Q1 og Q2 2025: Siste nytt innenfor finansregulatorisk

Temaene:

1. Nye regler om verdipapirisering trer i kraft 1. august 2025
2. IFR og IFD: Nye regler om kapitalkrav for verdipapirforetak nærmer seg norsk rett
3. ELTIF 2: Finansdepartementet har lagt frem lovforslag som gjennomfører ELTIF 2-forordningen 
4. AIFMD II: Finanstilsynet er i gang med å utarbeide forslag til norsk gjennomføring av AIFMD II
5. NPL: Forslag til norsk gjennomføring av NPL-direktivet er sendt på høring
6. DORA: DORA-loven har trådt i kraft
7. MiCA og TFR II: Kryptoeiendelsloven og endringer i hvitvaskingsloven har trådt i kraft
8. Ny finanstilsynslov: klagesaksbehandling overtas av ny klagenemnd
9. Endelige retningslinjer fra EBA for håndtering av ESG-risikoer i banker og kredittinstitusjoner
10. BRRD: Forslag til videre gjennomføring av CRD 4, CRD 5 og krisehåndteringsdirektivet i Norge er sendt på høring
11. CSDR: Forslag om kortere oppgjørssyklus for verdipapirer 
12. Omnibus I: Forslag til forenklede bærekraftsregler
13. CRR3: Nye kapitalkrav for banker trådte i kraft 1. april 2025
14. Listing Act: Forslag til gjennomføring av Listing Act i Norge er sendt på høring
15. MiFID II/MiFIR Review: Forslag til endringer i verdipapirhandelloven sendt på høring
16. UCITS: Høring om nye regler for inntektsdelingsavtaler for fondsforvaltningsselskaper i norsk rett
17. Andre saker vi følger nøye med på

Nye regler om verdipapirisering trer i kraft 1. august 2025

Den siste uken i juni annonserte Finansdepartementet at norsk gjennomføring av EØS-regler om såkalt syntetisk STS-verdipapirisering ('simple, transparent and standardised securitisation') og verdipapirisering av misligholdte lån trer i kraft i Norge 1. august 2025. De nye reglene gjennomføres ved blant annet tilpasninger i finansforetaksloven, som gjennomfører de to EU-forordningene om verdipapirisering; forordning (EU) 2017/2402 (verdipapiriseringsforordningen) og  forordning (EU) 2017/2401 (kapitalkravsforordningen).

Det er også fastsatt tre nye endringsforskrifter for å fullføre gjennomføringen av de nye verdipapiriseringsreglene i Norge. Disse vil også tre i kraft 1. august 2025. Blant annet vil CRR/CRD-forskriften bli endret ved inkorporasjon av to endringsforordninger til kapitalkravsforordningen, som innfører tilpassede kapitalkrav for bankers posisjoner i verdipapiriseringer. I tillegg skal Solvens II-forskriften endres gjennom inkorporasjon av delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1221, som fastsetter tilpasninger i forsikringsforetaks investeringer i verdipapiriserte posisjoner.

I korte trekk innebærer verdipapirisering at banker kan konvertere utlån og andre finansielle eiendeler til omsettelige verdipapirer. På denne måten kan kredittrisikoen overføres fra bank til investor.  Tidligere regler om verdipapirisering ble opphevet i 2015, og siden den tid har ikke verdipapirisering vært praktisk mulig i Norge. Den kommende gjeninnføringen av verdipapiriseringsreglene forventes derfor å bli et viktig investeringstilskudd for både investorer og kredittgivere. Vi har skrevet en utfyllende artikkel om de nye verdipapiriseringsreglene som du kan lese her.

IFR og IFD: Nye regler om kapitalkrav for verdipapirforetak nærmer seg norsk rett

I 2019 vedtok EU et eget soliditetsregelverk for verdipapirforetak, kalt "Investment Firm Regulation" (forordning (EU) 2019/2033) og "Investment Firm Directive" (direktiv (EU) 2019/2034), men norsk gjennomføring har altså måttet vente. 14. mars 2025 ble imidlertid Investment Firm Regulation og Investment Firm Directive (IFR/IFD) innlemmet i EØS-avtalen, og 20. juni 2025 la Finansdepartementet frem lovforslag om endelig gjennomføring av IFR/IFD i norsk rett. 

