Verdipapirisering kommer til Norge

Onsdag 12. juni innlemmes EUs regler om verdipapirisering i EØS-avtalen, men det gjenstår fortsatt å gjennomføre reglene i Norge. Vi forventer at et rammeverk for verdipapiriseringer vil være på plass i Norge fra 2025. Reglene om verdipapirisering forventes å bli et viktig tilskudd for både kredittgivere og investorer. 

Hva er verdipapirisering? 

Verdipapirisering innebærer i praksis en overføring av risiko fra opprinnelig kredittgiver (originator) til eksterne investorer, gjennom å overdra fordringer til et spesialforetak (SPV) som igjen utsteder finansielle instrumenter som selges i kapitalmarkedene. Typiske initiativtakere til verdipapirisering er (i) banker og andre finansinstitusjoner med utlån og fordringer på sin balanse og (ii) diverse industriselskaper med betydelige utestående salgsfordringer. Typiske tilretteleggere vil være kredittinstitusjoner og verdipapirforetak  og typiske investorer er livselskaper, pensjonskasser, fond og andre institusjonelle investorer. Det er altså ikke bare finansinstitusjoner som kan verdipapirisere sine fordringer – også ikke-finansielle foretak kan gjøre dette gjennom å engasjere kredittinstitusjoner eller verdipapirforetak til å tilrettelegge verdipapiriseringen.

Verdipapirisering er nærmere definert som en transaksjon eller innretning der kredittrisiko knyttet til en eksponering eller en «pool» av eksponeringer deles i transjer, dvs. ulike kategorier med ulik prioritet og risikoprofil, og hvor utbetaling til investorene følger nærmere bestemte vilkår. Det finnes i hovedsak to typer verdipapirisering: Tradisjonell og syntetisk. Ved tradisjonelle verdipapiriseringer blir en portefølje av utlån solgt til et SPV, som utsteder obligasjoner. Ved syntetiske verdipapiriseringer forblir fordringene på balansen til initiativtakeren. Den syntetiske verdipapiriseringen skjer ved at initiativtageren overfører kredittrisikoen til investorer ved å kjøpe beskyttelse mot tap fra investorer hjelp av finansielle garantier eller kredittderivater. 

En rekke service-tilbydere er involvert i en verdipapirisering, herunder tilrettelegger, administrator av porteføljen, tillitsmann/agent, ratingbyråer, kalkulering- og rapporteringsagent, likviditetstilbyder, juridisk rådgiver mv. Prosessen er relativt omfattende, og tar typisk inntil 6 måneder fra oppstart til closing. Verdipapirisering krever med andre ord en portefølje av en viss størrelse for å være regningssvarende. Til gjengjeld kan man forvente bedre vilkår enn ved alminnelig factoring eller porteføljesalg. 

Etter at tidligere gjeldende regler om verdipapirisering ble opphevet i 2015, er verdipapirisering per i dag ikke praktisk mulig i Norge, blant annet fordi spesialforetaket anses for å drive konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet. 

Hva er det som kommer?

Verdipapiriseringsforordningen

Verdipapiriseringsforordningen gir et felles regelverk for verdipapiriseringer i hele EØS-området. Forordningen omfatter både tradisjonell og syntetisk verdipapirisering. I tillegg til et generelt rammeverk for verdipapiriseringer, og regulering av de ulike aktørene som er involvert i en verdipapiriseringstransaksjon, inneholder forordningen også regler om et standardisert verdipapiriseringsprodukt, såkalte STS-verdipapiriseringer («simple, transparent and standardised»). Verdipapiriseringer som oppfyller kravene for å bli markedsført som en STS-verdipapirisering kvalifiserer til lavere kapitalkrav for banker og forsikringsselskaper som investerer i dem. 

Lovregler som gjennomfører verdipapiriseringsforordningen i norsk rett er allerede vedtatt av Stortinget, men reglene har foreløpig ikke trådt i kraft. I tillegg til å gjøre forordningen til norsk rett er det vedtatt følgende lovendringer for å tilpasse norsk rett til forordningen:

• Unntak fra krav om konsesjon for spesialforetak for verdipapiriseringer
• Unntak fra krav om samtykke etter finansavtaleloven ved overdragelse av lån til spesialforetaket
• Når det er finansforetak som verdipapiriserer en utlånsportefølje vil det gjelde et krav om at det foretaket som administrerer verdipapiriseringen er bank, kredittforetak eller finansieringsforetak

Endringer i verdipapiriseringsforordningen for å legge til rette for syntetiske verdipapiriseringer og verdipapirisering av misligholdte lån

I tillegg til selve verdipapiriseringsforordningen er det også vedtatt en endringsforordning i EU, som innlemmes i EØS-avtalen samtidig. Denne legger til rette for standardiserte syntetiske verdipapiriseringer (STS) og verdipapirisering av misligholdte lån.

