Finansregulatorisk oppsummering for forvaltere – 2024

I dette nyhetsbrevet gir vi en oppsummering av utvalgte endringer i 2024 og hva man bør følge med på i 2025. 

Temaene:

1. Nye regler om markedssondering og avregistrering av fond for markedsføring
2. Markedsføringskommunikasjon og grensekryssende distribusjon av fond
3. Register over reelle rettighetshavere
4. Rundskriv om prisopplysninger 
5. Rundskriv om distribusjon av verdipapirfond 
6. ESMAs retningslinjer knyttet til fondsnavn
7. PRIIPs
8. SFTR
9. Valutasikring for andelsklasser og større fleksibilitet for spesialfond
10. DORA – EUs Digital Operational Resilience Act
11. AIFMD II
12. ELTIF 2
13. Verdipapirisering
14. Investment Firm Review 

Nye regler om markedssondering og avregistrering av fond for markedsføring

Direktiv (EU) 2019/1160 om markedssondering og avregistrering av fond for markedsføring er gjennomført i AIF-loven. De nye reglene trådte i kraft i Norge 1. oktober 2024. Regler om avregistrering av fond for markedsføring er også gjennomført i verdipapirfondloven. 

Reglene om markedssondering og avregistrering av fond for markedsføring gjelder forvaltere av alternative investeringsfond, men ikke for registrerte AIF-forvaltere. For disse videreføres dagens rettstilstand. Reglene om avregistrering av fond for markedsføring gjelder også forvaltere av UCITS-fond. 

Hovedpunktene i reglene om markedssondering («pre-marketing»):

• Markedssondering kan gjennomføres av forvalter selv, verdipapirforetak eller enkelte andre regulerte foretak
• Markedssonderingen må dokumenteres
• Finanstilsynet skal få melding om markedssondering senest innen to uker etter oppstart
• Fondet må meldes for markedsføring før investorer kan investere i fondet
• Markedssondering av et fond utelukker investering i fondet på basis av «reverse solicitation» i 18 måneder fra markedssonderingen for fondet startet
• Nye regler for hvilken informasjon og dokumentasjon som kan benyttes ved markedssondering 

I tillegg innføres nye regler om avregistrering av fond for markedsføring. Forvalter kan avregistrere fond for markedsføring i andre EØS-stater ved å sende melding til Finanstilsynet. For lukkede fond uten innløsningsrett er vilkårene for avregistrering at informasjon om avviklingen gjøres kjent på egnet måte, og at avtaler med tredjeparter om distribusjon må termineres. Dette gjelder i utgangspunktet selv om fondet ikke har investorer i den aktuelle EØS-staten. 

En viktig følge av å avregistrere fond for markedsføring i en EØS-stat er imidlertid at forvalter ikke kan drive markedssondering for det samme fondet i den aktuelle staten, og heller ikke «fond med lignende investeringsstrategier». Forbudet mot markedssondering av fond med lignende investeringsstrategier gjelder i 36 måneder etter at melding om opphør av markedsføring ble sendt. Dette vil i praksis utelukke markedssondering for senere årgangsfond i den aktuelle staten i tre år, men det gjenstår å se om Finanstilsynet vil legge en så streng tolkning til grunn for sin tilsynspraksis.

Markedsføringskommunikasjon og grensekryssende distribusjon av fond

Forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon av fond, samt utfyllende forordninger fra 2024, er gjennomført i AIF-loven og i verdipapirfondloven. Disse lovendringene trådte i kraft 1. oktober 2024.  

Reglene gjelder blant annet for forvaltere av alternative investeringsfond og UCITS-fond, men ikke registrerte AIF-forvaltere. 

Forordningen inneholder blant annet krav til markedsføringskommunikasjon. ESMA har utarbeidet retningslinjer om markedsføringskommunikasjon av fond datert 2. august 2021 (ESMA34-45-1272). Finanstilsynet informerte 16. oktober 2024 om at de vil legge retningslinjene til grunn for sin tilsynspraksis. Retningslinjene gjelder helt generelt alt av markedsføring (inkludert hjemmeside) men ikke prospekt, vedtekter og § 4-2-dokument. 

Hovedpunktene i reglene om markedsføringskommunikasjon: 

• Alt markedsføringsmateriale skal identifiseres som markedsføring
• Krav om disclaimers på markedsføringsmateriale
• Krav til hvordan risiko og potensiell avkastning beskrives, blant annet at potensiell avkastning ikke bør nevnes uavhengig av risiko 
• Krav til beskrivelser av kostnader, historisk og fremtidig avkastning og eventuell bærekraftsrelatert informasjon 
• Utdyping av hva som ligger i at markedsføringskommunikasjonen skal være «fair, clear and not misleading» 

Bestemmelsene i de utfyllende forordningene inneholder blant annet standardiserte skjemaer som skal brukes ved enkelte meldinger til Finanstilsynet.