IFR/IFD er etterlengtet for norsk finansnæring og vil blant annet legge til rette for lempeligere og mer proporsjonale regler som i større grad er tilpasset verdipapirforetak. IFR/IFD vil innebære at verdipapirforetak blir underlagt et kapitalkravsregime som er spesifikt tilpasset foretakenes virksomhet, i stedet for at foretakene underlegges bankregelverket. Regelverket kan imidlertid ikke tre i kraft i Norge før IFR/IFD også trer i kraft i EØS-avtalen, og i lys av både stortingsvalget til høsten og den gjenstående EFTA-prosessen, er sannsynlig ikrafttredelsestidspunkt tidligst i løpet av første halvår 2026. Vi har nylig omtalt IFR/IFD i nærmere detalj i et av våre nyhetsbrev, som du kan lese her.

ELTIF 2: Finansdepartementet har lagt frem lovforslag som gjennomfører ELTIF 2-forordningen 

Siste uken i juni la Finansdepartementet frem lovforslag (Prop. 157 LS (2024–2025)) for norsk gjennomføring av ELTIF 2-forordningen (forordning (EU) 2023/606). ELTIF 2.0 innfører en rekke endringer som skal gjøre ELTIFer mer attraktive for både investorer og forvaltere. Endringene som følger av lovforslaget vil blant annet gjøre det enklere for ikke-profesjonelle å investere i ELTIFer, samtidig som AIF-forvaltere gis større fleksibilitet ved at et større spekter av investeringer nå tillates under de nye reglene. ELTIF 2.0 vil også moderere enkelte av kravene som gjaldt etter ELTIF 1.0, særlig med hensyn til ELTIFer som kun markedsføres overfor profesjonelle. Endringene foreslås gjennomført i norsk rett gjennom tilpasninger i AIF-loven, med sannsynlig ikrafttredelsestidspunkt tidligst i løpet av første halvår 2026.

AIFMD II: Finanstilsynet er i gang med å utarbeide forslag til norsk gjennomføring av AIFMD II

AIFMD II trådte i kraft i EU 15. april 2024 og representerer en betydelig utvidelse av sin forgjenger, AIFMD I. De nye reglene i AIFMD II vil blant annet, for første gang, gi såkalte lånefond direkte tilgang til norske markeder, og vil utgjøre et helt nytt investeringsunivers som vi tidligere ikke har hatt i Norge. Finanstilsynet arbeider for tiden med å utarbeide forslag til nye regler som skal gjennomføre AIFMD II i norsk rett, men det gjenstår enda å se om norske myndigheter rekker å implementere direktivet innen 24-måneders fristen som ble satt når direktivet trådte i kraft i EU i 2024.

NPL: Forslag til norsk gjennomføring av NPL-direktivet er sendt på høring

I slutten av juni sendte Finansdepartementet på høring forslag til norsk gjennomføring av EUs Non-Performing Loans Directive (direktiv (EU) 2021/2167), kalt NPL-direktivet, som er en del av den større såkalte NPL-pakken i EU. NPL-direktivet ble vedtatt i EU 24. november 2021, og hadde gjennomføringsfrist 29. desember 2023. Formålet med NPL-direktivet er å redusere risiko i den europeiske banksektoren og styrke motstandsdyktigheten mot økonomiske kriser mv., ved å forbedre annenhåndsmarkedet for lån som er ytt av kredittinstitusjoner og som er misligholdt. Dette skal i sin tur gjøre det lettere for kredittinstitusjoner å få misligholdte lån ut av sine balanser, for å skape mer rom for nye utlån. Norsk gjennomføring av NPL-direktivet vil kreve en rekke endringer i flere regelverk, deriblant endringer i inkassoloven, finansforetaksloven og finansforetaksforskriften, og potensielt også endringer i finansavtaleloven. Høringsfristen er satt til 10. oktober 2025.

DORA: DORA-loven har trådt i kraft

Finansdepartementet la 7. mars frem forslag til ny lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-loven). Lovvedtaket ble sanksjonert i statsråd 27. mai 2025, og den nye DORA-loven trådte i kraft 1. juli 2025. 

