Ukraina forenkler eksport av forsvarsteknologi – hva norske aktører bør vite

Ukraina har gjennomført en rekke endringer i sitt regelverk for forsvarsindustrien, både for å styrke sektoren kommersielt og for å legge til rette for samarbeid med internasjonale aktører. Den nyeste utviklingen er vedtakelsen av resolusjon nr. 875 fra Ukrainas ministerråd (Cabinet of Ministers of Ukraine, «CMU»), som innfører en forenklet prosedyre for eksport av militære varer, flerbruksvarer og tilhørende teknologier fra Ukraina. Resolusjonen trådte i kraft ved kunngjøring 8. juli 2026. Mens norske forsvarsselskaper tradisjonelt har vært leverandører til Ukraina, gjør dagens samarbeid Norge også til kjøper og samproduksjonspartner for ukrainsk forsvarsteknologi, særlig innen droner og elektronisk krigføring. Det er den ukrainske eksportøren som må innhente tillatelse etter dette regelverket, men tidslinjene, vilkårene og risikoene i den ukrainske tillatelsesprosessen påvirker direkte norske kjøperes mulighet til å motta varer og teknologi.

Prosedyren er midlertidig. Den gjelder uttrykkelig for varigheten av Ukrainas unntakstilstand (martial law), som har vært gjeldende siden Russlands fullskalainvasjon i februar 2022, samt i seks måneder etter dens opphør eller opphevelse. Industriaktører og investorer som baserer seg på dette regelverket må derfor ha et bevisst forhold til uklarheten om hvorvidt og eventuelt hvordan regimet vil videreføres etter en fremtidig fredsløsning. 

Den nye prosedyren må ses i lys av tidligere innførte moderniseringer av Ukrainas regelverk, blant annet det såkalte «Drone Deal»-initiativet og «Defence City»-ordningen – mest spesifikt i den sammenheng at de nye, forenklede prosessene gjelder land som er forhåndsgodkjent av Ukrainas utenriksdepartementet under en såkalt Drone Deal-avtale.

Hvem kan benytte den nye prosedyren

Den nye forenklede prosedyren kan benyttes av to kategorier av importører:

1. Av importører fra land som er parter i bilaterale avtaler med Ukraina inngått innenfor rammen av «Drone Deal»; og
2. Av importører fra ethvert annet land som er oppført på en liste over kvalifiserte land, slik den godkjennes kvartalsvis i fellesskap av det ukrainske utenriksdepartementet og den spesielle regjeringskommisjonen for militærteknologisk samarbeid og eksportkontrollpolitikk. Utenriksdepartementet vil ta hensyn til standpunkter og synspunkter fra det ukrainske forsvarsdepartementet, Ukrainas statlige sikkerhetstjeneste og Ukrainas utenriks etterretningstjeneste. Så langt er ingen slik liste godkjent og/eller offentliggjort, men dette forventes å skje om omtrent tre uker etter innføringen av den nye prosedyren.

«Drone Deal»-initiativet er en serie bilaterale avtaler mellom Ukraina og utvalgte partnerland, som legger til rette for samarbeid knyttet til utvikling, produksjon, teknologiutveksling og bruk av militære teknologier og produkter – ikke begrenset til droneteknologi, til tross for navnet. Basert på åpne kilder kan man per juli 2026 lese at Ukraina har inngått formelle Drone Deal-avtaler med blant annet Latvia, Litauen, Nederland, Estland, Danmark, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar. 

Norge har ikke formelt blitt annonsert som part i en slik avtale, men i forbindelse med signeringen av samarbeidserklæringen mellom Støre og Zelenskyj i Oslo 14. april 2026 uttalte Zelenskyj at dette var et «første steg i retning av en Drone Deal.» Senere samme måned signerte Norge og Ukraina en rammeavtale under «Bygg med Ukraina»-initiativet, med fokus på produksjon av ukrainske droner i Norge. 

Hvorvidt disse avtalene vil anses som tilstrekkelige under resolusjonens artikkel 5 er uavklart, men sett i lys av det tette samarbeidet mellom Norge og Ukraina er det rimelig å forvente at Norge vil bli oppført på utenriksdepartementets liste.

«Defence City»-ordningen er en rent ukrainsk innenlandsk ordning (innført ved lov nr. 13420 og 13421, i kraft fra januar 2026) som gir kvalifiserte Ukrainske forsvarsbedrifter skattefordeler og forenklede prosedyrer. Defence City-status er ikke et vilkår for å benytte den forenklede prosedyren i resolusjon nr. 875 – prosedyren er åpen for alle registrerte ukrainske eksportører som eksporterer til Drone Deal-partnerland.

Defence City er likevel relevant for norske aktører i to sammenhenger: (i) ukrainske leverandører med Defence City-status kan ha ytterligere fordeler som gjør dem mer konkurransedyktige, og (ii) investorer i ukrainsk forsvarsindustri bør undersøke om målselskapet har eller kvalifiserer for Defence City-status, da dette har betydning for selskapets skatteposisjon og samlede verdsettelse. 