Register over reelle rettighetshavere

Lov om register over reelle rettighetshavere gjennomfører EUs fjerde og femte hvitvaskingsdirektiv. Fra 1. oktober 2024 må norske foretak registrere reelle rettighetshavere i Brønnøysundregisteret, med siste frist for registrering 31. juli 2025. Dette inkluderer også forvaltere av alternative investeringsfond og verdipapirfond, samt de enkelte fondene under forvaltning, så lenge det er juridiske personer registrert i Norge. Forvaltere bør derfor sikre at både de selv og fondene de forvalter gjør nødvendige registreringer via Altinn.

I tillegg kan forvaltere av alternative investeringsfond og verdipapirfond, samt andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, nå få tilgang til opplysningene i registeret og benytte denne informasjon som ledd i gjennomføring av kundetiltak knyttet til identifisering av reelle rettighetshavere hos investorer i fondene. 

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det er enkelte forskjeller på definisjonene av reelle rettighetshavere i registeret og hvitvaskingsloven, slik at man kan komme frem til ulike reelle rettighetshavere med de to definisjonene. Dette skyldes forskjeller på risikobasert tilnærming, konsolidering av nære familiemedlemmers eierskap og beregning av indirekte eierskap. Registeret kan derfor fungere som en ytterligere informasjonskilde i kundekontrollen, men vil som regel ikke være tilstrekkelig for å kartlegge reelle rettighetshavere for anti-hvitvaskingsformål. 

Samtidig er det en meldeplikt til registeret dersom man avdekker uoverensstemmelser mellom faktiske og registrerte reelle rettighetshavere hos kundene, uten at det er gitt særlig veiledning på hvordan en skal forholde seg til at de ulike definisjonene vil gi forskjellige resultater ved identifisering av reelle rettighetshavere etter de to regelsettene, uten at det nødvendigvis er uoverensstemmelser i informasjonen som sådan.

Les mer om hvordan man identifiserer og registrerer reelle rettighetshavere i vårt nyhetsbrev her: Plikten til å registrere reelle rettighetshavere trer i kraft i dag.

Rundskriv om prisopplysninger 

Finanstilsynet publiserte 14. februar 2024 et rundskriv (1/2024) om formidling av prisopplysninger. Rundskrivet gjelder for forvaltere av verdipapirfond, banker og verdipapirforetak som markedsfører fond til ikke-profesjonelle investorer. 

Rundskrivet gir regler for hvordan foretakene skal informere om prisen på verdipapirfond i sin markedsføring og informasjon til investorene. Reglene gjelder ikke formidling av prisopplysninger i prospekt, nøkkelinformasjonsdokument og periodiske rapporter der standardiserte krav til opplysningene følger av annet regelverk. 

Utgangspunktet er at foretaket må opplyse kundene tydelig om «prisen» på fondet, som inkluderer alle kostnadselementer (også plattformgebyr, returprovisjon, mv.). Det gis også retningslinjer om hvordan prisen skal beregnes og presenteres.

Rundskriv om distribusjon av verdipapirfond 

Finanstilsynet publiserte 5. juli et rundskriv (2/2024) om krav til distribusjon av verdipapirfond. 

Rundskrivet omtaler blant annet plattformgebyrer og motregning av kostnader som kan fremstå skjulte for kunden, samt forvalterregistrering som metode for å oppnå høyere tegningsbeløp og andelsklasser. 

Rundskrivet begrenser forvaltningsselskapers adgang til å inngå avtaler med distributører som innebærer at betalinger fra forvaltningsselskapet som videreføres til distributørens kunder, motregnes mot kundenes plattformgebyr. Slike betalingsordninger anses blant annet som lite transparente og i strid med god forretningsskikk og likebehandling av investorer. 

Videre innebærer rundskrivet et forbud mot å slå sammen tegningsbeløp fra flere investorer ved forvalterregistrering for å tegne andeler i en andelsklasse med lavere forvaltningshonorar enn det den enkelte investor ellers ville hatt krav på. 

ESMAs retningslinjer knyttet til fondsnavn

ESMA har utarbeidet retningslinjer for bruk av ESG- og bærekraftsrelaterte termer i fondsnavn (ESMA34-1592494965-657). For nye fond gjelder retningslinjene fra 21. november 2024. For eksisterende fond gjelder retningslinjene fra 21. mai 2025. 

Retningslinjene gjelder for forvaltere av alternative investeringsfond og verdipapirfond, uavhengig av status under SFDR. 