DORA-loven gjennomfører forordning (EU) 2022/2554 og direktiv (EU) 2022/2556, samlet kalt Digital Operational Resilience Act, og vil innebære en harmonisering av krav til IKT-sikkerhet i finansielle foretak ved å oppstille unisone krav til foretakenes risikostyring, hendelsesrapportering, testing, krav til avtaler om bruk av IKT-tjenester (typisk utkontrakteringsavtaler) og oppfølgning av IKT-leverandører. Finanstilsynet gis videre lovfestet myndighet til å ilegge både fysiske personer og foretak overtredelsesgebyr på inntil kroner 50 millioner ved overtredelse av flere av bestemmelsene i DORA-forordningen. Vi har tidligere omtalt DORA i et av våre nyhetsbrev, og du kan lese mer om regelverket som nå har trådt i kraft i Norge her.

MiCA og TFR II: Kryptoeiendelsloven og endringer i hvitvaskingsloven har trådt i kraft

Samtidig som forslaget til ny DORA-lov ble lagt frem i starten av mars, la Finansdepartementet på samme tidspunkt også frem forslag til ny lov om regulering av kryptoeiendelsmarkedet (Kryptoeiendelsloven), samt enkelte endringer i hvitvaskingsloven som gjennomfører TFR II-regelverket (Transfer of Funds Regulation II). Kryptoeiendelsloven og endringsloven til hvitvaskingsloven trådte i kraft 1. juli og fastsetter etterlengtede regler innen kryptosegmentet i Norge. 

Kryptoeiendelsloven gjennomfører EUs Markets in Crypto-Assets Regulation (forordning (EU) 2023/1114) og etablerer et nytt regime for kryptoeiendelsmarkedet gjennom nye regler for utstedelse, handel, investorvern og forbud mot markedsmisbruk. De nye reglene skal bidra til å fremme innovasjon, investorvern, markedsintegritet og finansiell stabilitet innen kryptomarkedet.

Endringene i hvitvaskingsloven gjennomfører EUs Transfer of Funds Regulation II (forordning (EU) 2023/1113) og etablerer opplysningsregler ved overføringer av penger og kryptovaluta, samt et harmonisert rapporteringsregime. Dette innebærer at aktører som tilbyr overføring av kryptoeiendeler vil bli underlagt hvitvaskingslovens rapporteringsregler på lik linje med banker og betalingsforetak.

Ny finanstilsynslov: klagesaksbehandling overtas av ny klagenemnd

Den nye Finanstilsynsloven trådte i kraft 1. april 2025. I det alt vesentlige innebærer loven en videreføring og modernisering, men det er også noen viktige nyheter:

• Finanstilsynet får økt uavhengighet fra Finansdepartementet. I de senere årene har mer og mer enkeltvedtakskompetanse blitt delegert fra departementet til Finanstilsynet, og nå sementeres uavhengigheten ytterligere ved at departementets instruksjonsmyndighet begrenses.
• Ny finanstilsynsklagenemnd tar over klagesaksbehandling fra Finansdepartementet. Dette vil forhåpentligvis legge til rette for kortere saksbehandlingstid og en sterkere uavhengighet av både Finanstilsynet og politiske myndigheter ved behandling av klagesaker. Nemnda ledes av Kåre Ivar Moljord og har ni medlemmer, inkludert vår egen Jens Christian Werring-Westly.
• Finanstilsynet tar fra samme tidspunkt over offentligrettslige oppgaver fra Oslo Børs knyttet til tilsyn med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon. Det samme gjelder oppgaven som tilbudsmyndighet. Børsklagenemnda erstattes av Finanstilsynsklagenemnda som klageinstans.

Endelige retningslinjer fra EBA for håndtering av ESG-risikoer i banker og kredittinstitusjoner

I januar publiserte den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) endelige retningslinjer for minimumsstandarder og referansemetoder for banker og kredittinstitusjoners identifisering og håndtering av ESG-risikoer. Retningslinjene setter nå krav til at banker og kredittinstitusjoner må implementere interne prosesser og risikostyringsordninger for å kunne identifisere, måle og håndtere ESG-risikoer. Retningslinjene vil gjelde fra 11. januar 2026. Unntak er gjort for små og mellomstore foretak, som gis en utvidet frist til å etterleve de nye retningslinjene, senest fra 11. januar 2027. 

