Nytt bygningsenergidirektiv er vedtatt av EU-kommisjonen

Bygninger står for rundt 40 % av EUs energiforbruk og mer enn halvparten av EUs gassforbruk, hovedsakelig gjennom oppvarming, kjøling og varmtvann. Over en tredjedel av bygningene i EU er over 50 år gamle, og mesteparten av bygningsmassen er energiineffektiv. Til tross for dette er den gjennomsnittlige årlige energirenoveringsraten svært lav, bare rundt 1 %. 

De siste årene har EU derfor iverksatt flere tiltak for å stimulere bygg- og eiendomsmarkedet slik at investeringene vris mot mer energieffektive bygninger. Blant annet har EU gjennom taksonomiforordningen angitt kriterier for hva som skal anses for å være bærekraftig i relasjon til flere aktiviteter knyttet til bygg og eiendom. 

EUs nye bygningsenergidirektiv stiller krav til medlemslandene som skal bidra til (ytterligere) reduksjon av utslipp og energiforbruk i bygninger i EU-land. Direktivet stiller krav til at medlemslandene lager en handlingsplan for rehabilitering egen bygningsmasse med null utslipp innen 2050, og med delmål for 2030 og 2040. I denne sammenheng vil landene måtte lage oversikter over den nasjonale bygningsmassen og dens energiytelse, over gjeldende og planlagte virkemidler for å nå målene, og over finansieringsinstrumenter som trengs for å gjennomføre planen. 

En sentral og helt nødvendig forutsetning for gjennomføringen av renovasjonsmålene er at medlemsstatene pålegges å subsidiere ombyggingen ved å etablere ordninger for blant annet rådgivning, lån til energieffektiv bygningsrehabilitering og andre finansielle virkemidler.

Hovedlinjene i nytt bygningsdirektiv

Nybygg 

• Krav: Offentlig eide nybygg skal være nulluslippsbygg innen 2028. Alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030.
• Unntak: Kan gjøres unntak for bygg hvor byggesøknad ble innsendt før fristene.

Eksisterende bygg

• Krav: Iverksettelse av nødvendige tiltak for å sikre at bygninger som gjennomgår «større rehabilitering» oppgraderes på en slik måte at den delen som renoveres oppfyller minstekrav til energiytelse som medlemslandet har fastsatt. 

Næringsbygg 

• Krav: Renovasjon av de 16 % dårligst presterende byggene innen 2030, og de 26 % dårligst presterende byggene innen 2033. 
• Hvordan: Medlemslandene skal kategorisere næringsbyggene ut ifra energiprestasjon, og basert på denne kategoriseringen renovere de dårligst presterende byggene først. Dokumentasjon på oppfyllelse skjer hovedsakelig ved energiattest
• Unntak: Medlemslandene kan velge å gjøre unntak for enkelte typer nærings- og boligbygg, blant annet landbruks- og kulturminnebygninger, fritidsboliger, religiøse bygg, bygninger som er beskyttet for sin spesielle arkitektoniske eller historiske verdi og midlertidige bygninger. 

Boligbygg

• Krav: Reduksjon av primærenergibruket til hele bygningsmassen med 16 % innen 2030, og 20-22 % innen 2035 (sammenliknet med 2020-nivå)
• Hvordan: I utgangspunktet opp til medlemslandet, men minst  55 % av energireduksjonen skal oppnås ved renovering av de 43 % av boligbyggene med lavest energieffektivitet.

Bruk av solceller

• Krav: Sikre etablering av egnede solenergianlegg (dersom det er teknisk egnet og økonomisk og funksjonelt gjennomførbart) gjennom gradvis innfasing fra 2026 til 2030  – først på nye næringsbygg og offentlige bygg, så på eksisterende næringsbygg og offentlige bygg (de største først), deretter på nye boligbygg og parkeringsanlegg nær boligbygg. 

Hvordan gjennomføres direktivet i Norge?

Det nylig vedtatte direktivet er ment å erstatte bygningsenergidirektivet fra 2010 (og endringen i 2018 som ikke er innlemmet i EØS-avtalen). I lys av at bygningsenergidirektivet fra 2010 ble innlemmet i EØS-avtalen med flere tilpasninger først i april 2022 – og gjennomført i februar 2024 – er det imidlertid ikke sikkert når og hvordan direktivet vil implementeres i Norge. 

På spørsmål i januar 2024 om hva som er regjeringens tidsplan for gjennomføring av EUs nye bygningsenergidirektiv, og hva anslåtte kostnader vil være ved innføring i Norge, svarte energiministeren at direktivets EØS-relevans og eventuelle behov for norske tilpasninger vil vurderes, og at det er for tidlig å si noe om kostnadene av en eventuell innføring av det nye bygningsenergidirektivet i Norge. Energiministeren påpekte samtidig at erfaringene fra 2010-direktivet er at det er mulig å oppnå EØS-tilpasninger til kravene i direktivet. 

EU sendte i mars et brev hvor det ble lagt press på Norge for å ta tak i etterslepet i innføringen av EØS-relevant regelverk. Dette viser at EU følger med på Norges gjennomføringen av EØS avtalen og konsekvensene av etterslepene for konkurransevilkårene. 

Betydning for den norske bygg – og eiendomsbransjen

Selv om direktivet er endret på flere viktige punkter sammenliknet med det opprinnelige forslaget, oppstiller direktivet nokså strenge krav til medlemsstatene og hva som må gjøres inn mot 2030, og deretter mot 2050. Dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen vil det derfor, selv med enkelte tilpasninger, få stor betydning for bygg- og eiendomsbransjen og norske boligeiere. 

Direktivet vil blant annet kunne påvirke prisingen i eiendomsmarkedet ettersom krav til energieffektivisering kan medføre betydelige økonomiske kostnader. Samtidig påpekes det i Utredningen om Norges forhold til EØS-avtalen (NOU 2024:7) at det kan «redusere andre «kostnader», som nedbygging av natur og politiske konflikter rundt ny kraftutbygging». Sistnevnte vil være risikofaktorer som vil få økt betydning og oppmerksomhet av både banker, investorer og myndigheter fremover, da natur og arealer vil være en knapphetsressurs. Dette vil igjen øke kravet til energieffektivisering for andre aktiviteter, herunder for bygningsmassen.