Retningslinjene stiller krav til investeringene til fond som har navn knyttet til følgende begreper: 

1. Omstilling, sosiale forhold eller selskapsstyring («transition», «social» eller «governance»)
2. Miljø eller påvirkning («environmental» eller «impact»)
3. Bærekraft («sustainability»)

Listen over begreper er ikke uttømmende, og eksempler på andre begreper som er omfattet følger av retningslinjene. 

For disse fondene stilles det krav om at minst 80 % av investeringene skal være henholdsvis sosiale, miljømessige eller bærekraftige investeringer i tråd med fondsnavnet. I tillegg stilles det krav til ekskludering av investeringer. For fond med navn knyttet til bærekraft gjelder også regler om bærekraftige investeringer. 

Forvaltere av fond med navn som omfattes av retningslinjene må vurdere om fondets investeringer er i tråd med retningslinjenes krav til investeringsstrategi. Hvis ikke har man frist til 21. mai 2025 for å enten endre fondets navn eller investeringsstrategi. 

PRIIPs

Forordning (EU) 1286/2014 (PRIIPs) ble gjennomført i Norge gjennom lov om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter (PRIIPs-loven). PRIIPs-loven trådte i kraft 1. oktober 2024. 

PRIIPs-loven gjelder for alle fond som markedsføres til ikke-profesjonelle. 

PRIIPs-loven pålegger forvaltere å utarbeide og oppdatere et nøkkelinformasjonsdokument for hvert produkt som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer. Nøkkelinformasjonsdokumentet skal utarbeides etter PRIIPs-standarden som stiller omfattende krav til format og innhold. PRIIPs erstatter det tidligere nøkkelinformasjonsdokumentet i AIF-loven. PRIIPs erstatter også nøkkelinformasjonsdokumentet i verdipapirfondloven ved markedsføring til ikke-profesjonelle investorer. 

SFTR

Forordning (EU) 2015/2365 om gjennomsiktighet for verdipapirfinansieringstransaksjoner og for gjenbruk (SFTR) er gjennomført i Norge ved inkorporasjon gjennom verdipapirhandelloven, og trådte i kraft 1. august 2024.

SFTR er aktuelt for en rekke forvaltere, siden disse er å anse som «Financial Counterparties» under SFTR. 

SFTR innfører et rapporteringsregime for følgende transaksjonstyper: REPO, Buy-sell back & Sell-buy back, aksjelån og marginlån. Selve rapporteringen kan delegeres til depotbanker, men ansvaret for rapportering påhviler den enkelte forvalter.

Pliktene etter SFTR:

• Rapporteringsplikt av alle verdipapirfinansieringstransaksjoner fra 1. november 2025
• Informasjonskrav (trer i kraft 1. august 2025)
• Registrering av alle transaksjoner
• Due diligence av motparter

Valutasikring for andelsklasser og større fleksibilitet for spesialfond

Endring av verdipapirfondforskriften om andelsklasser og spesialfond trådte i kraft 6. november 2024. 

For det første åpnes det for at verdipapirfond kan ha andelsklasser med valutasikring. Forvaltere av verdipapirfond kan dermed tilby investorer å utligne risikoen knyttet til svingninger i kursen mellom andelsklassen og fondets valuta. 

For det andre gis det større fleksibilitet ved valg av investeringsstrategi for spesialfond. Spesialfond kan unntas fra bestemmelsen om at maksimalt 50 prosent av fondets eiendeler kan brukes i forbindelse med gjenkjøpsavtaler.

Kommende endringer

DORA – EUs Digital Operational Resilience Act

Forordning (EU) 2022/2554 (DORA) stiller krav til finansforetak om å bygge opp motstandsdyktighet mot IKT-trusler og forstyrrelser. DORA trer i kraft i EU 17. januar 2025. DORA vil gjelde som norsk lov gjennom ny lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren. Det forventes at reglene vil tre i kraft i Norge i løpet av Q2 2025. 

DORA gjelder for de fleste finansielle foretak, med noen unntak. Blant annet vil forvaltere av verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond med konsesjon være underlagt reglene, mens registrerte AIF-forvaltere er uttrykkelig unntatt. 

Hovedelementene i DORA: 

• IKT-risikostyring: krav til omfattende prosedyrer for IKT-risikostyring, inkludert regelmessige risikovurderinger og beskyttelsesstrategier for å håndtere potensielle trusler
• Hendelseshåndtering og rapportering: krav om effektive mekanismer for å oppdage, håndtere og rapportere IKT-hendelser til myndighetene
• Testing av IKT-motstandsdyktighet: krav om regelmessige og strenge tester for operasjonell motstandsdyktighet for å vurdere IKT-systemers robusthet
• Styring av tredjeparter: krav til overvåkning og håndtering av risiko knyttet til egne IKT-tjenesteleverandører og tredjepartsavtaler

AIFMD II

Direktiv (EU) 2024/927 (AIFMD II) er basert på en revisjon av AIFMD. Reglene vil gjelde i EU fra 16. april 2026. Finanstilsynet arbeider per nå med forslag til regler som vil gjennomføre direktivet i Norge. 

