak

Godtgjørelsesreglene under IFR/IFD vil langt på vei videreføre reglene som per i dag gjelder etter finansforetaksforskriften, men slik at reglene vil fremgå av verdipapirhandelloven istedenfor av verdipapirforskriften. Godtgjørelsesreglene i IFD inneholder noen nasjonale valg, som innebærer at den endelige innretningen på godtgjørelseskravene ikke er endelig avklart. 

Finanstilsynet foreslo opprinnelig i høringsnotatet fra 2021 å innføre et bonustak for risikotakere i klasse 2-foretak, samt regler om utsettelse og delvis utbetaling av variabel godtgjørelse i finansielle instrumenter uten nedre terskelverdi i tråd med daværende regler i finansforetaksforskriften. Finanstilsynet har i etterkant foretatt en ny vurdering av de nasjonale valgene knyttet til variabel godtgjørelse i brev sendt til departementet 4. april 2025, blant annet med henvisning til hensynene til forenkling og å styrke konkurransekraften for norske verdipapirforetak. 

I den oppdaterte vurderingen viser Finanstilsynet til at norske finansforetak generelt sett er små, driver lavrisikovirksomhet og har få ansatte som regnes som risikotakere. Bonustak kan dessuten føre til høyere faste lønnskostnader og redusert fleksibilitet. I tråd med Finanstilsynets fornyede råd, kom departementet til at det nasjonale handlingsrommet etter IFD ikke skulle benyttes til å gjennomføre regler om bonustak og nullterskler for utbetaling og utsettelse av variabel godtgjørelse for klasse 2-foretak.

Departementet foreslår samtidig å gjennomføre direktivets regler om unntak fra kravene om utsatt utbetaling og delvis utbetaling i finansielle instrumenter, som følger av artikkel 32 nr. 4. Dette innebærer at slike krav ikke skal gjelde dersom foretaket, noe forenklet, har balanseførte og ikke-balanseførte eiendeler som ikke overstiger 100 millioner euro (foretaksterskel), eller dersom den variable godtgjørelsen til en ansatt er mindre enn 50 000 euro (individterskel). Det nasjonale handlingsrommet til å fastsette lavere terskler enn dette benyttes ikke. Både Finanstilsynet og departementet viser til at foretakene allerede har innrettet seg etter tilsvarende unntaksregler i finansforetaksforskriften.

Det er positivt at IFDs godtgjørelsesregler gjennomføres uten særnorske tilpasninger. Dette vil bidra til forenkling, økt fleksibilitet for foretakene og bedre konkurransekraft. 

Videre vil det være krav til at verdipapirforetak i klasse 2 som har balanseførte og ikke-balanseførte eiendeler på mer enn 100 millioner euro skal ha et godtgjørelsesutvalg. Det innføres også være rapporteringsplikt til Finanstilsynet om ansatte som mottar årlig godtgjørelse på mer enn 1 million euro. 

Status og veien videre

Selv om IFR/IFD nå er en del av EØS-avtalen og proposisjonen er lagt frem for Stortinget, er det fortsatt noen steg som gjenstår før regelverket kan tre i kraft. På grunn av valget i høst, vil Stortinget trolig tidligst rekke å behandle lovforslaget i desember 2025, muligens senere. 

For at regelverket skal kunne tre i kraft i norsk rett må IFR/IFD også tre i kraft i EØS-avtalen. Dette forutsetter at Norge, Island og Liechtenstein hever sine konstitusjonelle forbehold. Et lovforslag var på høring på Island i 2024, og den uttalte målsetningen er å legge frem et lovforslag i løpet av første halvår 2025. Et lovforslag er imidlertid foreløpig ikke fremmet. Liechtenstein fullfører normalt sine konstitusjonelle prosesser innen seks måneder etter innlemmelse i EØS-avtalen. 

EØS-komitebeslutningen trer i kraft første dag i annen måned etter at siste forbehold er hevet. Det vil si at det tidligste tidspunktene reglene kan tre i kraft, med Stortingsbehandling i desember 2025 og raske prosesser på Island og Liechtenstein, er 1. februar 2026. 

Implikasjonene av gjennomføringen av IFR/IFD for det enkelte foretak vil variere, avhengig av foretakets størrelse, tjenester og risikoprofil. Noen foretak kan oppleve vesentlig økte kapitalkrav, mens andre vil ha en mer moderat overgang. 

Det er viktig å kartlegge hvilke K-faktorer som gjelder for foretaket og hvordan de påvirker kapitalbehovet og klassifiseringen av foretaket. Foretakene må være forberedt på å måle k-faktorer og klassifisere foretaket løpende. I tillegg må foretakene forberede seg på nye likviditetskrav og endrede rapporteringskrav.

Vi tilbyr rådgivning og bistand til verdipapirforetak i:

• Klassifisering av foretak og vurdering av kapitalkrav basert på K-faktorer.
• Implementering av nødvendige tilpasninger i foretakets instruksverk for å sikre etterlevelse av nye krav.
• Strategisk rådgivning for tilpasning til de nye kapitalkravene.

For en smidig overgang til de nye reglene, ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.