Hvilke varer omfattes av den nye prosedyren

Det nye regelverket gjelder ved siden av det eksisterende regelverket for eksportlisenser, og omfatter både militære varer og flerbruksvarer. Militære varer er produkter som er spesifikt utviklet for militære formål, slik som våpensystemer, ammunisjon og militært utstyr. Flerbruksvarer (dual-use) er produkter som har sivile bruksområder, men som også kan benyttes til militære formål, for eksempel visse typer elektronikk, programvare, sensorer og navigasjonsteknologi. Prosedyren dekker også teknologioverføringer og transaksjoner relatert til immaterielle verdier. Det er satt en minsteverdi for eksport av ferdige forsvarsprodukter på UAH 15 millioner, som tilsvarer ca. NOK 3,4 millioner per dags dato. 

Bestanddeler og tilbehør («складові частини» og «комплектувальні вироби») er unntatt fra beløpsbegrensningen og faller inn under prosedyren uavhengig av kontraktsverdi. 

Hva er kjernen i den forenklede prosedyren

Saksbehandlingstid og stilltiende samtykke

SECSU (State Export Control Service of Ukraine), som er Ukrainas organ for eksportkontroll, skal treffe vedtak om eksporttillatelse innen 30 kalenderdager fra mottak av søknad, ned fra 90 dager under det ordinære regelverket. Innenfor denne perioden gjennomføres parallelle konsultasjoner: Forsvarsdepartementet har 20 kalenderdager (10 dager ved teknologieksport) og SBU, utenlandsetterretningstjenesten og forsvarsdepartementets etterretningsorgan har 15 kalenderdager til å gi sin vurdering. Dersom disse organene ikke svarer innen fristene, anses deres godkjenning som gitt ved stilltiende samtykke ("deemed approval"). Merk at denne regelen om stilltiende samtykke ikke gjelder SECSU selv – SECSU må aktivt innvilge eller avslå søknaden innen 30-dagersfristen. 

Utøvelse av prosedyren

Ukrainas utenriksdepartementet er forpliktet til å opprettholde en liste over godkjente land for prosedyren, mens forsvarsdepartementet vedlikeholder en liste over kritiske varer og teknologier hvor eksport kan skade Ukrainas forsvarsevne. Begge lister oppdateres kvartalsvis og godkjennes av den interdepartementale kommisjonen for militærteknisk samarbeid og eksportkontroll. Eksport til land som ikke er kvalifisert, av kritisk teknologi eller som ellers reiser bekymringer for nasjonal sikkerhet faller utenfor den forenklede prosedyren og vil kreve ytterligere granskning i henhold til det underliggende regelverket for eksportkontroll. 

Selv om prosedyren er forenklet, opprettholdes flere kontrollmekanismer: obligatorisk konsultasjon med SBU og etterretningstjenestene, kvartalsvis oppdatering av kritiske varer-listen, krav om statsgarantier fra importlandet, og mulighet for kansellering på 72 timers varsel. 

Norske aktører bør likevel gjennomføre egen integritets- og aktsomhetsvurdering av ukrainske motparter, i tråd med god praksis for forsvarssektortransaksjoner og Norges forpliktelser under OECD-konvensjonen mot bestikkelser.

Betalingsmekanismer og tilleggsavgift ved re-eksport

Den nye prosedyren inkluderer også avgifter til ukrainske myndigheter knyttet til eksporten av omfattende varer og teknologi. 

• Ved eksport av selvstendige (ferdige) varer, enten militært eller flerbruk, så betales det en avgift tilsvarende 20 % av varens verdi.
• For komponenter og tilbehør skal det betales en avgift tilsvarende 30 % av varens verdi.
• Ved eksport av teknologi, ikke varer, betales det en avgift tilsvarende 20 % av verdien – hvor verdien skal settes til enten faktisk salgspris siste 6 måneder eller der hvor dette ikke er mulig, på kalkulert basis.
• Ved re-eksport til tredjestater av varer produsert ved hjelp av teknologi overført til utenlandske aktører, påløper det en avgift på 20 % av varens verdi .

Avgiftene forfaller ved søknadstidspunktet og dokumentasjon for betaling må vedlegges søknaden. Resolusjonen regulerer ikke tilbakebetaling av avgifter dersom eksporttillatelse avslås – noe som innebærer en ikke ubetydelig kommersiell risiko, særlig sett i lys av at forsvarsdepartementet kan påberope seg prioritet for egne forsvarsbehov som avslagsgrunn (se punkt 4.4 nedenfor). 

Statsgarantier fra importlandet

En søknad om eksporttillatelse må understøttes av et garantidokument fra importlandets myndigheter. Ved teknologioverføringer må garantien blant annet dekke at (i) teknologien kun gis som bruksrett, ikke overføring av immaterielle rettigheter, (ii) re-eksport, salg eller midlertidig utførelsen krever forhåndsgodkjenning av SECSU, (iii) produksjon skal kun skje i de mengder og på de vilkår som fastsatt i kontrakten og (iv) alle oppgraderinger, forbedringer eller videreutviklinger skal rapporteres og overføres tilbake til Ukraina.

