Hopp til hovedinnholdet

Statsbudsjettet for 2022

11.10.2021

Statsbudsjettet for 2022 er lagt frem av den avtroppende Solberg regjeringen. I dette nyhetsbrevet vil vi kort omtale de viktigste forslagene. En del av forslagene er som forventet basert på tidligere omtale, men noen er nye.

Lesetid 7 minutter

Det gjenstår å se hva den nye regjeringen vil gjøre med disse forslagene, og hva som eventuelt kommer i tillegg. Generelt vil vi anta at de ikke vil rekke å gjøre de store grepene med en gang, men at det kan komme visse justeringer i en tilleggsproposisjon.

Opsjoner i oppstartselskaper

Regjeringen sendte tidligere i år ut høringsforslag om gunstigere regler for skattlegging av ansatteopsjoner i oppstartsselskaper. Høringen er gjennomført, og forslaget videreføres nå stort sett uten endringer. I korte trekk innebærer forslaget at ansatte kan motta og utøve opsjoner uten å utløse skatt. Eventuell skatt vil først komme ved senere salg av aksjene, og gevinsten vil da skattlegges som aksjegevinst, og ikke som lønn.

Flere vilkår må være oppfylte for at man skal kvalifisere for denne ordningen, deriblant (a) krav til maks 50 årsverk, (b) både driftsinntekter og balansesum foregående år må være mindre enn NOK 80 millioner, (c) selskapet må maks være ti år gammelt, (d) aktuelle ansatte må jobbe minst 25 timer ukentlig i snitt, eie aksjene personlig og maksimalt kontrollere fem prosent av aksjene i selskapet på tildelingstidspunktet, (e) innløsningskursen må være minst lik aksjenes markedsverdi ved tildeling og opsjonene kan tidligst innløses etter tre år og senest ti år etter tildeling, (f) selskapet kan maksimalt tildele opsjoner med underliggende aksjer verdt kr 60 millioner ved tildelingstidspunktet, og grensen er kr 3 millioner for den enkelte ansatte, (g) enkelte næringer kan ikke benytte ordningen (deriblant stål- og kullprodusenter, selskaper hovedsakelig involvert i passiv kapitalforvaltning, bank, forsikring, mv.), og (h) ordningen avgrenses mot selskaper der offentlige organer/selskaper kontrollerer 25 prosent eller mer av kapital/stemmer.

Regjeringen foreslår overgangsregler for dagens (svært snevre) ordning for oppstartsselskaper som skal gjelde fra 12. oktober 2021, mens den nye ordningen planlegges å gjelde fra og med inntektsåret 2022. Ordningen anses som statsstøtte, og må derfor godkjennes av ESA.

Regjeringen uttaler for øvrig at man vil vurdere endringer i de alminnelige reglene for opsjoner i ansettelsesforhold slik at den andel av gevinsten på slike opsjoner som reelt er avkastning på investert kapital kan skattlegges som aksjegevinst. og ikke som lønn, slik situasjonen er i dag.

Skattefri aksjerabatt for ansatte

Selskaper kan per i dag la ansatte erverve aksjer i arbeidsgiver med skattefri aksjerabatt på 25 %, begrenset til kr 7.500 i rabatt per år. Ordningen må gjelde generelt for ansatte, men med mulighet for å differensiere noe basert på ansiennitet, lønnsnivå, mv. Regjeringen foreslår nå at aksjerabatten økes til 30 %, men med videreføring av den øvre beløpsgrensen per år.

Formuesskatt – verdsettelsesregler

I 2017 ble en egen og lavere verdsettelse av arbeidende kapital innført. Den lavere verdsettelsen gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld. For 2021 verdsettes arbeidende kapital til 55 % av formuesskattegrunnlaget. Regjeringen foreslår å redusere formuesverdien ytterligere til 50 % fra 2022.

Primærboliger, verdsettes etter dagens regler til 25 % av en beregnet omsetningsverdi. Det foreslås å øke verdsettelsen av primærboliger til 50 % for den delen av verdien som overstiger NOK 15 millioner. Forslaget er ment å redusere insentivene til å spare i dyre boliger fremfor i næringsvirksomhet. Videre foreslås det å øke formuesverdien av sekundærboliger til 95 % av dokumentert eller beregnet omsetningsverdi.

Formuesverdien av fritidsboliger skal maksimalt utgjøre 30 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Formuesverdiene av fritidsboliger ble sist justert fra 2013 til 2014. Formuesverdiene ble da oppjustert med 10 % Manglende justeringer siden har gitt et betydelig etterslep i de skattemessige formuesverdiene av fritidsboliger sammenlignet med de senere års utvikling i omsetningsverdier. På denne bakgrunn foreslås det at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 10 % fra 2021 til 2022.

Det foreslås å øke bunnfradraget fra 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektefeller) til 1,6 mill. kroner (3,2 mill. kroner for ektefeller). Formuesskattesatsen på 0,85 % videreføres.

Konsernbidrag til utenlandske datterselskap

Konsernbidragsreglene gjelder som hovedregel bare mellom selskap som er hjemmehørende i Norge. I en rådgivende uttalelse fra 2017 kom EFTA-domstolen til at begrensningen til selskap som er hjemmehørende i Norge, går for langt i tilfeller der et konsernbidrag til et utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS, dekker et «endelig tap» i datterselskapet. Høyesterett la i Yara-dommen, avsagt 28. januar 2019 , EFTA-domstolens uttalelse til grunn. Høyesterett kom til at det i de norske konsernbidragsreglene må innfortolkes en fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS, når konsernbidraget dekker et «endelig tap» i datterselskapet. For å sikre at reglene om konsernbidrag er i tråd med EØS-retten, foreslås det å lovfeste en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap.