I februar sendte Finansdepartementet forslag fra Finanstilsynet for norsk gjennomføring av CRD VI (Direktiv (EU) 2024/1619) på høring. Høringsfristen er satt til 31. mars 2025. Formålet med endringsdirektivet er å etablere et mer harmonisert og restriktivt rammeverk for å kunne drive bank- og lånevirksomhet over landegrensene i EU. CRD VI innfører også visse forenklinger i reglene for virksomhets- og porteføljeoverdragelser. Noen av endringene i forslaget gjelder:

• Harmoniserte regulatoriske krav: Det skal etableres nye minimumsstandarder for ikke-EU-selskaper som tilbyr kjernebanktjenester i EU.
• Krav om fysisk tilstedeværelse: Tredjelandsforetak må nå etablere enten datterselskap eller filial i EU for å kunne tilby enkelte banktjenester (innskuddsvirksomhet, utlånsvirksomhet og garantistillelse for egen regning). Bare begrensede unntak vil gjelde.
• Plikt til å gjennomføre løpende ESG-vurderinger: Banker og kredittinstitusjoner må inkludere og løpende vurdere ESG-risikoer i sin virksomhetsstyring, blant annet ved å foreta konkrete vurderinger av bærekraftsrisikoer, kapitalbehov og godgjørelsesordninger.
• Skjerpede krav til egnethetsvurderinger: Det stilles skjerpede og mer detaljerte krav til egnethetsvurderinger av styret og ledelsen i banker. Blant annet skal det nå utarbeides mer begrunnede vurderinger av egnetheten til nye medlemmer i styret og ledelsesorganer enn tidligere, ved å konkret vurdere kvalifikasjoner og yrkeserfaring opp mot funksjonen og oppgavene som skal ivaretas. I vurderingen av mulige nye styremedlemmer skal det nå også foretas en konkret vurdering av om styrets samlede kompetanse er tilstrekkelig, ved å på forhånd identifisere styrets eventuelle kompetanse- og ferdighetsbehov.
• Presisering av krav til kontrollfunksjoner: Styret skal gjennomgå strategier og retningslinjer for risikostyring minst annethvert år, med visse unntak for små og ikke-komplekse foretak. Det foreslås også mer detaljerte krav til foretakenes interne kontrollfunksjoner knyttet til hovedoppgaver, organisering og uavhengighet. Endringene vil etter Finanstilsynets vurdering understreke viktigheten av at funksjonene sikres tilstrekkelig gode rammebetingelser for å gjennomføre aktuelle oppgaver på en hensiktsmessig og effektiv måte.

Nasjonale regler som gjennomfører CRD VI forventes å gjelde i EU fra 11. januar 2026. Ettersom direktivet enda ikke er tatt inn i EØS-avtalen gjenstår det å se når CRD VI vil tre i kraft i Norge. Finansdepartementet har likevel gitt uttrykk for en klar ambisjon om at regler som gjennomfører direktivet skal kunne tre i kraft i Norge samtidig som i EU.

BRRD: Forslag til videre gjennomføring av CRD 4, CRD 5 og krisehåndteringsdirektivet i Norge er sendt på høring

Finansdepartementet har hatt på høring forslag til forskriftsbestemmelser for videre gjennomføring av CRD 4, CRD 5 og krisehåndteringsdirektivet (BRRD) i norsk rett. Bakgrunnen for endringsforslagene er at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i en gjennomgang av den norske gjennomføringen av reglene har pekt på avvik fra direktivenes ordlyd på en rekke områder. Høringsfristen var 31. mars 2025. Det forventes ikke at disse endringsforslagene vil få praktisk betydning for foretakene.

CSDR: Forslag om kortere oppgjørssyklus for verdipapirer 

EU-kommisjonen har foreslått å forkorte oppgjørssyklusen for transaksjoner i omsettelige verdipapirer fra to dager (T+2) til én dag (T+1). Oslo børs og aksjemarkedene i Europa opererer med to dagers oppgjørssyklus (transaksjonsdato (T) + 2). Det betyr at når man har solgt en aksje får man ikke pengene fra kjøperen før to dager etter at handelen ble gjennomført. En oppgjørssyklus T+1 betyr dermed at oppgjøret av en transaksjon skal være gjennomført innen én virkedag. ESMA har foreslått 11. oktober 2027 som overgangsdato til T+1. Forslaget må godkjennes i både Europaparlamentet og Rådet før det kan tre i kraft. 

