Forslag om ytterligere skjerping av kontrollen med utenlandske investeringer

Kontrollen over utenlandske investeringer i norske virksomheter har vesentlig betydning for Norges nasjonale sikkerhetsinteresser. Investeringskontrollen er derfor et viktig virkemiddel b.la. for å beskytte kritisk infrastruktur mot potensielle trusler, forhindre uønsket teknologioverføring og sikre at sikkerhetsgraderte opplysninger ikke kommer uvedkommende i hende.

Dagens sektoroverskridende regler om investeringskontroll finnes i sikkerhetsloven. Sikkerhetsloven har inneholdt regler om investeringskontroll, eller eierskapskontroll, siden 2019. Disse reglene avviker på mange områder fra de rettslige rammeverkene som vi ser i andre europeiske jurisdiksjoner.

Investeringskontroll som virkemiddel for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser

Regjeringen oppnevnte i fjor et utvalg som fikk i oppgave å utrede behovet for økt kontroll av investeringer og annen økonomisk aktivitet i næringslivet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Investeringskontrollutvalget har nå overrukket sin rapport NOU 2023: 28. Rapporten kan leses i sin helhet her.

Ifølge utvalget er de foreslåtte endringene ment å adressere betydelige utfordringer ved dagens investeringskontrollregelverk. Sentrale utfordringer inkluderer at regelverket er for snevert og fragmentert, noe som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Utvalget understreker behovet for økt åpenhet, etablering av juridisk grunnlag, og bedre standardisering for å sikre en effektiv investeringskontroll, som er i tråd med internasjonale prinsipper.

Forslaget om nye regler om kontroll av utenlandske investeringer

Sikkerhetslovens regler om investeringskontroll har vi skrevet om tidligere, bl.a. her. Investeringskontrollutvalgets nye forslag – som søker å bringe de norske reglene mer i tråd med sine nordiske og europeiske naboer – kan oppsummeres slik:

• Det utarbeides et nytt regelverk om investeringskontroll, bestående av egen lov med forskrifter.
• Saksbehandlingen og vedtakskompetansen i saker om investeringskontroll skal legges til en myndighet på etatsnivå. En mulighet er den planlagte, nye etaten for eksportkontroll.
• Kontrollmyndigheten skal kunne innhente saker ex officio. Dette omfatter både saker som er omfattet av meldeplikten, men ikke meldt inn, men også saker som faller utenfor, men hvor det likevel foreligger en risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser.
• Meldeplikt for utenlandske direkteinvesteringer i sikkerhetssensitive sektorer. Med sikkerhetssensitive sektorer menes leverandører til viktige samfunnsfunksjoner, foretak som produserer eller råder over kritisk teknologi og foretak som produserer eller råder over enkelte kritiske råvarer. Medieforetak eller foretak som behandler store mengder personopplysninger eller persondata, eller eiendom, er ikke foreslått omfattet.
• Det differensieres mellom EØS-kontrollerte investorer og tredjelandskontrollerte investorer. Meldeplikten skal rettes mot tredjelandskontrollerte investorer. I tillegg til en særskilt meldeplikt for EØS-kontrollerte investorer i enkelte særlig sikkerhetssensitive sektorer.
• Terskelen for meldeplikt er 10 prosent, en tredjedel og to tredjedeler av aksjene eller stemmene. Terskelen skal fungere slik at investor kan endre eierandel uten ny meldeplikt innenfor hvert intervall.
• Frivillig meldeordning for utenlandske direkteinvesteringer fra tredjelandskontrollerte investorer i alle sektorer, hvor man faller utenfor meldeplikten, men investeringen likevel kan medføre risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser.
• Meldinger skal behandles slik at investor innen 25 virkedager får beskjed om investeringen er godkjent. Dersom investeringen ikke godkjennes vil det skje videre saksbehandling, men likevel slik at saksbehandlingen totalt sett ikke tar mer enn 90 dager fra meldingen ble mottatt.
• Kontrollmyndigheten skal kunne stille absolutte krav om opplysninger om reelle rettighetshavere i det norske foretaket som følge av investeringen. Det skal også kunne pålegges vilkår for gjennomføring, i tillegg til at investeringen kan stanses eller oppheves når den utgjør en ikke ubetydelig risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser.
• Faste kriterier for hvordan kontrollmyndigheten skal vurdere saker om utenlandske investeringer.

Våre kommentarer til forslaget:

Norge ligger noe etter sine nordiske og europeiske naboer når det gjelder regulering av utenlandske direkteinvesteringer. Sveriges nye rammeverk trådte i kraft 1. desember og totalreformerte tilnærmingen til å omfatte endringer i eierskapet til selskaper som opererer innenfor en rekke sektorer. Danmark innførte sine regler i 2021.

Gjennomføring av forslagene fra Investeringskontrollutvalget vil føre Norge nærmere gjeldende tankegang om regulering av utenlandske direkteinvesteringer. Det er likevel ikke helt klart om regjeringen vil være ivrig etter å gjennomføre en totalreform av systemet akkurat nå, ettersom det allerede trådte i kraft endringer i sikkerhetsloven tidligere i år, og ytterligere endringer som skal implementeres.

I mellomtiden står vårt team av eksperter på utenlandske direkteinvesteringer klare til å bistå med eventuelle spørsmål angående dagens rammeverk eller foreslåtte endringer, og hvordan de kan påvirke virksomheten din.