Underskuddet hos datterselskapet skal anses endelig når følgende vilkår er oppfylt:

  • Det er ikke, har ikke vært, og kan ikke bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den staten datterselskapet er hjemmehørende
  • Grunnen til at underskuddet ikke kan fradras av datterselskapet, er en annen enn at det mangler en rettslig mulighet til dette, eller at muligheten til å fradra underskuddet er tidsmessig begrenset.
  • Virksomheten i datterselskapet er opphørt, og det er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet umiddelbart etter utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for.
  • Datterselskapet er likvidert innen utgangen av året etter det inntektsåret konsernbidraget ytes for.


Forslaget innebærer at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et "endelig underskudd" i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. Det foreslås også særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget.

Grunnrenteskatt

I statsbudsjettet for 2021 ble grunnrenteskatten for vannkraft lagt om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring for nye investeringer. Kontantstrømskatten ilegges sammen med ordinær selskapsskatt. Som følge av omleggingen til kontantstrømskatt er det behov for tilpasninger for å sørge for at skattene virker godt sammen og at kontantstrømskatten virker nøytralt.

Det finnes i hovedsak to løsninger på dette. En kan koble skattene sammen og beregne dem sekvensielt. Det innebærer at den ene skatten beregnes først og blir fradragsberettiget i grunnlaget for den andre (sekvensiell modell). Alternativt kan en beholde to parallelle skatter som i dag, og gjøre en tilpasning i kontantstrømskatten (parallell modell). Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet og foreslår at selskapsskatten fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten, det vil si at skattene fastsettes sekvensielt.

Når grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Det foreslås derfor at grunnrenteskattesatsen teknisk oppjusteres fra 37 % til 47,4 % for å videreføre samme effektive marginalskatt på 59 %. Forslaget trer i kraft fra og med inntektsåret 2021.

Avgift på landbasert vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per kWh. Vindkraftverk betaler i dag vanlig skatt på sitt alminnelige overskudd, og har ingen særbeskatning slik andre sektorer har. I tillegg ilegges det eiendomsskatt i en rekke av vertskommunene. Avgiften foreslås innført for å sikre økte inntekter til vertskommunene for vindkraftverk, samtidig som investeringene ikke begrenses.

Avgiften foreslås å omfatte konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og skal pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk. Det foreslås at dette utformes som en særavgift, og forutsatt at avgiften kan tre i kraft i løpet av 2022, skal den første gang innbetales i 2023. Siden avgiften kun gjelder landbaserte vindkraftverk kan den reise EØS-rettslige spørsmål om offentlig støtte som skal avklares med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før avgiften trer i kraft. Avgiften vil derfor ikke tre i kraft før dette er avklart.

Avgiften var i høringen foreslått som enten en produksjonsmodell eller en effektmodell. Etter innspillene i høringen er det konkludert med at en produksjonsmodell er å foretrekke, slik at beregningen baseres på produsert kWh.

Avgift på biler

Elbiler står for over 60 % av nybilsalget i Norge – noe som i stor grad skyldes avgiftssystemets innretning. Denne innretningen foreslås videreført, men slik at inntektene til staten ikke faller like kraftig, samtidig som incentivene til å kjøpe elbiler styrkes ytterligere. Konkret foreslår regjeringen å øke satsene i co2-komponenten i engangsavgiften for personbiler og å stramme inn særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften. Videre foreslås det å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften. Fritaket for merverdiavgift på elbiler foreslås imidlertid videreført.

Elavgift

Det foreslås å redusere elavgift-satsen med 1,5 øre. I tillegg foreslås det å innføre et nytt fritak for forbruk av egenprodusert fornybar kraft. Dette er særlig rettet mot husholdninger og næringsdrivendes produksjon av kraft i solceller.

Endringer i søksmålsreglene

Det foreslås flere endringer i reglene for søksmål i skatte- og avgiftssaker. For det første foreslås det at det ikke skal være søksmålsadgang i saker der det ikke er klageadgang. Dette vil gjelde beslutninger om å ikke ta opp en sak og beslutninger om å ikke avgi en bindende forhåndsuttalelse. Videre foreslås det at alle søksmål etter skatteforvaltningsloven skal ha en felles søksmålsfrist på seks måneder. Endelig foreslås det at i saker hvor en klage avvises, så skal søksmålsfristen løpe fra avvisningsvedtaket ble sendt, og ikke da det første vedtaket ble sendt. Dette vil særlig være aktuelt dersom avvisningen kommer senere enn seks måneder etter at vedtaket ble sendt.

Mulig innføring av mva på skadeforsikring

Finanssektoren, inkludert forsikring, er generelt unntatt fra merverdiavgift. Bakgrunnen for dette er at det er vanskelig å fastsette grunnlaget for avgiften. Det er i stedet innført finansskatt for en del av foretakene i denne sektoren, som innebærer en økt arbeidsgiveravgift og økt selskapsskattesats. Det har tidligere vært uttalt at skadeforsikring kan være egnet for merverdiavgift, og det pågår fortsatt en utredning av dette. En problemstilling er hvilke typer skadeforsikring som skal omfattes. Det nevnes blant annet at forsikringer med internasjonale forgreninger vil være komplisert å ilegge merverdiavgift – typisk sjøforsikring. Videre må det vurderes hva som er grunnlaget for merverdiavgiften, samt hvordan grensekryssende forsikringsvirksomhet skal behandles.

Forfattere
Profile image of Anders Myklebust
Anders Myklebust
Partner
E-post amy@wr.no
Profile image of Are Zachariassen
Are Zachariassen
Partner
E-post aza@wr.no
Profile image of Daniel Nygaard Nyberg
Daniel Nygaard Nyberg
Partner | Head of Asset Management
E-post dnn@wr.no

Abonner på nyhetsbrev og invitasjoner