Det er flere fordeler med en kortere oppgjørssyklus, i første rekke økt oppgjørseffektivitet, samt økt likviditet og robusthet i kapitalmarkedene. Siden flere av de største økonomiene utenfor EU, for eksempel USA og Canada, allerede opererer med en oppgjørssyklus T+1, vil dette medføre praktiske fordeler og mindre kostnader for aktører som er etablert i EU. Vi tror at forslaget, som er en del av planlagte endringer av CSDR (forordning (EU) No 909/2014), vil bli godkjent og at overgangen til en oppgjørssyklus T+1 snart vil bli gjennomført i Norge.

Omnibus I: Forslag til forenklede bærekraftsregler

I februar la EU-kommisjonen frem forslag til en omfattende lovgivningspakke (kalt Omnibuspakke I) som tar sikte på å både utsette implementeringsfrister og forenkle kravene som følger av dagens EU-regler om bærekraft og bærekraftsrapportering etter CSRD, CSSDDD, EU-taksonomien og regnskapsdirektivet. Forslagene forventes å kunne føre til betydelige besparelser (anslått til EUR 6,3 milliarder), øke konkurranseevnen og frigjøre ytterligere investeringskapasitet i EU. 

Forenklinger i CSRD:

• Omfattende reduksjon av virkeområdet for rapporteringskravene: Rapportering vil kun gjelde store foretak med mer enn 1000 ansatte (det vil si foretak som har mer enn 1000 ansatte og enten en omsetning over €50 millioner eller en balanse over €25 millioner). Dette vil redusere antallet selskaper som omfattes av rapporteringsplikten med omtrent 80%.
• Frivillig rapportering: For selskaper som ikke omfattes av CSRD (opptil 1000 ansatte), vil Kommisjonen vedta en frivillig rapporteringsstandard, som vil begrense hvilken informasjon som selskaper eller banker omfattet av CSRDs kan kreve fra selskapene som ikke er omfattet.
• Sektorspesifikke ESG-standarder skrotes: Forslaget vil fjerne Kommisjonens hjemmel til å vedta sektorspesifikke standarder.
• Utsettelse av rapporteringskrav: Ikrafttredelse av rapporteringskravene utsettes med to år for store selskaper som ennå ikke har begynt å implementere CSRD, og for børsnoterte SMB (bølge 2 og 3). 

Forenklinger i CSDDD:

• Avgrensning av aktsomhets- og risikovurderinger: Aktsomhets- og risikovurderinger rettes nå kun mot de som regnes som "direkte forretningspartnere", for eksempel direkteleverandører, med den følge at selskapene som omfattes av CSDDD nå fritas fra gjennomføre slike vurderinger utover i verdikjedene.
• Redusert hyppighet og bortfall av plikt til å avslutte forretningsforhold: Intervallet mellom periodiske vurderinger økes fra ett år til fem år og kravet om å avslutte forretningsforhold som siste utvei fjernes.
• Utsatt frist: Implementeringsfristen for CSSDDD utsettes til juli 2027, og anvendelsen av rapporteringskravene for de største selskapene utsettes til juli 2028.
• Fullharmonisering: Fullharmonisering av flere bestemmelser i direktivet, for å bidra til like vilkår i hele EU.
• Mer forholdsmessig strafferegime: Størrelsen på eventuelle bøter ved manglende overholdelse av reglene i CSDDD er ikke lenger knyttet til nettoomsetning. I tillegg fjernes harmoniserte EU-regler om sivilrettslig ansvar, slik at dette istedenfor følger nasjonale sivilrettslige regler.
• Finansielle tjenester ikke omfattet: Bestemmelsen i CSDDD som ga Kommisjonen hjemmel til å vurdere om direktivets anvendelsesområde skulle utvides til å gjelde finansielle tjenester, fjernes. 

''Stopp-klokken''-direktivet er gjennomført i norsk rett og krav om bærekraftsrapportering utsettes

Kort tid etter at Kommisjonen i februar la frem sitt forslag til Omnibus I, ga både Rådet og Parlamentet sin tilslutning til de delene av Kommisjonens forslag som konkret gjaldt fristutsettelser (Direktiv (EU) 2025/794). Endringsdirektivet, som blir omtalt som Stopp klokken-direktivet i EU (''Stop-the-clock'' directive), innebærer utsettelser av ikrafttredelsene av både CSRD og CSDDD, som beskrevet ovenfor, og skal være gjennomført i medlemsstatenes nasjonal rett innen utgangen av året.