De viktigste endringene i AIFMD II: 

• Adgang til å yte lån fra AIF
• Utvidelse av virksomhetsområdet for forvaltere
• Mer detaljerte krav til bruk av likviditetsstyringsverktøy
• Nye regler om depotmottakere, og mulighet til å bruke depotmottakere i andre land

I tillegg innføres mer detaljerte regler om utkontraktering, ressurser hos forvalter, informasjon til investorer og rapportering til Finanstilsynet. 

ELTIF 2

EUs reviderte forordning (EU) 2023/606 om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF 2) trådte i kraft i EU i 10. januar 2024. ELTIF 2 vil gjennomføres i Norge ved henvisning, men det er foreløpig uklart når dette skjer.

Formålet med den første ELTIF-forordningen som trådte i kraft i Norge i 2023 var å legge til rette for langsiktige investeringer i samsvar med mål om bærekraftig økonomisk vekst, men interessen for ELTIFer var lavere enn forventet. Den reviderte forordningen innebærer en oppmykning av regelverket for å gjøre ELTIFer mer attraktive. 

De viktigste endringene i ELTIF 2: 

• Større fleksibilitet i hva som er tillatte investeringer
• Mulighet til å opprette ELTIF fond-i-fond
• Det åpnes for at ELTIF kan inngå i master-feeder-strukturer 
• Større fleksibilitet i krav til porteføljesammensetning og diversifisering

I tillegg kommer det endringer knyttet til konsentrasjonsgrenser, plasseringsmuligheter, adgangen til å ta opp lån, innløsning av andeler, distribusjon og markedsføring til ikke-profesjonelle investorer. 

Overgangsreglene vil sikre at ELTIF-er godkjent før ELTIF 2 skal anses å være i samsvar med reglene frem til 2029, og hvis de ikke henter inn mer kapital, vil de anses å være i samsvar også etter dette. Slike ELTIF-er kan også velge å omfattes av ELTIF 2. 

Verdipapirisering

EUs verdipapiriseringsforordning (forordning (EU) 2017/2402) har virket i EU siden 2019. Lovregler som gjennomfører verdipapiriseringsforordningen i norsk rett ble vedtatt 8. april 2021, men har foreløpig ikke trådt i kraft. Vi forventer at reglene vil tre i kraft i Norge i løpet av første halvår 2025.

Verdipapiriseringsforordningen etablerte et nytt generelt regelverk for å fremme bruken av forsvarlig verdipapirisering. Forordningen består av en generell del som gjelder alle typer verdipapirisering og en spesiell del som gjelder en standardisert type verdipapirisering, kalt STS. I 2021 ble forordningen endret ved at det også ble inntatt regler om en standardisert type syntetisk verdipapirisering (verdipapiriseringer der eiendelene beholdes på balansen). Verdipapiriseringsposisjoner som oppfyller kravene til STS-verdipapirisering, har lavere kapitalkrav.

De norske lovreglene vil inkorporere forordningen og for øvrig gjøre nødvendige tilpasninger i norsk rett for at forordningen skal kunne virke etter hensikten. Blant annet gjøres det unntak fra konsesjonsplikt for usteder og samtykkekravet som ellers gjelder fra debitor. 

Når reglene trer i kraft vil verdipapiriseringer kunne bli en ny viktig aktivaklasse i obligasjonsmarkedet. Vi har skrevet et nyhetsbrev om verdipapiriseringsforordningen som er tilgjengelig her: Verdipapirisering kommer til Norge (wr.no)

Investment Firm Review 

Som en del av EUs Investment Firm Review vedtok EU for fem år siden et nytt direktiv (direktiv (EU) 2019/2034) (IFD) og en ny forordning (forordning (EU) 2019/2033) (IFR) om kapital- og virksomhetskrav i verdipapirforetak. Vi forventer at det vil komme et lovforslag med gjennomføring av IFD/IFR i norsk rett i løpet av første halvår 2025.

Når dette regelverket blir gjennomført i norsk rett vil det medføre endringer i verdipapirhandelloven og verdipapirfondloven. Kapitalkravene etter IFD/IFR vil baseres på såkalt K-faktorer, som avhenger av blant annet størrelsen på kundemidler under forvaltning/håndtering, ordrevolum og motpartsrisiko. 

Innføringen av IFD/IFR vil antakelig ikke medføre store endringer for de mindre norske verdipapirforetakene. For de største aktørene (såkalte klasse 2-foretak) kan imidlertid regelverket om K-faktorer medføre høyere kapitalkrav, og dermed en tilpasning av de produktene som tilbys.