For norske kjøpere vil den praktiske utfordringen være å få den norske stat til å utstede slike garantier. Dette krever engasjement fra Forsvarsdepartementet og eventuelt Utenriksdepartementet, og bør behandles som en forutsetning for transaksjonen – ikke en formalitet som kan ordnes i etterkant. Rapporteringsplikten for forbedringer er særlig relevant for samproduksjons- og lisensavtaler, da den i praksis innebærer at norske partnere må dele resultatene av egen FoU basert på ukrainsk teknologi.

Aktsomhetskrav for utenlandske aktører

Prosedyren stiller strenge krav til utenlandske importører, sluttbrukere, mellommenn og andre involverte parter, både med hensyn til identitet, eierskap og sluttbruk.

Norske selskaper og fond bør derfor forvente at SECSU og ukrainske eksportører vil kreve omfattende KYC-dokumentasjon, opplysninger om reelt eierskap og sanksjonsscreening, herunder bekreftelse på at ingen del av eierkjeden har tilknytning til russiske eller hviterussiske personer eller enheter underlagt sanksjoner. En grundig intern kartlegging bør gjøres før forhandlinger innledes.

Suspensjon og kansellering av tillatelser

Den regulatoriske risikoen opphører ikke ved utstedelse av eksporttillatelse. Tillatelser kan suspenderes ved blant annet: (i) mislighold av den fremmede importørens forpliktelser under statlige forsvarskontrakter, (ii) manglende avgiftsbetaling, eller (iii) melding fra forsvarsdepartementet om intensjon om å anskaffe de aktuelle varene selv (suspensjon begrenset til 30 dager). 

Videre kan tillatelser kanselleres ved blant annet: uriktige opplysninger i søknaden, sanksjoner mot noen av partene, brudd på tillatelsens vilkår, brudd på importlandets statsgarantier, eller etterretningsinformasjon om risiko for avvikende sluttbruk eller uautorisert re-eksport.

Kontrakter med ukrainske leverandører bør derfor adressere konsekvensene av suspensjon og kansellering, herunder betalingsmilepeler, leveringsforsinkelser, hevingsrett og ansvarsbegrensninger.

Praktiske anbefalinger for norske aktører

Norske forsvarsselskaper og investorer som vurderer transaksjoner knyttet til ukrainsk forsvarsteknologi bør blant annet vurdere følgende tiltak:

• Initier dialog med norske myndigheter tidlig. Kravet om statsgarantier fra importlandet kan ikke oppfylles av den private kjøperen alene. Innled dialog med Forsvarsdepartementet og eventuelt Utenriksdepartementet på et tidlig tidspunkt.
• Gjennomfør intern KYC-vurdering. Bekreft at hele eierkjeden er fri for tilknytning til russiske eller hviterussiske personer. For fond: vurder også om LP-basen, GP-strukturen eller øvrige samarbeidspartnere inneholder eksponering som kan skape utfordringer.
• Vurder avgiftsstrukturens kommersielle konsekvenser. Avgiftene på 20–30 % av kontraktsverdien, som forfaller ved søknadstidspunktet uten regulert rett til tilbakebetaling ved avslag, må innarbeides i prismodeller og marginkalkyler fra starten. Ved samproduksjon eller lisensavtaler må også avgiften på 20 % ved re-eksport til tredjeland hensyntas.
• Bygg regulatorisk risiko inn i kontrakten. Kontrakter med ukrainske leverandører bør adressere risikoen for forsinkelse, suspensjon, avslag og kansellering av eksporttillatelser, samt Ukrainas prioriterte anskaffelsesrett.
• For investorer: utfør målrettet due diligence. Undersøk om målselskapet har Defence City-status, eksisterende eksporttillatelser, eventuelle mislighold under statlige forsvarskontrakter, og eksponering mot listen over kritiske varer. Vurder også hvordan prosedyrens tidsbegrensning påvirker verdien av eksportdrevet inntekt.
• Gjennomfør integritets- og aktsomhetsvurdering. Norske aktører har selvstendige forpliktelser etter straffeloven §§ 387–389 og OECD-konvensjonen mot bestikkelser. Gjennomfør egen integrity due diligence på ukrainske motparter, uavhengig av de ukrainske myndighetenes vurderinger.

Det nye eksportregimet representerer en vesentlig utvikling for norsk-ukrainsk forsvarssamarbeid. Rammeverket skaper reelle kommersielle muligheter, særlig innen droner, elektronisk krigføring og relaterte teknologier. Samtidig er prosedyren betinget og kontrollert – ikke et frihandelsregime. Norske aktører som engasjerer seg tidlig med både ukrainske og norske myndigheter, gjennomfører grundige interne vurderinger og bygger hensiktsmessig risikoallokering inn i sine kontrakter, vil være best posisjonert til å dra nytte av dette nye rammeverket.