Første uken i juli annonserte Finansdepartementet at fristutsettelsene etter Stopp  klokken-direktivet er endelig gjennomført i norsk rett, og at det i tråd med forslaget som ble fremmet i våres har fastsatt endringer i overgangsregler om innføring av nye krav til bærekraftsrapportering i regnskapsloven.

Endringene som nå er gjennomført vil innebære at følgende norske foretak får utsatt rapporteringsplikt etter CSRD fra regnskapsåret 2027 i stedet for fra regnskapsåret 2025:

• Store foretak som har færre enn 500 ansatte eller som ikke er foretak av allmenn interesse
• Morforetak i store konsern med færre enn 500 ansatte eller som ikke er foretak av allmenn interesse

Endringene vil videre innebære at følgende norske foretak får utsatt rapporteringsplikt etter CSRD  fra regnskapsåret 2028 i stedet for fra regnskapsåret 2026:

• Små og mellomstore foretak som er noterte foretak
• Store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak, egenforsikringsforetak eller egenforsikringsforetak for gjenforsikring

CRR3: Nye kapitalkrav for banker trådte i kraft 1. april 2025

Nye kapitalkrav for norske banker i tråd med CRR3 (forordning (EU) 2024/1623) trådte i kraft i Norge 1. april 2025. Det ble innført en ny standardmetode for kredittrisiko som vi gi lavere kapitalkrav for blant annet boliglån med lav belåningsgrad. Det nye regelverket har vært gjeldende i EU fra 1. januar 2025, med unntak av nye kapitalkrav for markedsrisiko (FRTB), som er utsatt. Reglene ble gjennomført gjennom en endringsforskrift til CRR/CRD-forskriften.

Listing Act: Forslag til gjennomføring av Listing Act i Norge er sendt på høring

Finansdepartementet har sendt forslag fra Finanstilsynet om norsk implementering av ''Listing Act'' på høring. Listing Act er en del av et nytt EU-regelverk på verdipapirmarkedsområdet og har som formål å gjøre verdipapirmarkedene i EU mer tilgjengelige og attraktive, ved å blant annet lette tilgangen til kapital for små og mellomstore foretak. I høringsnotatet foreslås det blant annet forenklinger i reglene for prospekter, og endringer i reglene om innsideinformasjon, herunder om primærinnsidere og klargjøring av den nærmere grensen for innsideinformasjon. Endringene foreslås gjennomført ved inkorporasjon, gjennom ny § 7-1 i verdipapirhandelloven. Høringsfristen var 31. mars 2025.

Det foreslås blant annet å heve den nedre beløpsgrensen for plikt til å utarbeide EØS-tilbudsprospekt fra EUR 8 millioner til EUR 12 millioner, og beløpsterskelen for når meldeplikt skal inntre for transaksjoner foretatt av primærinnsidere og nærstående foreslås økt fra EUR 5 000 til EUR 20 000 innenfor samme kalenderår.

Listing Act inngår i en større regelverkspakke og innebærer endringer i flere regelverk på verdipapirområdet, herunder prospektforordningen (EU) 2017/1129, markedsmisbruksforordningen (EU) 596/2014 (MAR), verdipapirmarkedsforordningen (MIFIR) og verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID II).  Ettersom det ikke ble lagt frem lovforslag om norsk gjennomføring av Listing Act før sommeren kan Listing Act tidligst forventes å tre i kraft i Norge i løpet av første halvår 2026.

MiFID II/MiFIR Review: Forslag til endringer i verdipapirhandelloven sendt på høring

I februar sendte Finansdepartementet på høring NOU 2024:16 Endringer i verdipapirhandelloven  (MiFID II/MiFIR Review) om forslag til gjennomføring av endringer av verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID II) og verdipapirmarkedsforordningen (MiFIR) i norsk rett. I NOUen foreslås det tilpasninger som gjennomfører forventede EØS-regler i henhold til direktiv (EU) 2024/790 (endringsdirektiv til MiFID II) og forordning (EU) 2024/791 (endringsforordning til MiFIR) – samlet kalt MiFID II/MiFIR Review. Majoriteten av endringene gjennomføres i MiFIR. Endringene i MiFID II knytter seg primært til at flere av reglene i direktivet flyttes inn i forordningen. Formålet med endringsreglene er en generell styrking av investorenes stilling, ved å lette på investorenes informasjonstilgang til markedsdata som er nødvendig for å investere i aksjer, obligasjoner mv., samtidig som markedsinfrastrukturen skal styrkes. Dette forventes å i sin tur forbedre likviditeten i markedet, og dermed lette på selskapenes tilgang til finansiering fra kapitalmarkedene. Direktivet fastsetter videre krav til at medlemsstatene ilegger sanksjoner for brudd på reglene i MiFIR. Høringsfristen er satt til 26. mai 2025.