Investeringer i syntetiske STS-verdipapiriseringer vil kvalifisere til lavere kapitalkrav enn andre syntetiske verdipapiriseringer. Regelverket oppstiller nærmere krav som må være oppfylt for å kvalifisere  for STS-betegnelsen, og er inndelt  i krav til hhv. enkelhet, standardisering og transparens. I tillegg inneholder regelverket bestemmelser om krav til avtalen om kredittrisikobeskyttelse, tredjepartskontrollør og syntetisk overskytende margin (synthetic excess-spread).

Endringsforordningen gir også regler som skal gjøre det enklere å verdipapirisere problemlån, («non-performing exposure», NPE). Problemlån kan verdipapiriseres på tradisjonell måte ved bruk av et spesialforetak, eller gjennom en syntetisk verdipapirisering der lånet blir liggende på bankens balanse.

Finansdepartementet har hatt på høring et forslag fra Finanstilsynet om å gjennomføre endringsforordningen i finansforetaksloven kapittel 11. I høringsnotatet har Finanstilsynet foreslått en bestemmelse om passivt samtykke ved verdipapirisering av problemlån, dvs. at låntakerne skal kunne nekte at låneavtalen overdras til spesialforetaket. Et tilsvarende forslag om passivt samtykke ved vanlige verdipapiriseringer ble ikke fulgt opp av departementet. 

Departementet har varslet at et forslag om lovendringer vil bli fremmet samtidig med at det skal innhentes samtykke fra Stortinget til innlemmelse av forordningene i norsk rett, det vil trolig si høsten 2024.

Endringer i kapitalkravsreglene

I tillegg til selve verdipapiriseringsforordningen og endringsforordningen, kommer det også to endringer i kapitalkravsregelverket for banker og forsikringsselskaper: 

• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2401 om endring av forordning (EU) nr. 575/2013 om krav til kredittinstitusjoner og verdipapirforetak 
• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/558 av 31. mars 2021 som endrer forordning (EU) nr. 575/2013 i tråd med endringene i verdipapiriseringsrammeverket for å støtte den økonomiske opphentingen som respons på covid-19-krisen

Endringsforordningene gjør endring i kapitalkravsforordningen CRR, og regulerer kapitalkrav for verdipapiriseringsposisjoner. Forordningene innfører lavere kapitalkrav for posisjoner i STS-verdipapiriseringer og stiller krav som må være oppfylt for å oppnå det lavere kapitalkravet. Det innføres også ulike gulv for kapitalkravene for verdipapiriseringsposisjoner og skjerpede kapitalkrav for reverdipapiriseringsposisjoner. 

Når forventes regelverket å gjelde i Norge?

Selv om forordningene nå er besluttet innlemmet i EØS-avtalen vil det fortsatt gå en stund før dette blir gjeldende rett i Norge. For det første må parlamentene i Norge, Island og Liechtenstein samtykke til EØS-komitébeslutningen. Etter EØS-avtalen skal dette maksimalt ta seks måneder, men erfaringsmessig kan det bli forsinkelser. For det andre må endringsforordningen til verdipapiriseringsforordningen gjennomføres i norsk lov. 

Finansdepartementet har tidligere opplyst at det tar sikte på å fremme en Prop. LS hvor endringsforordningen foreslås gjennomført i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter, og hvor det bes om Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning. Vi forventer at en proposisjon til Stortinget kan bli fremmet høsten 2024, slik at reglene kan tre i kraft 1. januar 2025.

Endringene i kapitalkravsregelverket kan gjennomføres i CRR/CRD4-forskriften og Solvens II-forskriften når forordningene trer i kraft i EØS-avtalen.

Andre endringer i norsk regelverk

Ved verdipapirisering av lån som er sikret med pant, må overdragelsen til spesialforetaket tinglyses for at spesialforetaket skal få rettsvern for pantesikkerheten. Ved registrering i løsøreregisteret (for eksempel ved verdipapirisering av billånsporteføljer) utløses et tinglysningsgebyr per overdragelse. Arbeidsgrupperapporten som utredet gjennomføring av verdipapiriserings­forordningen i norsk rett, anslo at det ved verdipapirisering av en billånportefølje på 50 000 billån kunne påløpe tinglysningsgebyr på i overkant av 52 millioner kroner med dagens regler. 

Nærings- og fiskeridepartementet har hatt på høring et forslag om at det kun skal betales ett gebyr ved felles elektronisk tinglysning av flere pantedokumenter (med hjemmel for å sette makstak for antall dokumenter i hver melding). Gebyret var foreslått satt til 483 kr per melding. Basert på anslag i høringsnotatet om et makstak på 500-1000 dokumenter per melding vil forventet maksgebyr ved verdipapirisering av en tilsvarende portefølje reduseres til anslagsvis 25000-50000 kr. 

Forslaget har vært på høring, men er foreløpig ikke fulgt opp.