UCITS: Høring om nye regler for inntektsdelingsavtaler for fondsforvaltningsselskaper i norsk rett

I mars sendte Finansdepartementet på høring et forslag fra Finanstilsynet om å åpne opp for inngåelse av såkalte inntektsdelingsavtaler mellom forvaltningsselskap og andelseiere i norsk rett, noe som ikke har vært tillatt i Norge siden februar 2022. I korte trekk er inntektsdelingsavtaler ensidige avtaler som inngås mellom forvaltningsselskaper og enkeltkunder (typisk større institusjonelle kunder), der forvaltningsselskapet utbetaler en del av sin selskapsinntekt tilbake til andelseieren. I praksis medfører dette at andelseieren får tilbakebetalt en del av forvaltningshonoraret som er betalt for forvaltningen.

I nyere tid har Finanstilsynet lagt seg på en streng linje med hensyn til hvorvidt et forvaltningsselskap kan inngå avtaler om inntektsdeling med andelseiere. Finanstilsynets synspunkt har gjennomgående vært at norsk fondslovgivning – primært under henvisning til reglene om likebehandling av andelseiere – ikke gir rom for å inngå inntektsdelingsavtaler. Mye tyder imidlertid på at dette snart kan endre seg. 

I endringsforslaget som er sendt på høring foreslås det blant annet å endre verdipapirfondloven § 4-5 ved at det tas inn et nytt femte ledd, og derigjennom gi forvaltningsselskaper en generell adgang til å inngå individuelt forhandlede avtaler om vederlag med andelseiere (innen rammene for god forretningsskikk og bestemmelsene om vederlag til andre enn verdipapirfondet, samt i tråd med EØS-retten for øvrig). Forslaget forventes å styrke norske forvaltningsselskapers konkurranseevne, ved å gi både økt fleksibilitet og legge til rette for mer kostnadseffektiv drift i konkurransen om de største kundene, særlig også for SMB.

Andre saker vi følger nøye med på

I januar i år ble Solvens II-revisjonen og nye krisehåndteringsregler for forsikring vedtatt i EU. Reglene skal gjelde fra 2027. Det er foreløpig ikke satt i gang noe gjennomføringsarbeid i Norge. Det ble også rett før sommeren enighet om revisjon av krisehåndteringsreglene for banker, men de endelige tekstene er ikke kjent ennå. Kommisjonen har fremmet forslag til revisjon av verdipapiriseringsforordningen, i håp om å få fart på verdipapiriseringer i Europa, men dette ligger nok uansett noen år frem, i hvert fall i Norge. Vi følger også med på nytt betalingstjenestedirektiv (og -forordning), samt gjennomføring av den nye hvitvaskingspakken i Norge. En annen sak vi venter i spenning på er norsk gjennomføring av folkefinansieringsforordningen – det er ferdig utredet og vi venter spent på en lovproposisjon.

Avsluttende merknader fra WR

Fristen for å legge frem lovforslag som skal behandles av Stortinget før sommeren, og dermed før Stortingsvalget høsten 2025, var 10. april 2025. Stortinget har nå gått fra hverandre, og trer ikke sammen igjen før etter valget. For regelverksendringer der regjeringen ennå ikke har lagt frem lovforslag (som for Listing Act), eller der lovforslag først ble lagt frem i løpet av de aller siste ukene (som for IFR/IFD), betyr det at Stortingsbehandling tidligst kan skje helt på slutten av året, og at nye regler tidligst vil kunne tre i kraft fra 2026.

Dette er kun et utvalg av de viktigste regelverksprosessene på finansmarkedsområdet. For mer informasjon om et konkret regelverk, ta kontakt med våre eksperter.